Hvordan står det til med hjertet ditt?

Den ultimate testen for å finne ut av det står i Matteus 12,34: “det hjertet er fullt av, det sier munnen”. Hvis det som kommer ut av munnen er negativitet, sammenlikning, baksnakking og sjalusi, vet man at det er noe som skurrer. 

Dette fikk jeg oppleve selv i fjor høst. Jeg lot de negative tankene ta overhånd og merket at negativiteten også begynte å komme ut av munnen. Jeg likte ikke den personen jeg ble. Da innså jeg at jeg måtte ta et oppgjør med tankene mine.

I Filipperne 4, 4-5 sier Paulus: 

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men legg alt dere har på hjertet framfor Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Her sier Paulus til filipperne at de skal glede seg i Herren hele tiden. Gleden skulle faktisk være så stor at folk rundt kunne merke det. De skulle ikke bekymre seg, og de skulle takke Gud. 

Jeg vet ikke med deg, men jeg synes denne oppfordringen kan virke litt usannsynlig. For hvem går vel rundt og er glade hele tiden? 

Sannheten er at verset ovenfor er oppskriften på hvordan ta vare på hjertene våre. Det står at hvis vi gjør disse tingene “skal Guds fred, som overgår all forstand, bevare våre hjerter og tanker”. Guds fred er det som skal bevare hjertene våre. 

Les også: Kan man alltid være glad? (Jarle Solheim)

Jeg tror ikke at tankelivet vårt er like ukontrollerbart som været og vinden. Å glede seg i Herren er et valg. Å kaste sine bekymringer på Gud er et valg. Å takke Gud er et valg, og å legge ting fram for ham i bønn er også et valg. Det handler ikke nødvendigvis om å føle glede, men å velge glede. Så kommer følelsene gjerne som en respons i ettertid. 

I 2 Kor 10, 3-6 sier Paulus:

For vel går vi fram på menneskelig vis, men vi kjemper ikke med menneskelige midler. Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Det er altså mulig å ta tanker til fange. Han har gitt oss et ansvar i å styre tankene våre og forvalte hjertets jordsmonn. Et ordtak sier at du ikke kan hindre en fugl i å fly over hodet ditt, men du kan nekte den å bygge reir der. Sånn er det med tankene også; det er greit å føle seg nedfor i blant, men det er vårt ansvar å ikke dyrke de negative tankene videre.

Det handler ikke nødvendigvis om å føle glede, men å velge glede.

Til det har Gud gitt oss et våpen, nemlig Guds ord. I Bibelen kan vi lese sannheten om oss selv og om Gud. Der finner vi vår identitet. Vi kan lese at Gud er vår forsørger, Gud er vår klippe og borg, Jesus er vår frelser og vi er rettferdige og rene på grunn av det han gjorde på korset.

Det var dette våpenet jeg endte med å ta i bruk. Jeg bestemte meg for å begynne å tale ut sannheter fra Bibelen og aktivt si til Gud at jeg tar imot hans glede og fred i livet mitt.

Les også: Ordene dine skaper kultur… eller ukultur (Kjartan Ørnes)

I begynnelsen kjente jeg ingen forskjell, men etter noen uker var jeg totalforandret. En dag tok jeg meg i å sitte og le for meg selv i bilen fordi jeg var så glad. Ingen spesifikk grunn, det var bare Guds glede i meg. Det var hans gode gave. Jeg kunne tatt den imot for et år siden, men jeg var passiv og åpnet dermed døra for negativitet.

Jeg tror det er viktig å tale ut Guds ord når man får tankekjør. Ikke bare tenke at «jeg vet jo hva Bibelen sier om dette», men å faktisk si det ut. Gjør noe aktivt i krigføringen! Blir du passiv er du et lett bytte.

Fortsatt kan det være dager hvor jeg kjenner på fristelsen til å tenke negativt. Blir jeg stressa er det ekstra ille. Men jeg tar et valg om å glede meg i Herren hver dag, og det gjør en stor forskjell i det lange løp.

Gjør noe aktivt i krigføringen!

Jeg tror ikke Paulus sa “gled dere alltid i Herren” for å legge en ekstra byrde på filipperne. Det var ikke enda et bud som de måtte følge for å være “gode kristne”. Det var et godt råd og en nøkkel til suksess.

Hva mener jeg med det? Jo, bare tenk selv. Når har du det best? Når du er glad eller når du er trist? Ordspråkene 17, 22 sier: “Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen”. Det er til og med et utsagn vitenskapen kan si seg enig i. At vi kan glede oss i Herren uansett omstendigheter er et privilegium vi har som kristne.

Det er du selv som må ta tankene dine til fange

Jeg bor i Nord-Norge, og på vinteren er det ganske mørkt her oppe. Da jeg var liten pleide mamma alltid å gi meg en skje tran hver morgen. Hun visste jeg trengte D-vitamin, og ettersom sola var borte måtte jeg få det på en annen måte.

Det smakte fælt der og da, men jeg visste det ville gi god effekt over tid, så jeg tok imot og svelget ned. Litt sånn er det med Gud og glede. Til og med når det er skikkelig mørkt, og man ikke har noen ting å glede seg over, kommer Gud og gir deg en liten skje med glede hver morgen.

Guds fred er som gjødsel i hjertets jordsmonn

Han vet at du trenger det. Det gir ikke nødvendigvis umiddelbar effekt, men ta imot det, for med tiden vil du merke forskjell!

Til slutt tror jeg det er viktig å finne noen å snakke med. Noen man kan være brutalt ærlige med, og som kan stå sammen med deg i bønn. Ingen har godt av å gå alene med vanskelige tanker. Likevel er det viktig å vite at ingen kan gjøre jobben for deg. Det er du selv som må ta tankene dine til fange, og det er du som må ta imot gledesgaven fra Gud.

Men fatt mot, for Gud gir deg den styrken du trenger. Som Paulus sier i Filipperne 4,13:

Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk

Vi har håp. Vi har fremtid. Våre navn er skrevet i livets bok. Dersom vi dør kommer vi hjem til pappa i himmelen. Vi har en bok full av løfter om hva Gud vil gjøre i oss og med oss, og vi har en far som lytter til våre bønner. Vi er rettferdige. Vi har en mening med livet.

Alt dette er ting vi kan glede oss over, uansett hva som skjer ellers i livet. Disse tingene var trolig det som gjorde at Paulus og Silas kunne sitte lenket fast i et fangehull og likevel synge lovsang til Gud. De valgte å være glade.

Les også: Ubrukelig for Gud (Sunniva Ørnes)

Vi skal altså forvalte hjertene våre, men det er Guds fred som bevarer dem. Guds fred er som gjødsel i hjertets jordsmonn, så det som får gro der er glede, forsoning og positivitet. Så må vi bare passe på å leve i den freden. Og det hjertet er fullt av, det vil komme ut av munnen. Så da spør jeg deg igjen; hvordan står det til med hjertet ditt?