Hvorfor er det rett å tilbe Gud?

Stor er Herren og verdig lov og pris i vår Guds by, på hans hellige fjell. (Sal 48,2)

Jeg vil velsigne Herren til alle tider, alltid lovsynge ham med min munn. Pris Herren sammen med meg, la oss ære hans navn. (Sal 34,2.4)

Halleluja! Det er godt å spille for vår Gud, det er herlig, det er rett å synge lovsang. (Sal 147,1)

Far søker tilbedere

I Johannesevangeliet sa Jesus: Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. (Joh 4,23)

Har du lest? Se mulighetene småbarnsfasen gir (Marte Kjøllesdal)

Gud ønsker altså tilbedere. Noen kritikere innvender at dette er et uttrykk for selvopptatthet og narsissisme fra Guds side. Er Herren narsissistisk? Hvorfor er det rett å lovprise ham?

Sannhet

Nei, Gud er selvsagt ikke narsissistisk. Vi tilber Far «i sannhet». Det er sannheten om Gud som gjør at det er rett og godt å lovprise ham. 

Det er naturlig for oss mennesker å være tilbedere. Vi snakker om de ting som gjør inntrykk på oss. Dersom du ser et fantastisk nordlys, vil du sannsynligvis fortelle vennene dine om det. Fordi nordlyset er noe du har erfart. Selv om opplevelsen er subjektiv for deg, setter du ord på noe virkelig og som gjorde inntrykk på deg. 

Når vi ser Herren møter vi objektiv virkelighet.

Når vi ser Herren møter vi objektiv virkelighet. Slik Ånden åpenbarer Gud, er han fullkommen. Vi forstår han som selve målestokken for godhet, hellighet og rettferdighet. Både hans vesen og hans gjerninger er perfekte. 

Og dette er ikke bare min subjektive opplevelse, men objektiv sannhet. Og den naturlige og rette responsen er å sette ord på det vi ser, akkurat som mennesker setter ord på andre opplevelser som gjør inntrykk på dem. 

Les også: Lovsang under alle omstendigheter (Bård Gulbrandsen)

Alle mennesker er altså skapt med en iboende tilbøyelighet til tilbedelse. Spørsmålet er hva vi tilber, Skaperen eller det skapte (Rom 1,25).

Skaperen

Det er ikke rett av oss å søke lovprisning og tilbedelse av oss selv. Vi er skapte vesener, alt vi er og har, har vi fått av Gud. Gud er derimot i en egen kategori. Han er Skaperen som har gitt eksistens til alt, og som holder alt oppe. Alle som lever skylder ham alt. 

For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. (Apg 17,28)

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far (Jak 1,17)

Han (…) bærer alt ved sitt mektige ord (Hebr 1,3)

Det er meningen at det skapte tilber sin Skaper. Salme 100 oppfordrer til jubel og glede, takkesang og lovsang. En av grunnene som oppgis for dette er: «Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, vi er hans» (Sal 100,3). Denne begrunnelsen kan vi se gjennom hele Salmenes bok.

Det samme poenget understrekes i den lovsangen som utspiller seg i himmelen. Der roper de tjuefire eldste: 

Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg. (Åp 4,11)

Tilbedelse er et uttrykk for kjærlighet

Sanne tilbedere tilber i sannhet, altså Gud ut fra hvem Gud er. Men Jesus sier at de også tilber i ånd. Å tilbe i ånd er å tilbe med en oppriktig verdsettelse av Gud – at vi priser Gud over alt annet. Vi kan kalle det hjertets respons til den objektive kunnskapen, at vi i våre hjerter elsker Gud. 

Den lovprisningen Gud vil ha er verken formell, kjølig eller distansert.

Som en god Far kaller Gud oss inn i en relasjon som ligner den samme trofaste kjærligheten foreldre har til sine barn. Han elsket oss først, og han setter oss i stand til å elske ved å fylle hjertene våre med sin kjærlighet (Rom 5,5). 

Den lovprisningen Gud vil ha er verken formell, kjølig eller distansert. Jesus kritiserte fariseerne og de skriftlærde for å være opptatt av de ytre sidene av tilbedelsen: «Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg» (Matt 15,8). Selv om de var skriftlærde, hadde de misforstått kjernen i Skriftene: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.» (Matt 22,37). 

Gud er kjærlighet og han vil ha hjertene våre. Sann lovsang og tilbedelse springer ut fra hjerter som elsker Gud. Det er en lengsel i hjertene våre etter Herren, en utilfredshet bare Herren kan innfri. David sier det slik:

En ting ber jeg Herren om, dette ønsker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel. (Sal 27,4)

Framfor alt annet lengtet David etter å få bo i Guds nærvær, og å få se ham i all hans herlighet.

Det er en lengsel i hjertene våre etter Herren, en utilfredshet bare Herren kan innfri

Lik ham vi tilber

Når vi ser Herren herlighet på denne måten, blir vi gradvis forvandlet til å bli lik ham. Guds mål med oss er å gjøre oss lik Jesus:

Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er. (1 Joh 3,2)

Denne prosessen starter ikke først i den kommende tid; den har allerede begynt. Johannes sier i vers 3 at enhver som har dette håpet om å bli lik Jesus, allerede nå renser seg. En del av denne transformasjonsprosessen er tilbedelse og lovprisning. Vi blir lik det vi tilber, på godt og ondt:

Gudebildene deres er av sølv og gull, menneskehender har laget dem. De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se. De har ører, men kan ikke høre, de har nese, men kan ikke lukte. De har hender, men kan ikke føle, de har føtter, men kan ikke gå, de har ikke lyd i strupen. Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem. (Sal 115,4-8)

Det du fester blikket på i beundring vil forme deg! Tilber du avguder blir du som dem! Dette er måten Gud har skapt oss på, og målet er å forme oss i Jesu bilde:

Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd. (2 Kor 3,18).

Det er altså tre grunner til å tilbe Gud: 

• Sannheten om hvem Gud er
• Kjærligheten til Gud i våre hjerter 
• Forvandlingen som skjer når vi tilber

La meg avslutte med oppfordringen i det aller siste verset i Salmene:

Alt som har ånde skal love Herren! Halleluja! (Sal 150,6)

Lytt til Bibelkvarteret: Historien bak Kristi himmelfartsdag (Arne Olav Røe)