La oss si at Jesus faktisk sto opp fra grava. Hvilken forskjell utgjør det isåfall?
I første del av denne serien om Jesu oppstandelse argumenterte jeg for at Jesus sto opp fra de døde den tredje dagen.
En varslet hendelse
For disiplene var ikke Jesu oppstandelse et hvilket som helst mirakel. Dette var en varslet hendelse, både fra Jesus selv og i Det gamle testamentet (GT), med grensesprengende konsekvenser det er vanskelig for oss å begripe. Jesus selv varslet disiplene flere ganger om at han skulle stå opp den tredje dag, selv om de ikke forsto hva han mente (Matt 16,21; 17,22-23; 20,18-19; 27,64; Luk 9,22; 18,31-34; 24,7-8).
Les første del: Sto Jesus opp fra grava? (Arne Olav Røe)
Allerede i GT antydes oppstandelse etter tre dager. I Første Samuelsbok lovpriser Hanna Gud for at han fører opp igjen fra dødsriket (1 Sam 2,6), og Daniel nevner også dette (Dan 12,1-2). I Hosea nevnes en profeti om at Gud vil reise oss opp den tredje dagen (Hos 6,2).
Dette gir framtidshåp og motiverer oss til omvendelse og tro.
Når Peter forkynte på pinsedag i Jerusalem, siterte han David: “du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse” (Sal 16,10; Apg 2,27). Ifølge Peter handlet ikke dette om David selv, men at David så inn i framtiden om at Messias skulle stå opp (Apg 2,31). Det samme poenget nevnes av Paulus i talen i Antiokia (Apg 13,34-37).
Hvem var denne Messias jødene ventet på?
For å forstå dette må vi spole 1000 år tilbake fra Jesu tid – til den store kong David. Han fikk et profetisk løfte fra Gud om at hans dynasti og kongedømme skulle stå fast til evig tid (2 Sam 7,1-17). Davids etterkommere var konger i Juda i flere generasjoner. Som konger ble de salvet med olje for å markere det guddommelige ved deres kongedømme, og var på en måte messianske, siden Messias betyr Den salvede. Dette kongedynastiet varte helt til kong Sidkia og jødene ble bortført til Babylon i år 587 f.Kr.
Les også: Jesus er prototypen (Christian Ekrem)
Men selv om dette kongedynastiet falt, fikk profetene se glimt av en større plan med løftet til David om et evig kongedømme:
- Jesaja profeterte om en fredsfyrste (Jes 9,2-7).
- Jeremia profeterte om en rettferdig konge fra Davids slekt (Jer 23,5-6).
- Mika profeterte om en konge som skulle komme fra Betlehem (Mik 5,1-4).
- David skrev selv flere profetiske salmer om en idealkonge (Sal 2 + 72 + 110).
Jesus er den universelle Messias verden har ventet på.
Dette og andre profetier (spesielt i Jesaja) skapte en sterk forventning blant jødene på Jesu tid. Det skulle komme en Messias – en frelserkonge for å befri Israel. Mens jødene håpet på en politisk og militær leder som skulle befri dem fra romerne, kom Jesus med et helt annet budskap: At Skriftene ga et frampek om en universell konge som skal etablere et grensesprengende rike. Som forener himmel og jord, jøder og hedninger, og som setter menneskene fri fra det aller mest grunnleggende problemet i menneskeheten: synd, død og ondskap. Det var denne tydelige forankringen i de profetiske løftene som gjorde at flere skriftlærde, som for eksempel Paulus, ble overbevist om at Jesus fra Nasaret var den Messias jødene ventet på.
Les eller lytt til: Cappuccino og oppstandelse – en annerledes påskefortelling (Børge Bentsen)
Messias kom for å opprette Guds rike
Hele Jesu liv og forkynnelse handlet om Guds rike, riket hvor Messias er konge. Men det er et annerledes rike enn verdens riker. Johannes Døperens disiplers spørsmål til Jesus illustrerer dette:
“Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?” Jesus svarte dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. (Matt 11,3-5)
Oppstandelsen var selve hovedbeviset på at dette nye Messiasriket er under etablering, og som gir oppstandelsen en kosmisk betydning. Gud åpenbarer gjennom denne hendelsen at Jesus er den universelle Messias verden har ventet på. Han er Davids Sønn, Frelser og Herre for alle mennesker, og at vi alle skal stå opp igjen slik Jesus gjorde. Det er dette som gir framtidshåp og motiverer oss til omvendelse og tro, 2000 år etter det som for alltid forandret verden, og som vil fortsette å forandre den.
