Hvorfor faste? | Med Rune Ørnes

Gud er ikke avhengig av vår styrke og makt for å gjøre sitt navn stort. Tvert imot, det Bibelen sier om faste viser at det stikk motsatte er tilfelle.

Rune Ørnes underviser og deler erfaringer med faste i denne episoden av Bibelkvarteret.

Har du prøvd å faste noen gang? Jeg vet at mange kristne kunne tenkt seg å prøve. Men usikkerhet og frykt for sultfølelse og slapphet setter gjerne en stopper for det. Jeg var 30 år gammel første gang jeg bestemte meg for å faste, og da følte jeg meg fryktelig usikker. Kunne det virkelig være mulig å gå flere dager uten å spise? Ville ikke dager uten fast føde svekke meg og gjøre meg sårbar for sykdommer?

Så leste en god bok om temaet og lærte til min store overraskelse at fasting faktisk til og med kunne være svært bra for kroppen. Jeg satte en dato for oppstart og sammen med noen kristne venner gikk vi i gang. Jeg hadde bestemt meg for seks dager og fullførte det helt fint. Det at jeg ikke drakk kaffe førte til et par tøffe runder med oppkast, men ellers gikk det mye bedre enn forventet. På den tiden jobbet jeg som lærer, og klarte til og med å gjennomføre arbeidet som vanlig. Det ble en opplevelse av være Herre i eget liv. Jeg kunne faktisk styre kroppens behov, med et større mål for øye.

Men hva er da målet med faste? Det må jo være en årsak til at man frivillig tar på seg den lidelsen som fasten medfører.

Faste i Bibelen

Faste er et begrep vi finner gjennom hele Bibelen. Vi kan lese om Moses og Elia, som fastet 40 dager. I 3. Mosebok 16,29 finner vi en felles fastedag for jødene, den store forsoningsdagen, da ypperstepresten bekjente folkets synder. Så ble det lyst ut faste i forskjellige situasjoner, altså som en oppfordring og forventning om at alle skulle delta. Det kunne være i forbindelse med at folket vendte om fra sine synder, eller når de trengte spesiell hjelp eller beskyttelse. Under eksilet i Babylon fastet jødene faktisk fire ganger i året.

I Det nye testamentet ser vi hvordan Jesus fastet 40 dager i ødemarken. Vi finner også at faste var en vanlig praksis blant de religiøse lederne. Fariseerne fastet to ganger i uken. Profeten Anna tjente Gud i bønn og faste i tempelet, en tjeneste som førte til at hun fikk se Jesus som en liten baby og umiddelbart begynte å fortelle folk om han. Vi kan også se at de første kristne fastet. Paulus skriver om at han ofte var fastende og i Apg. 13 ser vi at misjonærer ble sendt ut og eldste ble innsatt etter bønn og faste. Også må vi ikke glemme at Jesus selv underviste om faste. Da startet han med ordene; “når dere faster”, ikke “hvis dere faster”.

Vi kan altså med stor sikkerhet si at faste er en naturlig del av det Jesus og apostlene praktiserte. På lik linje med bønn og nattverd, kan vi si at faste først og fremst har en åndelig betydning. Det er kanskje ikke så lett å se den logiske årsaken til handlingen, men vi forstår at Gud står bak det. Her vil jeg prøve å gi deg noen tanker som virkelig viser deg velsignelsen og gevinsten av faste!

Ydmykhet

De bibelske tekstene viser oss at faste er sterkt knytt opp til ydmykhet. Mennesker som erkjenner sine synder, feiltrinn eller sin tilkortkommenhet. De uttrykker sorg over egen eller landets tilstand og demonstrerer ydmykheten ved innvielse i faste. Det er lett å huske kong Davids reaksjon når konsekvensen av hans synd gjorde at hans første sønn med Batseba lå for døden. Kong David fastet og ba, for om mulig å berge livet til sønnen. Slik kan vi finne mange eksempler i Bibelen på at faste uttrykker ydmykhet. Dette betyr at fasten kan være et redskap for deg, dersom du kjenner at du trenger en ny start. Ting ble ikke slik du ønsket, og du ønsker å innvie deg til Jesus på ny for et liv i hans tjeneste.

Åndelig tyngde

Har du sett reklamen fra BI der budskapet er: “Ikke bli en lettvekter”? Her ser vi mennesker som får avanserte analytiske spørsmål, men før de får sagt et ord blåses de bort av enkle ting som et vindpust, en air conditioner, en håndtørker og et nys. Budskapet er klart: “Kom til oss å få faglig tyngde”. Faste gir deg ikke nødvendigvis teologisk tyngde som apologetiske argumenter, innsikt i treenighetslæren eller full oversikt over kirkehistorien, men den gir deg en annen tyngde. Tyngden av intimitet. Tyngden av Guds nærvær. Tyngden av Guds kraft. En tyngde som bare kan vinnes ved den forsakelsen og personlige innvielsen for Gud som en faste innebærer. En tyngden som på ingen måte er lettkjøpt. Det koster virkelig, men gevinsten er så utrolig mye større.

Disiplene følte seg nok som noen lettvektere da de kom til Jesus med den månesyke gutten. En demonplaget gutt som verken kunne snakke eller høre. Faren hadde ført han til disiplene, men de kunne ikke drive demonen ut. Etter at Jesus satte gutten fri, kom disiplene til Jesus og spurte hvorfor de ikke hadde klart det. Jesus svarte: “Dette slaget er bare mulig å drive ut ved bønn og faste”.

Hvem er i førersetet?

Personlig har jeg alltid hatt en sterk apetitt. Jeg har stilt opp til alle måltider og sørget for å gå fra bordet god og mett. Sulten er en sterk drivkraft i meg, det må jeg innrømme. På denne måten kan det biologiske faktisk diktere meg. Fastingen setter derimot det åndelige over det biologiske. Sulten etter Gud, hans rike og hans kraft prioriteres høyere enn mine fysiske behov og det hjelper meg å la ånden komme i førersetet. En av åndens frukter er selvkontroll og ved faste blir en i stand til bli Herre over kroppens behov. Du kontrollerer, i stedet for at du kontrolleres. Det er som om du tar din åndelige “kropp” på treningssenter og du istandsettes til tjeneste.

Storrengjøring

Kroppen vår renses ved faste. I løpet av de to første ukene i en faste foregår det en fysisk renselse som er svært bra for oss. Sykdommer kan helbredes bare ved å avstå fra mat i opptil 30 dager, men fasting er også en renselse for vår sjel. Galaterbrevet, kapittel 5 forteller oss om Åndens frukt og kjøttets frukt. Dersom vi er ærlige med oss selv, så vet vi at vi ofte bærer både god og dårlig frukt. Vi har gjerne både gode og dårlige vaner, prioriteringer og holdninger.

Ved faste tillater vi Kristus å rense oss på en spesiell måte. Vi innvier oss for Han og framfor Guds ansikt åpenbarer han realitetene i våre ambisjoner, intensjoner og alle våre tanker, ord og gjerninger. I Salmene 36 finner vi følgende setning; “I ditt lys ser vi lys”. Det er som om Herrens lys kommer over livene våre. Vi ser, lytter, reflekterer, ber, vender om og renses.

En gang jeg fastet ble jeg fryktelig uvel den tredje dagen. Jeg drakk et glass vann og la meg på sofaen. Ikke lenge etter måtte jeg løpe til toalettet for å kaste opp. Umiddelbart etterpå talte Den hellige ånd til meg og sa: “Du drakk rent vann, men på grunn av vanen med kaffe som inneholder giftstoffer, ville ikke kroppen din ta imot det rene vannet. Slik er det også med ditt indre menneske. Forurensning gjør at du av og til ikke vil ta imot det rene kildevannet jeg gir deg”. Det ble en formiddag med ransakelse og refleksjon.

Skatten

Fastingen hjelper oss også til å vende blikket fra oss selv. 2 Kor 4 forteller oss om hvordan vi er som sprukne leirkrukker, og at Jesus er skatten som oppbevares på innsiden. Etter å ha tatt en titt på leirkrukkens reelle tilstand, blir det veldig mye mer interessant å se på selve skatten, nemlig Kristus i oss. I vers seks i det samme kapittelet leser vi følgende: “For Gud som sa “Lys skal stråle fram fra mørket”, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.”

Målet er altså at Guds herlighet i Jesus skal skinne sterkere og klarere fra oss. Mine meninger og preferanser, mine planer og ikke minst egoet legges vekk, for nå er det Guds herlighet som er i fokus. Dette hjelper oss til å endre verdisystemet vårt. Kunnskapen og kjennskap til Gud blir viktigst, og på den måten kan en finne tilbake til den første kjærligheten.

Intimitet

Intimiteten til Jesus er helt avgjørende for å kjenne overfloden av Guds kraft. Forkynnelse og gode kristne bøker kan hjelpe deg til å se din sanne identitet, og på den måten kan du leve et godt kristent liv, ja til og med være aktiv i vitnetjeneste og åndens gaver.

Intimiteten gjør imidlertid noe annet. Den drar deg tett til Guds hjerte og gjør at den ånd som er lagt i deg kobles på kilden. Livet aktiveres og renner fram som levende kilder. Du vil erfare det i ekteskapet, i familien, i møte med naboer og venner og du vil se det når du legger hendene på syke eller mennesker som trenger frihet. Denne intimiteten finnes i bønn, men også på en spesiell måte i faste. Kraften kommer ikke fra fasten, men fasten gjør at vi er tett til Han som forløser kraften. Identitet og intimitet trenger å gå hånd i hånd. Vi må vite hvem vi er, men vi må samtidig leve i en frisk, sterk og åpen relasjon til han som skapte oss. Identiteten trenger faktisk å formes ved intimiteten med Herren.

Klargjøring

Jesus fastet førti dager før han startet sin tjeneste, en tjeneste som gav store gjennombrudd og samtidig forfølgelse, motstand og press. Dersom du bærer et kall fra Herren, kan det være lurt av deg å sette av tid til innvielse, bønn og faste. Tiden i innvielse vil istandsette deg til å bære kallet på en god måte med riktige motiver. Du vil også styrkes i ditt indre menneske, slik at du kan være i stand til å stå i prøvelser som vil komme.

Gud vil åpenbare sitt Ord og sin vilje og du vil kjenne deg forfrisket og styrket i Hans nærvær. Rett etter sin faste gikk han inn i synagogen i Nasaret og leste fra Jesaja 61, en tekst som kan regnes som hans programerklæring. Jesu frimodige tale gjorde at han samtidig umiddelbart fikk møte motstand og forfølgelse, da han ble drevet bort fra byen. Men nå var han klar og i Åndens kraft gikk han i gang. Guds rike ble forkynt, syke ble helbredet og åndskrefter måtte vike. De førti dagene i ødemarken gjorde Jesus robust, djerv og utholdende, og gjennom hele tjenesten var han stadig på kne for å hente styrke og åpenbaring. Han lot seg ikke rokke og stod fast helt til slutten, han fullførte sin tjeneste.

Ventetid

Noen kom til Jesus for å spørre om faste. De hadde lagt merke til at disiplene til både døperen Johannes og fariseerne fastet, men så at Jesu disipler ikke gjorde det. Jesus svarte de følgende, og jeg leser fra Markus.2.19:

“Kan vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på den dagen, da skal de faste.”

Etter Jesu himmelfart finner vi at disiplene ved flere anledninger fastet. Brudgommen kommer tilbake, men enda er vi i en ventetid. Faste er å vente på Herren. Bibelen har fantastiske løfter til den som venter på Herren. I Jesaja 40,31 leser vi: “Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.” Faste kan forfriske oss og gi oss nye krefter til å fullføre tjenesten, mens vi venter på at brudgommen skal komme tilbake.

Suppe eller velsignelse

I 1. Mosebok 25 leser vi om brødrene Esau og Jakob. De var tvillinger, men Esau kom først ut av mors liv og hadde derfor førstefødselsretten. De var svært forskjellige, både i utseende og livsstil. En dag var Esau ute på marken for å fange vilt, mens Jakob var hjemme og lagde mat. Da Esau kom hjem var Jakob i gang med å koke suppe. Esau var sliten og svært sulten og bad Jakob om å få suppen hans. Jakob var en luring og svarte: “Først må du selge meg førstefødselsretten din.” Esau svarte: “Jeg holder på å dø, hva skal jeg da med førstefødselsretten?” Så sverget Esau, og solgte retten sin for en bolle med suppe. Han spiste og drakk, han reiste seg og gikk. Bibelen forteller oss at han på den måten viste forakt for førstefødselsretten.

Her ser vi hvordan sulten manipulerte Esau til å gi fra seg store verdier og mektige rettigheter. Faste er som et motstykke til dette. Faste er å avstå fra kroppens skrikende behov, nettopp for å forløse arven i fullt mål. Vi har sett skatten, vi har fått øynene opp for en større verdi og vi er klare til å bære smerte og lidelse en kort stund for en høyere hensikt.

Avslutning

Fasting er ikke en sultestreik, men å avstå fra mat av åndelig grunner. Fasting er å foretrekke velsignelsen, framfor suppebollen. Det evige framfor det midlertidige. Det åndelige framfor det fysiske og det usynlige framfor det synlige. Fasting er ikke å forandre Gud, men å la han forandre oss. Fasting er å vente på Herren og la hans Ånd løfte oss, på hans timing og i hans retning. Fasting er å feste blikket på Jesus, fokusere på hans tanker, hans planer og hans ressurser. Fasting er å sette seg selv til side for et høyere mål og en høyere hensikt, nemlig at Kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal få lyse fram.