Hvorfor i all verden er jorden deilig? | Med Ole Petter Livden

I jula synger vi «Deilig er jorden». Er det naivt av oss å synge denne sangen når vi hører om naturkatastrofer, klimakrise og forfølgelse av våre søsken over hele jorden? Nøkkelen til svaret ligger i en liten detalj i det Matteus skriver om Jesu fødsel.

Om ikke lenge ringes julen inn. Vi samles med familie og venner, vi gir hverandre gaver. Og synger julesanger. En av de mest kjente og kjære er «Deilig er jorden».

Jeg spør meg – hvordan i all verden kan vi si at jorden er deilig?

Mange mennesker i vår del av verden opplever at livet er meningsløst. At ensomheten knuger, depresjonens mørke eller at er et tomt jag. Avisene er proppet med nyheter om klimakrise og naturkatastrofer. Flyktningkrise og nye kriger i Midtøsten. Sykdom og sult. Jorden – som vi sier er så deilig – har nok av problemer.

Bedre blir det ikke om vi ser på hvordan kirken rundt om i verden har det. Første påskedag i år opplevde vi at tre kirker og to vestlige hoteller på Sri Lanka ble sprengt av selvmordsbombere. Over 300 mennesker ble drept. 176 barn mistet en eller begge av foreldrene.

I Colombia opplever kristne at kriminelle bander truer menigheter til å stoppe virksomheten. I India opplever de kristne stadig sterkere press, og i Nord-Korea sitter titusener av kristne i konsentrasjonsleir.

En kollega av meg var nylig nord i Nigeria, der de kristne lever under muslimsk styre. Da han kom hjem, fortalte han hvordan de kristne i denne delen av Nigeria blir regnet som annenklasses mennesker. Hvordan kristne ble nektet legebehandling eller ikke fikk jobb om de har et kristent navn. Om hvordan bevæpnede ekstremister kunne massakrere hele landsbyer med kristne. Om hvordan muslimer som kom til tro på Jesus ble forsøkt drept eller jaget av sin egen familie.

Ser vi ikke at jorden er en katastrofe? Er Bibelen naiv? Er kristne litt dumme? Må man ikke være både blind og litt dum for å kunne si at jorden er deilig?

Vi skal lese et avsnitt fra Matteusevangeliet kapittel 1 som gir oss en slags forklaring. En forklaring som forteller hvordan jorden kan være deilig, samtidig som den er ufullkommen og full av lidelse. Hvordan vi kan, som englene på Betlehemsmarkene, si «Ære være Gud i det høyeste». 

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss. (Matt 1,18-24)

Den gamle profetien

Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten, står det. Matteus refererer til en 700 år gammel profeti fra Jesaja-bokens kapittel 7. På den tiden hvor en ugudelig konge regjerte i Juda, den sørlige delen av det splittede jøderiket.

Kong Ahas er regnet som en av de virkelig dårlige kongene. En konge som på et tidspunkt ofrer sønnen sin til avguden Molok, en av de mange avgudene som judeerne tilba. Syrerkongen og Israels-kongen har slått seg sammen for å ta Juda. Alle er redde. «Da skalv både kongens og folkets hjerte, slik trærne i skogen skjelver for vinden», forteller Jesaja.

I panikk planlegger kong Ahas å alliere seg med assyrerne, som var omtrent som å alliere seg med en klapperslange, for assyrerne var enda mye verre. Og i denne situasjonen blir profeten Jesaja sendt til denne opprørske kongen, for å gi ham Guds perspektiv. For å fortelle hva Gud har tenkt å gjøre.

Og Guds svar er at Han skal sende en mann.

En konge.

Som skal få navnet «Immanuel». Gud med oss.

De fleste steder i verden spør ikke folk om Gud finnes. De vet at han finnes, og de ser på skaperverket som et bevis på at sånn må det være. Det store spørsmålet for de fleste mennesker i verden er hvordan Gud er. Ikke om Gud har skapt verden, men om Gud bryr seg. Om han i det hele tatt følger med, eller om han bare har skapt verden og så dratt sin vei.

Og Guds svar på disse spørsmål er: Vent og se. Jeg vise dere hvem jeg er. Jeg skal la en ung kvinne, en jomfru bli med barn. Og hun skal føde en sønn som skal få navnet Immanuel – Gud med oss.

Det er som om Gud sier til Jesaja: Jeg skal sende dere det beste av det beste. En gave som får alle andre gaver til å se ut som rusk. Det endelige beviset på at jeg elsker dere.

Og hva er det som gjør denne mannen så spesiell? Ja, det svarer Jesaja på et par kapitler lenger ut – i Jesaja 9:

Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram.
Du lot dem juble høyt
og gjorde gleden stor.
De gledet seg for ditt ansikt
som en gleder seg over kornhøsten,
som en jubler når krigsbytte deles.
For åket som tynget,
stokken over skuldrene
og staven til slavedriveren
har du brutt i stykker som på Midjans dag.
Ja, hver støvel som trampet,
og hver kappe tilsølt med blod
skal brennes og bli til føde for ilden.
For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.
Så skal herreveldet være stort
og freden uten ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjøre det fast og holde det oppe
ved rett og rettferdighet
fra nå og for alltid.
Herren over hærskarene skal gjøre dette
i sin brennende iver.

Så hvilken forskjell gjør det om Kongen skal kalles «Gud med oss»? Ja, det gjør all verdens forskjell. Les teksten en gang til.

Det betyr lys for dem som sitter mørket. Jubel og glede der det før var sorg og nederlag.

Det betyr frihet fra slaveri og synd. Det betyr en slutt på vold og undertrykkelse.

Det betyr at kongen som skal fødes inn i vår verden skal være herre og konge, ja at det er Gud selv som vil komme. Og være vår Far. Gi oss råd og veiledning. Og herske med fred – for alltid.

Og det han ikke forteller, før litt lengre ut i Jesaja, er at denne kongen vil gi sitt liv, og bli mishandlet og knust, for at vi skal få gjenopprettet vårt forhold til Gud. Så hvordan viser Gud sin kjærlighet til menneskeheten? Hvordan viser Han at han er med oss?

Hør, hør – og nå leser jeg forklaringen fra Romerbrevets kapittel 5:

Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere (…) For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. (Rom 5,8+10).

Og evangelisten Johannes sier det sånn:

For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. (Joh 3,16-17)

Guds kjærlighet er ikke sentimental og basert på følelser, sånn at han kan ombestemme seg i morgen. Guds kjærlighet er basert på overgivelse, oppofrelse og lidelse. Gud gikk langt for å forsone oss med seg selv, for å invitere oss inn i sin kjærlighet. «For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv», sier Paulus i 2 Kor 5,19-21, «…slik at han ikke stiller dem til regnskap for deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!»

Vet du hva alt det betyr?

Det betyr at verden er et godt sted. Jorden er deilig. Ikke fordi alt som skjer er godt, men fordi Gud er god!

Det betyr at tilværelsen gir mening, fordi det bak det hele står en Gud som er god. Som er kjærlighet. Som ønsker deg. Som ønsker å kjenne deg, elske deg, være sammen med deg. Og som ønsker at du skal forsones med Ham, kjenne Ham, elske Ham, være sammen med Ham, nyte fellesskapet med Ham. Fordi Han er der – for deg, med deg.

Om du lykkes med alt i livet – noe svært få av oss gjør – så er han for deg. Om livet ditt er fylt av motgang og lidelse, så er Han fortsatt for deg. Det går nesten ikke an å uttrykke hvor stor forskjell dette gjør – for deg, i din holdning til livet, i din forventning til livet, og i din forventning til hva Gud kan gjøre.

Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? (Rom 8,31-32)

Dette er verdens beste budskap – ikke bare for deg, ikke bare for meg, men for hele verden. For det handler om Guds kjærlighet til oss: Gud med oss!

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom 8,38-39)

Hør på dette: Hvis Gud er for deg – og det er han – så er det ingen, eller ingenting, som kan være mot deg. Om Gud er for deg – og det er Han, så sant du kommer til Ham gjennom Jesus Kristus – så kan livet være så elendig det bare vil.

For da kjenner du en Gud som vet hva du går igjennom, som føler med deg i det du går igjennom, som har en større hensikt med det du går gjennom, og som har forberedt en evighet for deg som overgår dine lidelser mange ganger.

Og jeg tror, og jeg vet at dette budskapet – om en Gud som elsker, om en Gud som tilgir, om en Gud som gjenoppretter, om en Gud som velsigner, om en Gud som har planer og tanker og drømmer for hvert enkelt menneske – det er et budskap vår verden sårt trenger.

Til den som er sliten så er budskapet – Gud med oss.

Til den som er forlatt, så er budskapet – Gud med oss.

Til den som er fattig – Gud med oss.

Til den som er tynget av skyld, og av skam – Gud med oss.

Til den som tror at Gud ikke hører – Gud med oss.

Til den som ikke tror på Gud på grunn av all lidelsen i verden – Gud med oss.

Til den som blir forfulgt – Gud med oss.

Gud med oss – når det ser ut som om Han er der. Gud med oss – når det ser ut som om Han er langt borte. Gud med oss – når vi er våkne, Gud med oss – når vi sover.

Og dette er faktisk grunnen til at den forfulgte kirke kan glede seg, på tross av motstand og forfølgelse. Fordi Gud er for oss – og det faktumet trumfer alle andre fakta. Det faktumet gjør at jorden, når alt kommer til alt, er deilig. Det faktumet gjør at du kan glede deg, samme hvor du er, samme hva du opplever. Fordi, fra nå og ut i evigheten – så er Gud med oss.

Denne episoden er utarbeidet av Åpne Dører. Deres visjon er å styrke og utruste kristne som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å utbre evangeliet til jordens ender.

Les mer om dem på opendoors.no.