Vi er ikke her ved flaks eller tilfeldigheter, men Gud har skapt oss.

Vi er skapt i Guds bilde. Det berører tema som abort, dyrs rettigheter og menneskehandel. Vi får hjelp av en ateist til å gjenoppdage hvor viktig synd er. Alt dette berører på en eller annen måte det kristne menneskesynet.

I denne episoden av Bibelkvarteret skal du få høre litt nye og kanskje litt uventete vinklinger på det at vi er skapt i Guds bilde, og hvordan det berører tema som abort, dyrs rettigheter og menneskehandel. Vi skal innom en ateist som får oss til å gjenoppdage hvor viktig synd er. Alt dette berører på en eller annen måte det kristne menneskesynet.

Jeg vil i løpet av to episoder av Bibelkvarteret presentere de viktigste tingene du trenger å vite om Bibelens syn på mennesket, spesielt med ut fra de første kapitlene i Første Mosebok.

Vi er skapt i Guds bilde

Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. (1 Mos 1,27)

Bibelen forteller at mennesket er ønsket og villet fra Guds side. Vi er ikke her ved flaks eller tilfeldigheter, men Gud har skapt oss.
Ikke nok med det, Gud har skapt oss i sitt bilde. For å si det annerledes; vi er skapt med Guds likhetstrekk, bare ved å være menneske. Vi kan på en måte forestille oss at Gud så seg selv i speilet da han skapte oss.

menneskesyn del 1 - sitatbilde

Hva betyr det? Jo, vi er blant annet skapt med evne til å tenke, argumentere, elske, ofre, tilbe, skape og snakke. Alt dette er egenskaper vi kan finne igjen hos Den treenige Gud. Og det er egenskaper han har lagt ned i oss mennesker, og som vi kan erfare i oss selv. Og det gjør at mennesker er noe fundamentalt annet enn dyr.

At vår skapelse forankres i Guds skapervilje, danner grunnlaget for det kristne menneskeverdet. Bare i kraft av å være menneske, har vi en iboende verdi, viktighet, ukrenkelighet.

Uansett hvilken rase, kjønn, alder, seksuell tiltrekning, arbeidsevne eller funksjonsnivå vi har. Uavhengig av hvilke valg vi tar i livet, og uansett om bærer på skyld og skam over ting vi har gjort, er vi like mye verdt bare ved å være menneske.

Dette er ingen moderne ide, den kan spores helt tilbake til Første Mosebok. Der starter historien om menneskehetens guddommelige opphav gjennom Adam, som på hebraisk betyr menneske, og han kalles Guds sønn i Bibelen. Han ble skapt i Guds bilde, og alle mennesker bærer hans natur.

I denne episoden snakker jeg om det kristne menneskeverdet. Det har stått sterkt i den vestlige verden i moderne tid, og det meste av politiske ideologier i Vesten har bygget på denne tankegangen. Men menneskeverdet angripes fra flere kanter.

For det første blir ofte vår verdi i praksis vurdert etter vår evne til å være produktive og bidra til økonomisk vekst i samfunnet. Denne tankegangen setter pliktoppfyllende ungdommer, syke og ressurssvake grupper under et sterkt press om å gjøre nytte for seg. Mange ungdommer stresser for å strekke til etter alle idealene de møter, og det viser seg på helsestatistikken i her til lands.

Altfor mange bygger selvbildet sitt på hvor godt de lykkes med ting de prøver på. Altfor mange søker bekreftelse på sin verdi hos andre mennesker som ikke alltid har like gode motiver, enten det innbefatter seksuell utnyttelse, rus eller ulike former for dominans og trakassering.

Alle mennesker har behov for å høre at de er verdifulle av folk som vil dem vel. Jeg husker selv når jeg var liten hvor sterkt inntrykk det gjorde på meg når pappaen til en kamerat av meg sa til meg at det var veldig hyggelig at jeg kom på besøk til dem. Små kommentarer koster så lite, men betyr så mye.

For det andre gjør det sterke fokuset på sex, porno og utseende noe med hvordan vi vurderer både våre egne og andres kropper. Det kristne menneskesynet bekrefter menneskers verdi, viktighet og ukrenkelighet, uavhengig av hvor pene, produktive og flinke vi er.

Det er heller ikke vår intelligens, våre mentale evner og vår bevissthet om vår egen eksistens som gjør oss verdifulle. Nei, bare ved å være et menneske er du verdifull. Uansett hvordan kroppen din ser ut. Tykk, skrukkete, full av tatoveringer eller med antydninger av en pappakropp slik som meg, eller som et begynnende liv i mors mage.

Til og med abortforkjempere har de siste årene begynt å anerkjenne at det er et menneskeliv som er i mors mage. Problemet er bare at de ikke vil tilkjenne dette livet samme verdi som et menneske med en mer utviklet bevissthet om seg selv.
De skiller mellom det å være menneske og det å være en person. Selv om du er et menneske, trenger du ikke være en person.

En som står for et slikt syn er moralfilosofen Peter Singer, som hevder at for eksempel ufødte spedbarn og demente ikke er som personer å regne, og at de har lik verdi med enkelte dyrearter. Et slikt menneskesyn representerer en trussel mot slike svake og utsatte grupper. De trenger heller ekstra beskyttelse, ikke settes under press fordi de kanskje ikke er så nyttige eller produktive.

Det kristne menneskesynet er avgjørende for å bekjempe den globale menneskehandelen, som idag er en av verdens største industrier. Troen på at alle mennesker er skapt av Gud med lik verdi, enten de er oppvokst i Norge eller i slummen i Kalkota, gjør at vi ikke kan se mellom fingrene på at millioner av mennesker utnyttes daglig gjennom sexslaveri, organhandel eller tvangsarbeid. Ifølge organisasjonen A21 er menneskehandel den raskest voksende kriminelle virksomheten i verden og genererer nærmerer 1300 milliarder norske kroner hvert år. Kampen for menneskeverdet er ikke over.

Bare hør hva Jakob skriver i sitt brev, kapittel 2, vers 1-5:

Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!» Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker? Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?

Uten Bibelens menneskesyn forsvinner grunnlaget for at mennesket har en spesiell posisjon i universet, til forskjell fra dyr og andre levende vesener. Bibelen sier at vi er skapt til å råde over dyrene. Det gir likevel ingen blankofullmakt til hensynsløshet overfor dyr eller resten av skaperverket. Vi er på lag med miljøbevegelsens omtanke for dyrene og skaperverket, men Peter Singers menneskesyn er ikke noe å bygge et godt og inkluderende samfunn på.

Vi er skapt med et oppdrag

Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden. (1 Mos 1, 28)

Vi mennesker er skapt ved Guds kjærlighet. Han elsker oss, og han har først og fremst skapt oss til fellesskap og et kjærlighetsforhold med seg selv. På dette grunnlaget har han gitt menneskeheten et oppdrag, altså et slags kall, eller et langtidsprosjekt, helt siden menneskeheten oppsto: Vi er satt til å styre, ta vare på og forvalte skaperverket på vegne av Gud selv.

Det har konsekvenser for hvordan vi forstår vår egen tro: kristendommen. Den stopper ikke med at enkeltindivider bekjenner en kristen tro, møter opp på gudstjenester og fortsetter å leve som før. Men Gud har hele verden i tankene. Edens hage var ikke ment bare å være et lite avgrenset område, men fylle hele verden, og dette med denne hagen er et tema som dukker opp flere steder i Bibelen (1 Mos 2,8; 19,41; Åp 22,1-2).

Forvalteroppdraget i Første Mosebok gjør altså at livene våre får en ny mening og en større himmel over seg. Det betyr blant annet at du ikke trenger være misjonær, prest eller gå i kloster for å leve i Guds kall, men det er utallige muligheter til å ta del i utviklingen av verden slik Gud tenkte det fra starten av, under ledelse av Den hellige ånd.

Forskning, jobbe i skole eller barnehage, det å jobbe i helsevesenet, det å skape arbeidsplasser og gi levebrød til enkeltpersoner og familier, humanitært arbeid i utsatte områder – det er utrolig mange måter å realisere den store drømmen bak Edens hage, og gjøre noe meningsfullt med livet.

Menneskets syndige natur

Det er mer om det kristne menneskesynet enn hvor verdifulle vi er og hvilken oppgave vi har, vi må snakke om de ubehagelige sidene ved oss også. En del kritiserer jo kristendommen for å være negativt og stemple mennesket som ondt, mens det humanistiske menneskesynet høres mer lyst og positivt ut, siden den omtaler mennesket som godt. Men Bibelen omtaler egentlig at vi har begge disse sidene i oss. Vi lever med potensialet til det gode og det onde i oss.

Og det vil vel de fleste av oss innrømme at vi kan kjenne oss igjen i det, skal vi være ærlige. Vi prøver å gjøre det beste ut av livet, samtidig som vi strever med de egoistiske og destruktive kreftene både i oss og rundt oss.

Det er faktisk flere ateister som syns den kristne syndsforståelsen er uhyre interessant å snakke om, som for eksempel forfatteren Bjørn Stærk, som i boka si “En verden i brann” hevder at den kristne forståelsen av synd er noe av det beste kristendommen har kommet med. Kanskje litt overraskende å høre sånt fra en ateist, mange av oss kristne blir jo litt brydd når synd blir et tema.

Allerede i historien om Adam og Eva kommer synden inn i verden. De valgte å trosse Guds bud om ikke å spise av kunnskapens tre. De døde åndelig, ble adskilt fra livet med Gud og overlatt til seg selv og sin egen utilstrekkelighet. Dermed ble Adam og Evas liv preget av maktkamp, konflikter og et liv under forbannelse (1 Mos 3,14–19).

Bibelen sier at vi – alle mennesker – er Adams etterkommere. Vi er alle født med Adams natur, med en tilbøyelighet til å synde (Rom 5,12-21).

Når vi tenker synd, tenker vi fort på de tingene vi gjør galt. Stjele, lyve, baksnakke, banne og så videre. Men de tingene vi gjør galt, er egentlig bare konsekvenser av synd, for å være litt pirkete.

Synd er egentlig en tilstand vi sitter fast i. Et slags vilkår vi lever under. Synd er en slags avstand som alltid er der, et brudd mellom mennesket og Gud, en avstand mellom ideal og virkelighet, en slags kløft av lidelse­ og urettferdighet som vi ikke klarer å ta bort ved egen makt (for å låne Åste Dokkas ord på Verdidebatt i 2017).

Det er kanskje derfor noen blir så provosert når de hører snakk om synd, fordi det virker jo nærmest umulig å overvinne den. Hvis jeg føler for det, burde det ikke være greit likevel? Egentlig burde det ikke være så vanskelig å snakke om dette. Det gjelder oss alle, ingen av oss er alene om å kjempe med dette.

Men synd betyr ikke at vi bare er ondskapsfulle og utspekulerte hele tiden. Til og med Jesus nevner jo i Bergprekenen at det er vanlig at folk, altså tollere og hedninger, gjengjelder godt med godt, og vennlighet med vennlighet (Matt 6,46-47).

Og Paulus sier i Romerbrevet: «Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.» (Rom 7,15). Han innrømmer jo at han tross alt har gode intensjoner, og det vil de fleste av oss ha. De færreste av oss prøver bevisst å gjøre ondt mot andre mennesker. Likevel hender det at vi gjør urett mot andre, kanskje spesielt når vi er slitne, sultne, presset eller fulle av frykt eller fulle av selvmedlidenhet. Og ikke minst hvis du har opplevd urett selv, kan det være tøft å komme seg videre i livet.

Kunnskap om rett og galt fører ikke nødvendigvis til at vi gjør det rette. Dersom det hadde vært tilfelle, ville myndighetenes informasjons– og holdningskampanjer hatt langt større effekt enn det de faktisk har. Men menneskehetens problem stikker dypere. Synden er en tilstand hvor vi er utenfor Guds nåde og hjelp, med det uunngåelige resultatet at vi synder. Vi er ikke syndere fordi vi synder. Det motsatte er tilfelle: Vi synder fordi vi er syndere.

Mennesket trenger frelse og gjenopprettelse

Selv om vi kan unnskylde eller bortforklare våre synder, kan ikke Gud se mellom fingrene på synd. Krenkes mennesker, krenkes Gud. Krenkes Gud, krenkes mennesker. For dette trengs det et oppgjør, en slags kompensasjon, for å bringe rettferdighet.

Hvordan kan vi veie opp for all urett – stort og smått – som begås blant oss mennesker? Skal vi hevne oss på hverandre når noen begår urett? Skal vi la den sterkestes rett gjelde? Skal vi bare la oss styre av følelsene våre, selv om det skaper nye dilemmaer det også?

Evangeliet handler om akkurat dette oppgjøret med synd. For Jesus lot seg korsfeste for å ta straffen for alt vi har gjort galt. Gud selv kom til verden og ble et fullkomment offer for synd. Han døde i stedet for oss. Oppgjørets time for ditt og mitt liv fant sted for 2000 år siden, og ved å tro på Jesus erklæres vi rettferdige overfor Gud. Og ved Jesu oppstandelse seiret han over døden, han fikk evig liv, og det får vi del i ved denne frelsen.

Hva har dette å si for oss idag da? Vi lever jo i en verden hvor økt kunnskap, ny teknologi og nye medisiner har gjort verden mye mye bedre. Mange finner også hjelp til å finne roen både i mindfulness, terapi og religiøsitet. Men ingenting av alt dette kan det bøte på menneskehetens grunnleggende problem: å være født med Adams natur.

Derfor sier Jesus at vi trenger en ny fødsel (Joh 3,3–7). Vi trenger frelse fra synd til et liv i Kristus – med Guds liv på innsiden, ved Den hellige ånd. Vi trenger å bli nye skapninger i Kristus (2 Kor 5,17), for å realisere og virkeliggjøre det Jesus og apostlene forkynte.

Derfor trenger vi å vende om til Jesus, tro på han og la oss døpe, og leve det nye livet han gir oss. Dåpen fører oss ikke inn i et liv hvor vi må bli svermeriske og livsfjerne, men et nytt liv hvor Den hellige ånd gjør oss til ekte, ærlige og sanne mennesker, som lar Guds ord og Guds ånd bli ett med vår personlighet og talenter. Hvor syndens makt over oss svekkes (Rom 6,6), fordi Gud selv kommer inn i livene våre på en helt ny måte.

Referanser/kilder til denne teksten (foruten Bibelen):