Fire sider ved å leve i lyset horisontal
Jesus forventer at du investerer det du allerede har fått. Ingen unnskyldninger holder mål.

Bibelen sammenligner livene våre med å delta i et løp. Vi oppmuntres til å feste blikket og fullføre løpet. Men høres ikke det litt stressende ut? Hvordan kan vi jage framover, og samtidig hvile i nåden og fullføre løpet med stil?

Bibelen sammenligner livene våre med å delta i et løp. Vi oppmuntres til å feste blikket og fullføre løpet. Men høres ikke det litt stressende ut? Holder det ikke at vi tror på Jesus, leser litt i Bibelen, går på noen møter og forøvrig nyter livet Gud har gitt oss? Nei, Paulus sier det på denne måten:

“Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.”

Jage fram mot målet? Men jeg trodde jeg kunne hvile i nåden. Slippe stress og kav, noe det er mer enn nok av i samfunnet for øvrig. Nei, du må nok klare å holde to tanker i hodet samtidig. Du kan hvile i nåden, men du hviler samtidig som du holder godt tempo og har blikket trygt festet på målet. 

Nåde og hvile

Nåde er ikke bare hvile. Nåde er også nye begynnelser. Nåde gir kraft nok til hver dag, visdom i enhver situasjon og utholdenhet i prøvelser. Noen kristne virker til kun å ha nåde nok til å sitte i sofaen og se på serier, mens andre igjen har nåde til å overvinne store utfordringer og samtidig utrette storverk for Guds rike. Hvordan henger det sammen? Jo, den ene varianten av nåde har neglisjert Guds kraft, og da er det ikke nåde på Guds vis.   

Gud talte til Paulus midt i store prøvelser og sa: “Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” Så konkluderer Paulus: “Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.”

Løpet er Jesus

Gud har lagt klart et løp for hver eneste disippel. Livet handler ikke om å følge strømmen og leve som folk flest. Vi er alle kalt til å komme inn i en disippelrelasjon til Jesus, for å kunne følge Ham. Da handler det ikke om søndagsmøter og bibelleseplaner. Nei, det handler om å bygge et liv og en tjeneste som gir ære til Jesus og frukt for Guds rike. For å si det enkelt; løpet er faktisk Jesus. Løpet er relasjonen til han som sa: “Følg meg”. Og dette løpet er du og jeg kalt til å fullføre! Hver eneste dag, og til livets ende. 

Tjen i Ånden

Det er lett å sette seg selv til side. Tenke at andre har viktigere oppgaver i menigheten og selv nøye seg med å være tilskuer. Men dette frarøver menigheten mangfold og liv. I 1 Kor 12 sier Paulus at 

Den hellige ånd gir seg til kjenne i hver enkelt, slik at det tjener til det gode”. 

Tjenesten din er altså i Den hellige ånd, og det du gjør skaper forskjell. Vi kan lese lignelsen om talentene i Matteus 25. Her er det tre tjenere som alle blir gitt en stor sum penger. En får fem talenter, en annen to og den tredje én talent. Det var stor forskjell på beløpene de fikk, men alle fikk likevel rikelig. Deres Herre gav de pengene før han dro utenlands, og han ønsket at de skulle få pengene til å vokse mens han var borte. De to som investerte og fikk avkastning, fikk ros, fellesskap og større oppgaver. Men den som hadde gjemt talentet sitt, ble kastet ut. Budskapet er enkelt og like fullt dramatisk.

Jesus forventer at du investerer det du allerede har fått. Ingen unnskyldninger holder mål. Lignelsen beskriver dramatiske konsekvenser for dem som bare lar talentene ligge. Jeg vet ikke hva Herren har lagt ned i deg, men jeg vet at alle talenter gis sammen med et ansvar. Ansvar for å forvalte dem. Ikke i underkuelse og forpliktelse til menneskene rundt deg, men i lydighet og gudsfrykt til Ham som skapte deg.

I Romerne 12 sier Paulus: 

“Vi er alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.” 


Her kommer det tydelig fram hvor ulike vi er, både i tjeneste og utrustning. Men uansett oppmuntrer Paulus oss til å bruke våre talenter med iver. I vers 11 sier han: 

“Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!” 

Nøkkelen er altså å være brennende i Ånden. På den måten kan vi være ivrige i tjenesten, både i store og små ting.

Hverdagen

Løpet med Jesus handler om en lang rekke av hverdager. Enkeltstående hverdager der vekkerklokka ringer og skole eller arbeid krever din oppmerksomhet. I tillegg har du helt sikkert familie og venner du ønsker å bruke tid med. Midt i alt dette sier Jesus; “Følg meg”. Han sier; “Husk at du har et løp du skal fullføre”. “Ja”, svarer du. “Men jeg har så mye annet å fokusere på.” Da svarer Jesus: “Jeg vet det. Men livet ditt står ikke i motsetning til mitt kall. Jeg vil at du skal løpe sammen med meg, midt i hverdagen. Samtidig som du tar deg av alle oppgaver og roller du har, vil jeg vinne skikkelse i deg, mer og mer. Overalt hvor du går, vil mennesker se at du er min disippel. Slik vil du være mitt vitne og bringe ære til mitt navn.”

Du vet, ikke alle er kalt til å bli misjonærer i andre verdensdeler. De aller fleste er vitner der de lever, og inn i sine nære relasjoner. 

Vennskap med Jesus

I Salme 127 snakker Salomo om vennskap med Herren. Hør hva det står i vers 1 og 2: 

“Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. Forgjeves står dere tidlig opp og setter dere sent ned og spiser brødet dere har slitt for. Det samme gir han sine venner mens de sover.”

Vennskap med Jesus gir frukter, til og med mens vi sover. Dersom relasjonen med ham er frisk, er kallet og oppgavene lette. Dersom relasjonen kjølner, må man tjene i egen kraft, noe som er utrolig slitsomt. Løpet handler rett og slett om relasjonen til Jesus og gjerningene kommer ut fra vennskapet med ham. 

Kommet på avveie?

Livet gir oss ulike erfaringer, både positivt og negativt. Skuffelser kan føre til motløshet og fristelser kan lede til synd og deretter fordømmelse. Relasjonsutfordringer kan gi bitterhet og helseutfordringer kan skape tvil. Alt dette gjør løpet vanskelig og vi sliter med å finne veien. Plutselig kan en være som en orienteringsløper som havnet på myra, i stedet for den tørre skogsstien som var planlagt. Kanskje til og med en hengemyr der føttene begynner å synke. Hva gjør man da? Hebreerne 12, 1-2 sier: 

“Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.” 

Fest blikket

For å fullføre løpet, må man feste blikket på Jesus. Dersom du fester blikket på sykdom og synd, vil du aldri komme deg ut av myra. Senere i samme kapittel, vers 12-13 leser vi:

“Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær! La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir helbredet.” 

Løsningen er å feste blikket på Jesus, sette retningen på ham og begynne å bevege deg igjen. Kanskje du trodde løpet var over og at du hadde brukt opp sjansen din. Det stemmer ikke. Bare tenk på den bortkomne sønn. Det er alltid mulig å skifte retning og begynne å bevege deg igjen. 

To småmynter

Men hva om du har vært satt til side av sykdom eller andre utfordringer over tid? Du kjenner deg dypt fortvilet og har egentlig allerede gitt opp. Hva gjør du da? Min oppfordring er enkel; Gi av det lille du har. Tjen med det lille du har å gi. Invester, selv om det virker veldig lite. Husker du historien om når Jesus satte seg rett overfor tempelkisten for å se på dem som gav sine offer? Da kom det en fattig enke som la i to småmynter, verdt bare noen få øre. Jesus æret henne framfor disiplene og sa at hun hadde gitt mer enn alle andre. For de andre hadde gitt av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom. Husk at menneskene ser det ytre, men Jesus ser til hjertet. Han vet hvordan du har det og han ser løpet ditt, selv om det for tiden måtte bestå av veldig små steg. Tjen han med glede, tross dine utfordringer. Herren vet å lønne sine trofaste venner.  

Nådens trone

Løpet vinnes med utgangspunkt i Nådens trone. Hebreerne 4,16 sier:

 “La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.” 

Gud har tatt høyde for at vi vil trenge hjelp. Han ber oss om å søke ham, i stedet for å streve i egen kraft.

En venn av meg hadde et veldig oppmuntrende vitnesbyrd. Forrige uke var han satt til tøffe arbeidsoppgaver både mandag og tirsdag. Arbeidet var svært fysisk krevende og han kjente seg motløs. Men begge dagene ropte han til Gud om hjelp, og overraskende nok gikk jobben kjempefint. Han jobbet med høy energi og fullførte dagene fremdeles sterk og opplagt. Onsdagen hadde han fått lette oppgaver og så fram til den dagen, noe som gjorde at han glemte å be til Gud om hjelp. Denne dagen gikk alt på tverke. Det som skulle være enkle oppgaver, endte opp med store utfordringer og han kom helt utslitt hjem. For ham ble dette til læring. Den enkleste ting kan bli vanskelig uten Herren, men den største utfordring kan overvinnes, sammen med Herren. En avgjørende faktor for å kunne fullføre løpet, er at vi lever framfor Kristi trone, i en forfriskende, rensende og styrkende relasjon til Jesus. Her finner vi nåde som gir hjelp i rette tid. 

Når er løpet slutt?

Hebreerne 12 oppmuntret oss til å “med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss.” Men tar løpet aldri slutt da? Er det ingen pensjonisttilværelse for en disippel av Jesus. En tid for å slenge beina på bordet og tenker at du har gjort nok? Nei, du pensjoneres ikke fra relasjonen til Jesus. Og du pensjoneres heller ikke fra fellesskapet med de andre troende. Så lenge du lever, kan du tjene. Sannheten er at du aldri vet når løpet er over. Noen mennesker lever til de er over hundre år. Andre tas hjem mye tidligere. Løpet er her og nå, i dag. Det gjelder oss alle, da ingen kjenner morgendagen. Målet er å leve klar til å møte Jesus, når som helst. Og når løpet er over, vil vi høre ordene fra Jesu lignelse i Matteus 25: 

“Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din Herre!”

Fullfør med stil!

Vi kan lære mye av Paulus sine perspektiver i Apg. 20. Den hellige ånd hadde åpenbart at det ville bli tøffe tider, med fengsel og forfølgelser. Han skjønte at han aldri kom til å møte menigheten i Efesos igjen og gav de eldste der noen siste formanende ord. Han viser oppriktig kjærlighet og omsorg for dem, på tross av sin egen situasjon. Også sier han følgende ord i vers 24: 

“Men for meg er ikke liv eller død verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus; å vitne om evangeliet om Guds nåde.” 

Paulus fullførte løpet godt! Han hadde tider av fred og tider med konflikt. Han erfarte tider i stor fremgang og perioder med stor forfølgelse. Han erfarte både rikdom og fattigdom, men han lot aldri egne erfaringer forstyrre det løpet Herren hadde lagt for ham. Herren har lagt et løp for oss alle. Jeg og du har kanskje ikke samme kall som Paulus eller en annen av Bibelheltene. Men livene våre er likevel viktige. Løpet består av små steg og små etapper fra dag til dag. Gjerninger initiert av Herren og utført i hans nåde og hans kraft. Slik kan også du og jeg stå løpet gjennom og fullføre med stil.