Fire sider ved å leve i lyset horisontal
Svaret som Simon Peter gir på spørsmålet om hvem Jesus er, er med på å gi han en ny identitet og en vekst i livet.

Et av de mest grunnleggende spørsmålene vi må stille oss i livet er: «Hvem er Jesus?» Evangeliene, Skriften og Jesu egne ord og handlinger viser oss at han er mye mer enn bare en trivelig fyr. Hvilken betydning har det for oss, hvem han er?

Da jeg var tenåring lagde jeg en plakat i “word-art” på datamaskinen hjemme. Det var med sånn buet skrift i ulike farger og det skulle være et slags presentasjon av meg og rommet mitt, så det hang på soveromsdøra mi. Der sto det: 

“Jesus Kristus er en trivelig fyr. Her sover jeg. Han passer på meg. Halleluja, amen!”

I dag, nesten 30 år senere, ser jeg at dette var mer enn en småmorsom plakat på døra mi. Det representerte egentlig ganske mye av min forståelse av hvem Jesus er. For noen spørsmål er viktigere enn andre. Et av de mest grunnleggende for livene våre er nettopp dette spørsmålet: Hvem er Jesus?

De fleste mennesker vil på en eller annen måte erkjenne at det er mer mellom himmel og jord enn det vi forstår. “Det må jo være noe mer…” – er noe man ofte hører hos mennesker som ikke har et avklart standpunkt eller en spesifikk tro på Gud. Men, hvem er egentlig Gud og hva er navnet hans?

Spørsmålet er stort og det har blitt stilt gjennom hele historien. La oss se litt på Bibelens svar på dette spørsmålet.

Jeg er den jeg er

Du har helt sikkert hørt om Moses. Eller sett filmen “Prinsen av Egypt»! Det var Moses som ved Guds hjelp ledet Israelsfolket ut av Egypt der de var slaver.

Historien kan du lese i 2. Mosebok og er spennende lesing. Underveis i den fortellingen er Moses en dag i ørkenen for å passe sauene til sin svigerfar, Jetro. Han er i ødemarken, i nærheten av fjellet Horeb. Plutselig ser Moses noe merkelig. Det er en busk som står og brenner. Det underlige er at busken slutter ikke å brenne, den fortsetter og brenne, den brenner ikke opp. Han går nærmere for å se hva dette kan være. Ut av busken hører han en stemme og skjønner at det er Gud selv som snakker til han. Han får beskjed om å ta av seg på beina for stedet han står på er hellig grunn. Så forteller Gud at han har hørt bønnene til folket sitt i Egypt. Han sier at Han ønsker å sende Moses til Egypt for å fri folket fra slaveriet som farao utøver. Moses er usikker på om han kan klare dette. Det er jo ikke så vanskelig å forstå. Blant mange andre ting lurer Moses på hva han skal si til folket for at de skal skjønne hvem han er og hvem som har sendt han. 

Vi kan lese fra 2 Mosebok 3,13:

Da sa Moses til Gud: «Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de så spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da svare dem?» 14 Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.»

Guds svar forteller oss mye om hans selv-eksistens. Kort og greit fortalte han Moses at han ikke kunne eller ville bli plassert inn i en ramme av begrenset menneskelig forståelse. Derfor var “navnet” han gav en ubetinget proklamasjon om hans uavhengige vesen: 

«Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.»

Videre sier Gud:

«Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.”

Det hebraiske ordet for Herren, er Jahve. Navnet Jahve, også kjent som Jehovah, er det mest brukte navnet for Gud i Det gamle testamente. Det anses for å være Guds personlige navn. Det betyr “Han er”, eller “Han vil være». En utvidet oversettelse kan være; “Den eksisterende, absolutte, uforanderlige Gud som lever evig.” Det blir for første gang introdusert her, hvor Gud åpenbarer det for Moses og sier nettopp: «Jeg er den jeg er.» 

La oss ta et langt hopp til det nye testamentet. Til Jesus og hans presentasjon av hvem han er.

«Jeg er» utsagnene til Jesus

Et av de mer interessante uttrykkene som brukes i Johannesevangeliet, er Jesu beskrivelse av seg selv som «Jeg er». På gresk er dette egó eimi. Det betyr rett oversatt: “Jeg er”. Det er ulike bruk av disse ordene. Det er flere steder Jesus bruker det for å sammenligne seg selv med andre ting for å få frem et poeng. Han sier: “Jeg er livet, jeg er lyset og jeg er brødet.” Men syv ganger i Johannesevangeliet blir uttrykket brukt på en slik måte at det henviser til Guds presentasjon av seg selv slik vi finner det i historien om den brennende busken fra 2. Mosebok.

  1. Jesus og den samaritanske kvinnen ved brønnen: 4,26; “Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»
  2. Jesus går på vannet: 6,20; “Men Jesus sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde!» 
  3. Jesu diskusjon med folket og jødene: 8,24. “For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.” 
  4. 8,28. Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. 
  5. 8,58; Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»
  6. Under nattverden, etter at han har vasket disiplenes føtter: 13,19; Nå sier jeg dette til dere før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at Jeg er.
  7. Jesus blir tatt til fange og han må svare på om han er Jesus: 18, 5-6 «Det er jeg», sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem. Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden. 

Alle disse utsagnene er varianter av egó eimi – jeg er. Her sammenligner han seg ikke bare med Gud, men sier at han er Gud.

Spørsmålet om hvem Jesus er kommer også til uttrykk gjennom hva han gjør. De tingene han gjør og er, er ting bare Gud kan være og gjøre. Han er Messias, han tilgir synd, han eksisterer utenom tid, han går på vannet og stiller stormen.

I kapittel 8 når denne bruken en slags klimaks, da Jesus sier at «Før Abraham var, er jeg» (8,58). Reaksjonen som tilhørerne har i etterkant forsterker tanken om at Jesu ord ble oppfattet som at han beskriver seg selv som ett med Gud. 

Jesus sier selv at han er Gud, at han er Herren!

Jesus som Herre!

Men, hva vil dette si for meg? Hvem sier jeg at Jesus er?

Et rykte kan beskrives som oppfatninger og opplevelser som sirkulerer mellom mennesker. Man hører at folk snakker om ulike personer, steder og miljøer. Sånn var det også på Jesu tid. Det er en historie som fortelles i ulike varianter i tre av de fire evangeliene i NT som viser at det gikk rykter om Jesus. Jesus spør disiplene om hvem folk sier at han er. Han er tydeligvis interessert i dette.

Vi kan lese i evangeliet til Matteus 16, 13-16:

‘Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» ‘

Dette skriftstedet viser at Jesus er interessert i hva disiplene hans tenker om hvem han er. Først vil han vite hva folk generelt tenker om han, men enda viktigere er det hva disiplene tenker. Selv om de har gått sammen med han lenge og de har sett tegn, under og mirakler. De har til og med forlatt jobbene sine og familiene sine for å følge han. Likevel spør han: “Hvem sier dere at jeg er?” Peter står fram og bekjenner: “Du er Messias, den levende Guds sønn.”

Hvis vi leser videre i teksten fra Matteus, så ser vi at Jesus blir begeistret over svaret til Simon Peter. Og svaret som Simon Peter gir på spørsmålet om hvem Jesus er, er med på å gi han en ny identitet og en vekst i livet.

“Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»” (Matteus 16,16-19)

Jesus visste hvem han var. Og i Bibelen kan vi også lese at Gud bekrefter hvem Jesus er. Dette skjer når Jesus blir døpt av Johannes og når noen av disiplene får være med på fjellet sammen med han.

Jesus er Messias den salvede. Jesus er oppfyllelsen av alle løftene som GT skriver om. Jesus er den eneste veien til Gud. Jesus er det eneste navnet som kan frelse. Jesus er Gud.

Hvem sier du at Han er?

Jesus er veldig mye mer enn en trivelig fyr. Jesus er Gud. Jesus er HERRE.

Vi finner en sterk beskrivelse av denne erkjennelsen i Johannes kapittel 20. 

Tomas, som ikke var til stede første gang Jesus viste seg for disiplene etter oppstandelsen og derfor var tvilende til at Jesus faktisk hadde stått opp, får møte Jesus selv. Hans reaksjon i møte med Jesus oppsummerer hvem Bibelen beskriver at han er:

“Min Herre og min Gud.” (Joh 20,28)