Jeg kaller dere venner – Del 1: En annen historie om vennskap

Noe av det første Gud sier om mennesket i Første Mosebok, er at det er ikke godt å være alene. Derfor er vennskap et av hovedtemaene gjennom hele Bibelen. Både ved at Gud ønsker vennskap med oss, og ved at Bibelen rommer noen nydelige historier om ekte og trofaste vennskap. Vennskap som er bygget på Jesus Kristus innehar kvaliteter som jeg unner alle mennesker å erfare: omsorg, trofasthet, ære, selvoppofrelse. Slike vennskap er verdt å jobbe for, og derfor lager vi denne serien her i Bibelkvarteret.

Denne serien på Bibelkvarteret skal handle om hva Bibelen lærer oss om vennskap. For også på dette området har vi som tror på Bibelen fått det aller beste utgangspunktet for å bygge gode liv. Hvorfor det? Jo, fordi de bibelhistoriene og den livsvisdommen vi henter ut fra Bibelen er mye mer solide, slitesterke og gjennomtenkte enn de fortellingene populærkulturen har om vennskap.

Aktualisering

Har du forresten sett «The Last of us» på HBO?

Det er en av de mest populære TV-seriene som har blitt lansert de siste årene. Serien skildrer en slags pandemi som spres gjennom soppsporer som infiserer mennesker og gjør dem til zombier. Hvor bekjempelsen av pandemien fører til at resten av samfunnet havner i en slags geriljalignende unntakstilstand. Serien har vunnet mange priser, og serien er sett av millioner av seere verden over.

(Spoiler-alert!) Personlig likte jeg den første sesongen veldig godt. Innimellom alle actionscenene skildrer den egentlig et dypt vennskap som utvikler seg mellom Ellie (Bella Ramsey) og Joel (Pedro Pascal). Fra å være nølende og mistenksomme overfor hverandre, vokser et dypt vennskap fram mellom dem. Ikke fordi den unge jenta og den voksne smugleren har så mye til felles ytre sett, men fordi de velger å være lojale, trofaste og oppofrende overfor hverandre i alle situasjonene de møter. Slik ekte venner er.

I andre sesongen endrer serien karakter. Joel blir henrettet i en hevnaksjon, og Ellie mister sin nære venn. Den unge jenta Dina (Isabela Merced) dukker opp i serien og blir Ellies nye følgesvenn, hvor forholdet mellom dem er en miks av sex og vennskap. Etter min mening framstår det seksualiserte vennskapet mellom Ellie og Dina som svært lite troverdig, og derfor er sesong 2 en stor skuffelse. Når serien presenterer et bilde av at vennesex er helt uproblematisk og ikke endrer dynamikken i relasjonen mellom dem, så forteller den en historie om vennskap som ikke stemmer med virkeligheten.

Trofaste vennskap er vanskelig

For det er noe alvorlig galt med det vi blir fortalt når det kommer til det å etablere gode og livgivende vennskap. Statistikken viser også et dystert bilde.

En norsk undersøkelse fra 2022 viser at 44 % av Norges befolkning opplever ensomhet i større eller mindre grad. Unge voksne og eldre er de mest utsatte. Og en av fem personer har ingen å gå til hvis de sliter med noe.

Kanskje er det litt sånn at mange har sesonger i livet sitt hvor man har venner fordi man går på skole sammen, eller har gode kolleger på jobb. Men når skolegangen er over eller man ikke jobber sammen lenger, så føles det litt risikabelt å skulle ta initiativ til at bekjentskapet skal bli til et mer varig og nært vennskap. For hva om den andre ikke vil? Det føles jo rart å skulle spørre: «Er vi egentlig venner?»

For i et så individualistisk samfunn som Norge har blitt, så er det noen dynamikker i det sosiale samspillet med kolleger, bekjente og de du tror er dine venner som slår uheldig ut.

Vanligvis så har vi et transaksjonelt forhold til kolleger og bekjente. Hvis vi har en gjensidig respekt for hverandre som anser hverandre for å være jevnbyrdige, så vil vi vanligvis forvente gjensidighet. Hvis du hjelper meg en gang, så skylder jeg deg en tjeneste.

Men hvor relasjonene og styrkeforholdet mellom oss ikke er avklart, så er ting mer i spill. Da dreier det seg fort om å skaffe seg et slags psykologisk overtak på den andre. Enten ved å spille på at du har størst status – eller sosial kapital om du vil – eller ved å utligne mangelen på det ved å spille på offermakt, skyldfølelse og dårlig samvittighet.

I slike settinger står ikke verdier som trofasthet og selvoppofrelse høyt i kurs, men alt handler om å klatre på den sosiale rangstigen, og holde seg inne med de viktige og riktige personene. Og ignorere dem du ikke har bruk for.

Denne selvopptatte måten å leve på gjør at mange gir opp troen på ekte og trofaste vennskap slik Bibelen skildrer. Vissheten om at folk ikke nødvendigvis er til å stole på, gjør at det er mindre risikabelt å distansere seg fra alt og alle. Altfor mange ender opp i ensomhet, hvor man aldri får smake på det vennskapslivet Gud har skapt oss for.

Hvis man aldri har opplevd den typen relasjoner som Gud vil for oss, så er man mer sårbar for å bli brukt og utnyttet i det sosiale spillet rundt vennskap og bekjentskaper ute i samfunnet.

Og havner du i et liv hvor du egentlig ikke har noen som vil deg vel eller som du kan stole på, så er du ekstra utsatt og sårbar.

Hvor attraktive man er i det sosiale hierarkiet spiller også inn. Folk som blir rike eller kjendiser, blir plutselig veldig attraktive. Derfor er det vanskelig for disse å vite hvem som ønsker å være ekte venner, og hvem som bare vil høyne sin egen sosiale kapital ved å assosieres med dem.

Men det trenger ikke handle om kjendisstatus heller. Noen forteller gjerne sin personlige historie om å være et offer for ensomhet og vonde erfaringer, i forhåpning om at andre skal synes så synd på dem at de vil være vennen deres. Men ingen får seg varige vennskap ved å spille på skyldfølelse og dårlig samvittighet.

Den nederlandske presten og forfatteren Henri Nouwen deler dyp innsikt om dette. Han sier at når Kristus ikke får være midtpunktet i et vennskap, utarter det fort til en arena for relasjonelt press, manipulasjon og forhandlinger. Det blir uutholdelig i lengden, fordi man fort krever for mye av den andre, og gir ikke den andre plass til å vokse.

I møte med alt dette, så har evangeliet en bedre historie å tilby. Selv om jeg har sett mange sterke bønnesvar og helbredelser, så er likevel et av de sterkeste vitnesbyrdene fra mitt eget liv hvordan jeg har erfart trofaste vennskap i over 25 år. Hvor jeg har venner som har kjent meg over mange år. De kjenner meg på godt og vondt, men likevel har vennskapene vokst seg sterkere jo eldre vi blir, fordi at Kristus får være i sentrum for relasjonene. Venner som har vært der i livskrisene i vår familie, og som er til stede når vi har noe å feire, og i hverdagen vår. Venner som vi kan betro oss til, og som stiller opp i nødens time.

Vennskap som er bygget på Guds rike innehar kvaliteter som jeg unner alle mennesker å erfare: omsorg, trofasthet, ære, selvoppofrelse. Slike vennskap beskrives i Bibelen, og er verdt å arbeide for – og lengte etter.

En annen tendens jeg har lagt merke til i mange kristne miljøer, er at vi snakker mye om ekteskap, og mindre om vennskap. Men om vi ser på demografien i Norge, så bor altså 20 % av alle nordmenn alene – altså omkring en million nordmenn. Det betyr at det er veldig mange nordmenn, både kristne og ikkekristne, som ikke vil relatere seg til alt det som forkynnes og snakkes om ekteskap i kristne sammenhenger.

Vi har ikke grunnlag i Jesu undervisning til å hevde at alle kristne er skapt for ekteskap (Matt 19,10-12). Men vi kan med stor frimodighet si at alle er skapt for vennskap. Det er ikke godt for noen å være ensom og alene (1 Mos 2,18). Så det å forkynne om vennskapets plass i Guds plan er viktig, og det er det som denne serien på Bibelkvarteret skal handle om.

Bibelske vennskap har sitt utgangspunkt i Den treenige Gud

Åndelige vennskap, slik de beskrives i Bibelen, har sitt utgangspunkt i Den treenige Gud, og er ment å avspeile den han er.

Hva mener jeg med det? Jo, forholdet som Bibelen beskriver mellom Far, Sønn og Den hellige ånd, har de samme egenskapene som vi vil lete etter i ekte og sanne vennskap: Trofasthet, kjærlighet, lojalitet, selvoppofrelse, gjensidighet, harmoni og ære.

Vi kan si det slik at det perfekte idealbildet av vennskap finnes i treenigheten. Hvor Faderen elsker Sønnen, Sønnen elsker Faderen, og alle tre personene ærer hverandre, oppmuntrer hverandre, og har en gjensidig og frivillig kjærlighet til hverandre. Jesus sa for eksempel:

«Jeg og Faderen er ett» (Joh 10,30)

«Ingen kjenner Sønnen uten Faderen, og ingen kjenner Faderen uten Sønnen – og den som Sønnen vil åpenbare det for» (Matt 11,27)

«Jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen Talsmann, som skal være hos dere for alltid.» (Joh 14,16)

Ut fra alt som Jesus sier om forholdet mellom Far, Sønn og Ånd, så virker det som de trives i hverandres selskap. De elsker hverandre på en sånn måte at det fører til overflod av skapervilje og giverglede. Når Gud skapte verden, var det ikke fordi han manglet noe, men på grunn av overfloden av trofast kjærlighet i Den treenige Gud.

Som mennesker er vi skapt i Guds bilde, og vi er skapt til fellesskap med Den treenige Gud. Derfor ligger lengselen etter ekte og sanne vennskap dypt nedfelt i oss. Det har å gjøre med hvordan Gud har skapt oss.

Inntil vi erfarer sanne og dype vennskap, vil det alltid være et tomrom og et savn i hjertene våre. I alle folkeslag og kulturer lever mennesker med en drøm om ekte vennskap. Hvor vennskap er et mål i seg selv, og ikke bare et middel for egne begjær og ambisjoner.

Hele skaperverket forkynner egentlig vennskap. Ikke et eneste tre vil stå alene, både trær og dyr søker fellesskap. Så det er ikke bare mennesker som søker mot hverandre, det gjør egentlig hele skaperverket. Det jeg kan lese ut av skaperverket, er at Gud vil være en venn og har skapt oss for vennskap.

Adam og Eva – skapt for vennskap

Det er derfor ingen overraskelse at vennskap er et av temaene som Bibelens skapelsesfortelling i Første Mosebok tar opp. Når Gud la merke til Adams ensomhet i møte med alle dyrene, sa Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som er av samme slag.» (1 Mos 2,18).

Selv om denne teksten ofte trekkes fram i forbindelse med det Bibelen sier om ekteskap, er det ikke avgrenset til det. For alle mennesker er skapt for trofaste og varige vennskap. Det gjelder like mye om man har en ektefelle, eller om man er ugift. Vennskap er Guds vilje for alle mennesker.

Av og til får man inntrykk av populærkulturen at et ekteskap holdes sammen i den grad man er seksuelt tiltrukket av hverandre. Det er selvfølgelig vel og bra hvis man er det, men en viktigere faktor er at ektefellene har et dypt vennskap som varer gjennom livet.

Et annet moment ved teksten i Første Mosebok er at Gud ville lage en ‘hjelper’ til Adam. Det hebraiske begrepet på grunnteksten er ezer k’negdo. Det beskriver en jevnbyrdig støttespiller som er både lik og forskjellig fra han selv. Altså en slags komplementær partner.

En slik omtale passer selvfølgelig godt til å beskrive et ideelt ekteskap mellom en mann og en kvinne. Men det passer like godt til å beskrive et nært vennskap mellom to eller tre mennesker!

Tenk deg to jevnbyrdige støttespillere, som både er like og forskjellige fra hverandre på forskjellige områder. Men som er bestemt på å støtte hverandre og stille opp for hverandre. Det er kjernen i både ekteskap og vennskap, i tråd med forståelsen av pakt som vi finner i Bibelen.

En viktig side ved skapelsesfortellingen er at Gud skapte Eva som en hjelper for Adam i skaperoppdraget som Gud ga til Adam: å fylle jorden og kultivere den og forme verden slik Gud ønsker at den skal se ut.

Vi er sammen om et større oppdrag enn vårt eget, nemlig å realisere Guds plan for verden. Derfor trenger vi hverandres støtte og hjelp i jobben som skal gjøres.

Men vi trenger også hverandre for intimitet, fortrolighet og nærhet, hvor skammen ikke skaper avstand og ensomhet. En slik vennskapelig nærhet behøver ikke være seksuell, selv om «The last of us» eller andre TV-serier og Hollywood-filmer prøver å få oss til å tro det. Men nære og fortrolige vennskap handler om mennesker som finner glede i å være sammen på veien til det gode.

Så når Gud så at det ikke var godt for Adam (som betyr ‘menneske’) å være alene, så handlet det både om ekteskap, men samtidig det å legge til rette for vennskap og hjerteknytning, og det sosiale ved å arbeide sammen mot et større mål.

Så hva var Adam og Eva skapt for? Ekteskap eller vennskap? Begge deler, selvfølgelig. Ideelt sett innehar ekteskapet alle de samme kvalitetene som et dypt og nært vennskap har: trofasthet, selvoppofrelse, velvilje, raushet og myndiggjøring. Men ekteskapet inkluderer også den seksuelle foreningen mellom mann og kvinne.

Både menn og kvinner er skapt for sanne og ekte vennskap. Ensomhet er vondt å oppleve, og strider mot det vi drømmer om for livene våre.

I neste episode vil vi se nærmere på hva Jesus sier om vennskap, og vi vil gjennomgå historien om vennskapet mellom David og Jonatan.