Jeg var blind – nå ser jeg. Om blindhet i Bibelen

Del 1: Det gamle testamentet

En ting er Bibelen tydelig på: Vi kan ikke se Gud med våre naturlige øyne. Gud er usynlig. Ingen har noen gang sett ham. Og likevel er det Guds gode vilje at alle skal få se ham. Og da forstår vi også at vi snakker om en åndelig realitet. Og kampen om hva vi ser går langt, langt tilbake, faktisk helt tilbake til skapelsen. En del av den første fristelsen dreide seg nemlig om akkurat dette: Hva ser vi? Og hvor fester vi blikket?

Hagen

Så, vi begynner i hagen. Bibelen starter med at Gud ser på det han har skapt, og ser at det er godt. Vi får med en gang vite at Gud evaluerer etter det han ser. Og sånn var det også med skaperverket og vår relasjon til det:

“Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt”

Fått med deg Vers for Vers? #3 – Efeserne 3 med Per Arne Gjerde (Jonatan og Martinius)

Trærne var “forlokkende å se på”, og de var “gode å spise av”. Og kanskje kan vi anta at det mest forlokkende av alle disse trærne, og det Gud aller helst ville at menneskene skulle spise av, var livets tre. Uansett, vi vet hvordan historien utspiller seg.
Det er noe paradoksalt når slangen lokker Eva til å spise av frukten: “Øynene deres skal bli åpnet”, sa slangen – “og dere vil bli som Gud”.

Implikasjonen i djevelens tilbud er interessant: At menneskene var skapt med en form for blindhet, og trengte å få sine øyne åpnet.

“Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste.”

Synd kom inn i skaperverket, og med synden kom blindhet

Plutselig så Eva kunnskapens tre i et nytt lys. Det så forlokkende ut. Frukten av det fristet. Det kunne gi innsikt. Satans manipulasjon og bedrag virket. Og allerede her får vi en viktig leksjon i syndens “logikk”: Synd kan se forlokkende ut. Den kan virke både fornuftig og attraktiv for menneskelig dømmekraft.
Men her er greia: djevelen har vært en løgner fra opphavet. Og rett nok ble øynene åpnet så de kunne se sin egen nakenhet for første gang, men åndelig sett skjedde det noe helt annet. Synd kom inn i skaperverket, og med synden kom blindhet.

Hvis vi beveger oss videre fra hagen, oppdager vi at Bibelen har en hel del ting å si om blindhet. La oss se på et lite utvalg.

Hagar

Fortellingen om Hagar er den første i Bibelen (utenom Adam og Eva) om noen som får øynene åpnet. Hun ble forvist av Abraham, gikk seg vill i ørkenen, og la seg til sist ned for å dø sammen med barnet sitt. Men en engel kommer til henne, og Gud åpnet øynene hennes – så hun fikk se en brønn med vann. Dette er et frempek, for livgivende vann er et sentralt bilde på evangeliet.

Å tro er å se usynlige realiteter.

Abraham

Abraham, den store troshelten, var også en som kunne se klart. Da Gud skulle gi han et land, fikk han beskjed om å se seg omkring:

“Løft blikket og se deg omkring fra det stedet der du står, mot nord og sør, mot øst og vest! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid.”

Det Abraham så, lovet Gud å gi ham. Et annet frempek, som lærer oss om å leve i tro: Å tro er å se usynlige realiteter. Derfor kunne også Abraham se ting som skulle komme – hebreerne forteller at Abraham kunne se Guds by.

Mer om dette i Bibelkvarteret: Abraham – tro som lengter etter Guds by (Håvard Kjøllesdal)

Moseloven

Det er mange referanser til blindhet i moseloven. For eksempel skulle man ikke legge snublesteiner i veien for blinde (3 Mos 19,14) . Blindhet begrenset hvilke tjenester en prest kunne utføre (3 Mos 21, 18). Blinde dyr kunne ikke ofres (3  Mos 22, 22). Den som førte en blind på feil vei, var forbannet (5 Mos 27,18). Blindhet var også en del av forbannelsen for den som ikke fulgte Guds ord (5 Mos 28, 28).

Disse eksemplene viser oss noe om alvoret som knyttes til blindhet som tilstand. Samtidig ser vi at Gud har omsorg og miskunn for de blinde.

Elisja

Fortellingen om Elisja er både oppmuntrende og lærerik. Profeten Elisja var Elias utpekte arvtager. Men han fikk bare overta for Elia dersom han så når Elia ble tatt opp til himmelen. Og Elisja så ildvognen som hentet Elia, noe ingen andre kunne se. Senere ble byen Elisja oppholdt seg i omringet av fiender. Elisjas følgesvenn, den redde og forvirrede Gehasi, betraktet den fiendtlige hæren.

«Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» Så bad Elisja til Herren og sa: «Lukk opp guttens øyne, så han ser.» Herren åpnet hans øyne, og da fikk han se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.

En profet, med tro til Gud og blikket festet på himmelske realiteter, kunne be så guttens øyne ble åpnet. Frykten ble erstattet med tro og åpenbaring.

Menneskene er blinde. Vi er slaver under synden. Men Gud vil åpne våre øyne og frigjøre oss.

Jesaja

Et siste eksempel fra Det gamle testamentet:

Profeten Jesaja gir noen av de tydeligste ordene i GT om hva Gud har tenkt å gjøre for en forblindet menneskehet. Jesaja har en hel del å si om blindhet, og i kapittel 42 knyttes det opp mot Herrens tjener:

Du skal åpne blindes øyne
og føre fanger ut av fengslet,
dem som sitter i mørke,
ut fra fangehullet.

Legg merke til at de blinde ikke bare er blinde, de er også fanget. De sitter i mørke fangehull. Men Herrens tjener er “et lys for folkeslagene”, med makt til å frigjøre de som er fengslet i mørket og åpne øynene deres.
Det å være fanget i synd og å være blind er nemlig overlappende. Det er et av Bibelens mest gjentakende og tydelige poeng: Menneskene er blinde. Vi er slaver under synden. Men Gud vil åpne våre øyne og frigjøre oss:

• Salme 146: Herren setter fri dem som er bundet, og gir de blinde syn
• Apostlenes gjernginer 26: Paulus beskriver kallet sitt slik: “Jeg sender deg til dem (hedningene) for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. “

Guds oppdrag til Israel var å ta Guds gode lov til hele verden, så folkeslagene kunne tro Gud. Men Israels tragiske historie er at de igjen og igjen mislyktes. Faktisk virker det som om de blindeste av de blinde var israelsfolket selv, som gikk sin egen vei på tross av at Guds ord var tiltrodd dem.

Lytt til Dønn Disippel: #21 – Krisgtidslivsstil og Dayenu med Morten Fjelltveit (Christian og Jon)

Del 2: Det nye testatmentet

Det finnes en fortelling hvor Jesus, tidlig i tjenesten, leser fra skriftene i synagogen. Stedet han leste fra, var Jesaja kapittel 61.

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.

“I dag ble dette oppfylt mens dere hørte på”, sa Jesus. Teksten er sentral for å forstå hvordan Jesus selv definerte sin egen tjeneste. Hvorfor kom Jesus? Jo, han var salvet av Gud – for å frigjøre fanger og gi blinde synet igjen. Og historien om blindhet når et vendepunkt: Endelig – gjenreisningen kommer!

Mannen som var født blind

Dette demonstreres tydelig i evangeliene, gjennom flere historier hvor Jesus helbreder de blinde. En av disse kan vi lese i Johannesevangeliet kapittel 9. Men før vi går nærmere inn på fortellingen, må vi merke oss en viktig detalj: Igjen og igjen blir Jesus omtalt som den som er “utsendt” av Gud. For eksempel sier Jesus at:

“Den levende Far har sendt meg” (6,57);
“Faderen som har sendt meg, vitner om meg” (8,18);
“Som du har sendt meg, sender jeg dem” (17,18)

… og mange flere steder finner vi lignende språk: Jesus er den utsendte, sendt av Faderen.

Ok, tilbake til Johannes 9. Jesus møter en blind mann, og disiplene lurer på hvem som har syndet slik at han ble blind. Jesus avfeier mer eller mindre spørsmålet, men sier at Guds gjerninger skal åpenbares:

“Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg.” (9,4)

Deretter smører Jesus leire på den blinde mannens øyne, og sier at han skal gå og vaske seg i Siloa-dammen. Og Johannes presiserer: “Siloa betyr utsendt”.

Vask deg i Jesus, den utsendte, og få synet tilbake.

Den blinde mannen vasket seg i dammen, og kom tilbake seende. Og senere da han møtte Jesus, forteller Johannes: 

«Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»

Hvorfor gjorde ikke Jesus bare den blinde mannen seende der og da? Hvorfor vaske seg i Siloa-dammen? Kanskje ligger det et dypere poeng her.

Siloa betyr utsendt, presiserer Johannes. Hvem er den utsendte? Jo, det er Jesus, forteller evangeliet oss igjen og igjen. Derfor er det vanskelig å tro at Johannes bare nevner betydningen av navnet Siloa tilfeldig. Det peker mot et bibelsk poeng som er mye større enn dette ene tegnet. Vask deg i Siloa, som betyr utsendt. Altså: Vask deg i Jesus, den utsendte, og få synet tilbake. Det er jo dette som er kjernen i evangeliet: Menneskeheten trenger å komme til Jesus, bli vasket rene – og få øynene åpnet så vi kan tro og tilbe Gud.

Du blir det du ser. Og derfor skal vi leve med blikket festet på Jesus

Friske øyne

Jesus lærte at øynene handler om mer enn fysisk synsevne:

Det er øyet som gir legemet lys. Er ditt øye friskt blir hele ditt legeme lyst. Men er ditt øye sykt, blir hele legemet mørkt. Om nå lyset i deg er mørke, hvor dypt blir da ikke mørket! (Matt 6, 22-23)¹

Et friskt øye gir lys til hele kroppen. Ordet for “friskt” kan og oversettes med godt, klart, fokusert, udelt. Et friskt øye er et bilde på et menneske som tror Gud med et udelt blikk. “Hele kroppen” står for alt av hva vi er og tror: Tanker, verdier, holdninger, ord og gjerningene det fører til – altså like mye “personlighet” som “fysisk kropp”. Hele kroppen blir gjennomsyret av Guds lys hvis øyet er friskt og fokusert. Det betyr at øynene våre er av utrolig stor verdi når vi skal vokse i tro og kjennskap til Gud. Hvis vi parafraserer: Du blir det du ser. Og derfor skal vi leve med blikket festet på Jesus (Heb 12,2).

Bibelens fortelling om blindhet er dyp, rik og engasjerende. Det er uendelig med referanser og skriftsteder å ta av – her skraper vi bare i overflaten. Men det vakre i fortellingen er at en forblindet menneskehet, ute av stand til å se sin egen håpløshet og tro på Gud, får nåde, hjelp og frelse av Jesus – som kom for å åpne blinde øyne.

Mer fra Jarle Solheim: Er profeti det samme som spådom?

Fotnoter:

¹ 2011/24- oversettelsen har snudd opp ned på verset: “Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys.” Dette er en uvanlig oversettelse, som betoner hvordan lys stråler ut av øynene.