Å tjene Gud begynner i det små.
Har du noen gang sittet på bakerste benk i kirken og ønsket at noen skulle legge merke til deg? Ventet på at noen skal oppdage potensialet som bor i deg, slik at du også kan begynne å tjene i menigheten.
Kanskje du misunner lovsangslederen som synger og spiller så fint hver søndag, og som attpåtil får komplimenter for det. Eller pastoren, som har fått et såpass stort kall over livet sitt. Så lurer du kanskje på; Hvorfor har ikke Gud utvalgt deg?
Jeg har en god nyhet til deg: Gud HAR utvalgt deg! Men ikke nødvendigvis til å være lovsangsleder eller pastor. Det er så mange andre viktige oppgaver i Guds rike.
I Matteus 25 forteller Jesus en lignelse om en mann som fordelte verdiene sine mellom tjenerne sine; én fikk fem talenter, en annen to og en tredje én talent. Det står at mannen delte ut etter det hver enkelt hadde evne til. Selv om han fordelte pengene ulikt mellom dem, forventet han at alle tre investerte pengene de hadde fått. Jeg leser fra vers 20: “Han som hadde fått fem talenter gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.”
Det er interessant å lese herrens reaksjoner da han kom hjem fra reisen sin og fikk høre om avkastningen. Til de to som hadde investert pengene og tjent mer, sa han: “Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye”. Men til han som gjemte talenten sin, sa han: “Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut”. Deretter tok han talenten fra mannen og gav den til han som allerede hadde ti.
Jesus prøver å få fram et poeng her, nemlig at vi er forskjellig utrustet, men kan likevel tjene Gud med det vi har. Gud bryr seg ikke om hvor flott du mener du selv er, eller hvor mange talenter du har å vise fram. Han bryr seg kun om én ting: Hva har du, og hvordan kan du bruke det til hans ære? Her vil jeg også understreke at ordet “talenter” i denne sammenhengen refererer til en type valuta. Det er altså penger, ikke talenter som i ting du er flink til. Du trenger ikke være så innmari talentfull for å tjene Gud. Du har dine penger, dine ord, dine handlinger, din omgangskrets, dine hender og føtter, dine øyne og ører, ditt hjem og din medmenneskelighet.
I Romerne 12 skriver Paulus: «Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig!”, og videre:
Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer skal undervise, og den som trøster skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.
Vi er altså som kroppsdeler på en kropp – veldig forskjellige, og med ulike oppgaver, men alle like viktige. Gud har skapt hver og én av oss unik, perfekt designet for den oppgaven han vil at vi skal fylle. I 1. Korinterbrev 12 skriver Paulus: Øyet kan ikke si til hånden: “Jeg trenger deg ikke”, eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere».
Kan du tenke deg hvis beina hadde sluttet å gå fordi de heller skulle ønske at de kunne skrive med penn og spille på gitarstrenger? Da ville ikke kroppen kommet seg noe sted.
Vi har alle fått noe fra Gud som det er meningen vi skal bruke. Jeg må være meg, og du må være deg. Det er lett å grave ned gaven sin fordi man føler den er for liten, eller fordi man tror noen andre ville gjort det bedre, og at det ikke er bruk for den. Men det er løgn.
Bibelen er full av mennesker som tjente Gud med det de hadde. Alminnelige menn og kvinner som ikke var store i menneskers øyne, men i Guds: Moses, Rahab, Daniel og Maria (Jesu mor), er eksempler på sånne folk. David var også en av dem. Han var yngst av åtte brødre, og jobbet med å gjete småfeet til faren. Gud hadde sett seg ut David, og sendte profeten Samuel for å salve ham til konge over Israel. Til tross for at Samuel var profet, var han også ganske menneskelig. Da han fikk se den eldste broren til David, tenkte han at dette måtte være mannen Gud hadde utvalgt. Men Gud sa:
Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.
Josef var en annen mann som Gud hadde valgt ut. Helt siden han var en liten gutt, hadde Gud gitt ham profetiske drømmer om natten. Brødrene misunte ham fordi han var farens favorittsønn, og de solgte ham som slave til Egypt. Der møtte Josef mye motstand. Først jobbet han som tjener hos Potifar, men Potifars kone ble forelsket i ham. Da han ikke ville ha sex med henne, løy hun om ham, og fikk ham kastet i fengsel. I fengselet ble han etterhvert leder for de andre fangene, fordi fangevokterne så at han var til å stole på. Det står faktisk:
Fengselsbestyreren selv hadde ikke tilsyn med noe av det Josef hadde fått hånd om. For Herren var med Josef. For Herren lot alt han gjorde, lykkes for ham.
Josef kunne også tyde drømmer, en profetisk gave Gud hadde gitt ham. I fengselet hendte det at han tydet drømmer for de andre fangene, og tydningene viste seg alltid å stemme. En dag var det Farao som trengte tydning. Han fikk høre om Josef, og hentet ham ut av fengselet. Da Josef hadde tydet drømmen, var Farao så fornøyd med ham at han utnevnte ham til å være sin høyre hånd. Han ble satt over hele Faraos hus, og folket skulle rette seg etter ham.
Josef begynte altså nederst på rangstigen i samfunnet, men tjente Gud trofast der han var, og med det han hadde. Han brukte også den profetiske gaven flittig, og lot seg ikke kue av at folk ble sinte på ham. Dermed lot Gud han lykkes i alt han gjorde. Han var tro i smått, og ble satt over stort.
Å tjene Gud begynner i det små. Jesus viste oss et eksempel da han vasket disiplenes føtter. Han tok på seg tjenerskikkelse og gjorde drittjobben ingen andre ville gjøre. I menigheten finnes det også mange praktiske oppgaver, f.eks. å vaske toaletter etter en gudstjeneste. Da jeg var liten fikk jeg høre: “Gjør alt som om du gjør det for Gud selv”. Dermed begynte jeg å plukke opp papiret som lå rundt søppelbøtten på offentlige toaletter. Jeg gjorde skolearbeidet mitt skikkelig og tok oppvasken grundig, fordi jeg visste at jeg gjorde det for Herren! Han ser deg når ingen andre ser deg, og han vil lønne enhver for sitt arbeid. I efeserne 6,7 står det: “Gjør tjeneste med et villig sinn; det er Herren og ikke mennesker dere tjener.”
Både David og Josef var menn etter Guds hjerte. Begge opplevde menneskeheten på sitt verste, og hadde god grunn til å gi opp. Men i alt de gjorde, tjente de Herren. Underveis lærte og erfarte de ting som de tok med seg videre på veien, inn i det Gud hadde for dem. Josef fikk ledertrening i fengselet, som kom til nytte da han skulle styre matforsyninger for en hel nasjon gjennom en 7 år lang hungersnød. David hadde drept både løve og bjørn da han passet sauene til faren, en erfaring som kom godt med da han skulle møte kjempen Goliat i krig.
Kanskje du sitter med et kall fra Gud – en drøm i hjertet som ikke har gått i oppfyllelse enda. Kanskje du føler at livet ikke har blitt slik du hadde håpet. Husk da at du ikke ser det fulle bildet. Livet går i faser, og noen ganger lar Gud oss gå gjennom tunge ting fordi det blir til nyttige erfaringer du kan bruke senere i livet. Stol på at Gud vil la alt skje til rett timing. I mellomtiden kan du tjene ham der du er, og med det du har. I Guds rike fungerer det sånn at når du bringer det lille du har til Jesus, vil han velsigne det og gi deg mer – slik som med de to tjenerne i lignelsen.
Det er viktig å være reell med seg selv. Hva er det som driver meg? Hva er mitt dypeste ønske? Å få ros fra mennesker eller å få ros fra Gud? Hvis jeg lever livet mitt for å bli likt av andre er roten selvhevdelse og egoisme. Men jeg vil jo tjene Gud. Og hvis jeg vil tjene Gud må jeg bruke det han har gitt meg; Ikke grave det ned, gjemme det bort eller sammenligne det.
Tjen Herren med glede! Bruk de gavene og talentene han har gitt deg. Bidra inn i fellesskapet – se behov og vær på giversiden, for Gud elsker en glad giver. Han ser alt du gjør i det skjulte, og han skal lønne deg for det. Er du tro i lite, er Bibelens løfte at du skal bli satt over stort. Slutt å se på de ytre tingene, som mennesker er så opptatt av. Gud har et helt spesielt kall over livet ditt, og han vet hva han vil bruke deg til.
Så neste gang du kjenner deg sjalu på noen andre; Takk heller Gud for at han har gitt en så vakker gave til din venn, og takk ham samtidig for at alt det vakre han har lagt ned i deg også. Slik hindrer du at en bitter rot får vokse fram i hjertet ditt, og du lærer å glede deg over at vi er forskjellig utrustet.
Hvis du ikke helt vet hva Gud har lagt ned i deg, kan du søke ham og spørre: “Gud, hva kan jeg gjøre for å bringe ære til ditt navn? Hva har du gitt meg som du vil at jeg skal bruke?” Det går også an å spørre en venn eller en leder i menigheten.
Så der du sitter på kirkebenken; slutt å vente på at noen skal oppdage deg! Gud har allerede valgt deg ut! Han spør bare: Hva har du, og er du villig til å bruke det?
