Kan kristne bruke penger på dyre ferier og merkevarer?

Julie (26), renovasjonsplanlegger for kommunen

Første gangen jeg hadde ordentlig penger, var etter konfirmasjonen min. Da brukte jeg penger uten å tenke så mye over det, før jeg etter ett år så hvor mye som hadde forsvunnet på kort tid. Da fikk jeg en reality check, kan man si. Siden det har jeg vært ganske sparsommelig og kanskje litt forsiktig med å bruke penger. Ikke sånn at jeg vil kalle det gjerrig, men at jeg bare har hatt et lavt og fornuftig forbruk. 

Det har nok mye med at jeg er miljøbevisst og opptatt av forvalteransvaret vi har overfor jorda – Guds skaperverk. Jeg synes det er viktig at vi utnytter de ressursene vi har på en god måte, og bevarer dem i kretsløpet så lenge det er mulig, for å redusere nye inngrep i naturen. Derfor ønsker jeg å leve på en måte hvor jeg bruker og tar vare på det jeg har fra før av, istedenfor å kjøpe nytt hele tiden. 

I tillegg tenker jeg at det er mer økonomisk å investere i kvalitet, enn kvantitet. Jeg kjøper heller færre, litt dyrere klær i gode materialer, enn at jeg har en garderobe full av klær som slites ut fort. Produktene koster mer, men de varer også mye lenger. 

Likevel, når jeg ser tilbake på unge meg, ble jeg nok også ganske skremt av å se hvor fort penger kan bli brukt opp. I tillegg ble jeg påvirket av hvordan folk rundt meg snakket om penger, som ofte var ladet med bekymring. Derfor tror jeg at jeg ble veldig forsiktig med å bruke penger. Men etter at jeg ble frelst, har jeg opplevd at bekymringer rundt økonomi har blitt mindre – jeg skulle likt å si at jeg ikke har bekymringer lenger, men de kan dukke opp til tider. Jeg opplever at Gud forsørger og velsigner – jeg klarer meg godt. Det er en stor frihet i å gi Gud alt og hele livet, og også å legge personlig økonomi i hans hender. Med alderen har jeg også begynt å unne meg mer, fordi jeg tenker at livet er til for å leves, og Gud gir gode gaver. Han ønsker at jeg skal ha det bra og være glad.

Håvard (41), leder i Kristent Fellesskap Trondheim

Dyre ferier og merkevarer er vel mest aktuelt for de som har mye penger til rådighet. Bibelen snakker mye om forvalterskap. Forholdet vårt til Gud berører forholdet vårt til penger. Å ha mye penger innebærer for en kristen å ha et ekstra ansvar. For de fleste av oss er det beste å hverken ha mye eller lite, men å ha det vi trenger. Vismannen Agur lærer oss å be denne bønnen:

Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: «Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn. (Ordsp 30,8-9)

Men når vi har mye penger kan vi også se på det som en velsignelse. Gud har alltid overflod og han gir oss rikelig av sine gode gaver. Gud er ikke en gnier. Siden Gud er generøs kan jeg være generøs både med meg selv og de rundt meg.

All god gave kommer fra Gud. Hvis Gud har velsignet deg med en dyr ferie eller ei dyr veske så er det bra å fortelle det til så mange som mulig så Gud kan få æren for den gaven han har gitt deg. Da kan mange være med å takke Gud for at du er blitt velsignet med dette.

Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,
så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,
ja, har overflod til all god gjerning. (2 Kor 9,8)