Katolikkene har skriftemålet, hva har vi andre?

Arne_Olav_Roe_portrettbilde

Har du noen gang opplevd å kjenne på dårlig samvittighet som ikke slipper taket? En uggen følelse som til og med kan føles i kroppen, som anspente skuldre eller en klump i magen. Den dukker opp i bevisstheten flere ganger gjennom dagen og stjeler glede og frimodighet innenfor Gud og mennesker.

Da har du noe til felles med David når han skriver:

Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen.

For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 

Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.

(Salme 32,3-5)

Davids respons på situasjonen er å ta eierskap for sin synd, ta avstand fra den ved å bekjenne den og ta imot Guds tilgivelse. I salmen priser han salige de som får sine lovbrudd tilgitt, og sine synder skjult, og avslutter med jubel og fryderop.

I den katolske kirken regnes skriftemålet som et helbredende sakrament

Her og flere steder i Bibelen ser vi hvilken nytte for en tynget sjel det kan gjøre å få tatt et oppgjør med ubekjent synd, og hvilken glede som kan forløses ved å slippe lyset inn i hemmelighetene som vi bærer i hjertene våre.

Skriftemål, også kjent som privat syndsbekjennelse, er en kristen praksis som er godt forankret både i Guds ord og i flere kristne tradisjoner. I kirkehistorien finner vi omtale av, og oppfordringer til kristne, om å bekjenne synd i skrifter helt tilbake til oldkirken, og i den katolske kirken regnes skriftemålet som et helbredende sakrament.

Hørt nyeste Alvorspraten? #66 De syv dødssyndene: Begjær og rollespill (Kjartan, Jon og Miriam)

Med reformasjonens inntog på 1500 tallet ble botssakramentet forkastet av Martin Luther. Likevel anså Luther at praksisen av syndsbekjennelse var så nyttig at han fastholder i sin lille katekisme: “For presten eller en annen kristen bekjenner vi slikt som tynger samvittigheten og røver vår fred”.

I vekkelseshistorien ser vi at praksisen gjentatte ganger har gjort “comeback” i forbindelse med vekkelser hvor mange mennesker kommer til tro. Blant annet omtalte til og med VG at vekkelsen ved Asbury University i 2023 var preget av at kristne bekjente synd offentlig under møtene.

Dessuten har flere psykologer også løftet frem de gode psykologiske effektene av å bekjenne synd

Dessuten har flere psykologer også løftet frem de gode psykologiske effektene av å bekjenne synd for en annen person. 

Likevel er erfaringen fra frikirker og karismatiske sammenhenger at syndsbekjennelse er en lite omtalt praksis, og mange jeg snakker med, har lite eller ingen erfaring med å bekjenne synd for andre enn Gud.

Les også «En integrert tro – Å vandre for Guds ansikt» (Arne Olav Røe)

Dersom dette er tilfelle for deg, vil jeg oppmuntre deg med at Guds ord har løfter til deg som er knyttet til bekjennelse av synd for en kristen bror eller søster. I Jakobs brev leser vi: 

“Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye”. (Jakob 5,16)

Flertallet av tekster i Bibelen som omhandler syndsbekjennelse, omtaler synd i hovedsak som noe vi bekjenner for Gud, enten alene eller kollektivt (Salmene 32, Esra 10,10-11, Lukas 18,13). Men ut ifra bruken av ordet “hverandre” i Jakob 5,16 er det likevel tydelig at det iblant er nødvendig å involvere en betrodd bror eller søster i bekjennelsen.

Vår Gud er ikke en som ønsker å gni nederlagene i ansiktene våre

Dessuten kan vi lese at det er løfter om helbredelse og frihet knyttet til dette, og dette fører igjen til en fornyet frimodighet som hjelper oss å be virkekraftige bønner.

“Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett” (1 Johannes 1,9)

Vår Gud er ikke en som ønsker å gni nederlagene i ansiktene våre. Han har stilt seg på vår side en gang for alle, og kommer oss løpende i møte med åpne armer så fort vi vender om og bekjenner vår synd. 

Neste gang du opplever deg nedstemt og tynget i samvittigheten, og som om knoklene tæres bort: Husk at du har et valg! Du kan fortsette å holde din synd i mørket mens du stønner hele dagen, eller du kan holde fast i Guds helbredende løfter og bekjenne synden, slik at klumpen i magen løsner og byttes ut med glede og jubelrop!

Lytt til Sennep-podden: #84 – Jeg ville følge Jesus, og jeg ville ruse meg – om skam – Med Stein-Ove Auset (Siri Schnell Juvik)

Finn en bror eller søster som du stoler på, ta eierskap for synden, og ta avstand fra den. Den som tar imot bekjennelsen kan tale tilgivelse over deg, i henhold til løftet i 1 Johannes kapittel 1 vers 9, og be Gud om å gi åpenbaring av Jesu frelsesverk på korset, og om at du skal få kraft til å leve i seier. 

“Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet.” Ordspråkene 28,13

Kanskje det føles skummelt å slippe andre mennesker inn i dine svakheter og nederlag, og kanskje du tror at du er den eneste som har falt i denne synden. Ikke la tyven lure deg, og ikke la frykten røve deg for gleden og friheten som kommer når du slipper lyset inn i hemmelighetene du bærer på.

Ta eierskap for synden, og ta avstand fra den

Selv har jeg opplevd at en praksis av å bekjenne synd til en betrodd bror når jeg har en tynget samvittighet, fulgt av en syndstilgivelse og forbønn, er en sikker vei til fornyet glede i Gud, og frimodighet innenfor Gud og mennesker.