Å bli en kristen er ikke å lære seg en bestemt type kultur og oppførsel. Bibelen omtaler dette som en ny fødsel. Forandringen på innsiden vil merkes for folk rundt.

«Du snakker mye om hvor viktig det er at folk er født på ny. Hva mener du egentlig med det? Hvordan kan vi vite om folk er født på ny eller ikke?» Ei av jentene hadde rakt opp hånda og satt ord på spørsmålet som hang i lufta. Sammen med en håndfull ledere i et kristent ungdomsmiljø hadde jeg brukt formiddagen til å fokusere på disippelskap, og spørsmålet kom etter et par timer med undervisning og samtaler.

Klar tale

«Evangeliet om Guds rike» var overskriften for de gode nyhetene som de første kristne forkynte (Matt 24,14). De proklamerte at Gud hadde reist Jesus opp fra de døde og innsatt han som konge over himmel og jord. I Jesus navn forkynte de omvendelse og syndstilgivelse. Forkynnelsen deres gjorde det lett for mennesker å vite om de hadde sin sak i orden med Gud: Enten er Jesus konge i livet ditt, slik Gud vil, ellers så lever du i synd og opprør mot Gud og trenger omvendelse, tilgivelse og en ny start (Apg 2,14–41). Troen på Jesus berører hele livet og kan både sees og høres.

Mange mennesker i Norge idag tror på en skaper og holder fast på kristne tradisjoner, uten at de anerkjenner Jesu’ kongsstyre.

Spørsmålet jenta stilte er relevant. Mange mennesker i Norge idag tror på en skaper og holder fast på kristne tradisjoner, uten at de har en relasjon til Gud eller anerkjenner Jesu’ kongsstyre. Å gjøre disipler i en kultur med sterk historie av kristne tradisjoner og verdier krever at vi forkynner et helt og sant evangelium. Ifølge Bibelen er tro en hjertesak (Rom 10,10). Men bibelsk «hjertetro» er ikke en anonym og skjult tro. Troen på Jesus berører hele livet og kan både sees og høres.

Det vi kan vite

Apostelen Johannes skriver i sitt første brev om hva som kjennetegner Guds barn. Mot slutten av brevet oppsummerer han hensikten med brevet:

Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. (1 Joh 5,13)

Brevet hjelper oss å forstå hva det innebærer å være født på ny. På samme måte som alt liv som spirer og gror har et synlig uttrykk, kommer også det nye livet fra Gud til syne på konkrete måter. La oss se på syv kjennetegn Johannes sier preger de som har evig liv i seg:

Når alle rom i livene våre er åpne for Guds lys kan vi ha sant fellesskap med andre mennesker.

1. Livsstil av lys

Gud er lys, slår Johannes fast (1 Joh 1,5). Og de som kjenner Gud lever i lyset. Sanne disipler har en indre motivasjon som trekker dem mot lyset. Har de gjort synd eller urett, bekjenner de og vender om. Fordi vi har møtt Guds tilgivelse forsøker vi ikke å holde fast på mørke rom i livene våre, men lar hans avslørende lys slippe til slik at vi kan rydde opp. Når alle rom i livene våre er åpne for Guds lys kan vi ha sant fellesskap med andre mennesker (1 Joh 1,7). Da kan vi senke skuldrene og også slippe mennesker inn på områder av livet som vi ikke føler vi mestrer så godt.

2. Holder Guds bud og lever rettferdig

På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud. Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham (1 Joh 2,3–4).

På innsiden av Guds barn er det et klart «ja» og «amen» til Guds ord og Guds bud. Når vi kjenner Gud er «sannheten i oss». Guds bud er ikke bare noe som kommer til oss utenfra, men det finner en respons i oss, slik at frukten av det blir et liv i tråd med Guds ord.

Jesus kom ikke bare for å tilgi synd, men for å gjøre ende på synden i livene våre.

Johannes gir oss en forståelse av at det å være født på ny er en radikal åndelig forandring. Fordi vi er født av Gud begynner vi å leve et liv i rettferdighet. Selv om det er behov for at kristne erkjenner konkrete synder og vender om også etter at de er født på ny, er hele forholdet vårt til synden forandret. Synd er ikke lenger en livsstil. Det nye livet er et liv der det mest naturlige er å gjøre det Gud vil. Jesus kom ikke bare for å tilgi synd, men for å gjøre ende på synden i livene våre.

Mine barn, la ikke noen føre dere vill! Den som gjør det som er rett, er rettferdig, slik Kristus er rettferdig. Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen av. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg. Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud (1 Joh 3,7–9)

3. Elsker søsken

I tillegg til å trekkes mot lyset, og ha et ønske om å leve etter Guds bud, er sanne disipler preget av at de elsker søsken. Johannes skriver:

Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. (1 Joh 2,9)

Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror. (1 Joh 4,20–21)

Kjærligheten til den sanne Gud viser seg alltid i at vi elsker Guds folk. Det fins de som sier de gjerne vil ha Jesus, men menigheten hans vil de ikke ha. Det er ifølge Johannes en selvmotsigelse. Du kan ikke ta imot Jesus uten å ta imot familien hans. Du kan ikke elske Jesus rett uten å elske menigheten hans.

Sanne disipler dras mot andre søsken. Det ligger i fødselspakken når vi blir Guds barn – vi ønsker å ha fellesskap med kristne søsken. Og dypest sett er fellesskapet vårt med hverandre en grunnleggende del av fellesskapet med Gud. De som hevder de holder fast på Kristus, men som ikke holder seg til Guds familie, lurer seg selv.

Å tjene Gud og gjøre godt mot andre har mye større verdi

4. Forholdet til verden

Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. (1 Joh 2,15)

Når vi møter Gud forandrer forholdet vårt til verden seg radikalt. Sannheten om at Gud har frelst oss setter hele livet i et nytt perspektiv . Vi lever ikke lenger for å tilfredsstille våre egne lyster, eller for å imponere folk rundt oss. Jesus blir sentrum i livet, og hans vilje blir vår høyeste ambisjon. Vi vet at enten vi lever eller dør så hører vi Jesus til. Vi ser frem til oppstandelsen hvor det vi har av materielle ting her i tiden ikke blir med oss videre. Vi oppdager at det å tjene Gud, og å gjøre godt mot andre, har mye større verdi enn å samle ting for å nyte eller skryte.

Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. (1 Joh 5,3–4)

Livet fra Gud er sterkere enn forfallet i verden, og den som er født av Gud opplever å seire over verden.

Sannheten er en person: Jesus Kristus.

5. Åndens salvelse

Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. (1 Joh 2,20)

Å kjenne sannheten handler ikke om å kunne gi en logisk fremstilling av kristne sannheter. Sannheten er en person: Jesus Kristus. Vi lærer å kjenne sannheten ved å møte Gud, og erfare at hans Ånd vitner i hjertet vårt om hva som er rett, sant og i samsvar med evangeliet.

Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill. Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere (1 Joh 2,26–27)

Salvelsen fra Gud gjør at selv om vi verken forstår alt eller kan alle læresetninger og teologiske begreper, har vi et indre vitnesbyrd som gjør oss i stand til å holde fast på det som er rett og sant om Gud og evangeliet. Salvelsen fra Ånden virker sammen med sannheten i Ordet i å holde oss på sporet.

6. Hører på «oss»

De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd. (1 Joh 4,4–6)

Guds barn lar alltid Guds stemme legge føringene. På samme måte som et barn forstår verden i lys av foreldrenes ord, lytter Guds barn til Guds stemme for å lære og for å forstå verden i lys av ordet fra hans munn. Johannes hjelper leseren til å se noen åndelige sammenhenger. Hvis vi er født av Gud, vil de som er født av Gud høre på det vi sier. Å gjøre mennesker til disipler er ikke å få gjenstridige mennesker til å lystre Gud. Nei, når vi er født på ny hører vi på en ny måte. Vi gjenkjenner Åndens stemme i ordene til kristne brødre og søstre. Ordet som går ut fra menigheten er ikke bare et menneskeord, – det representerer sannhetens ånd, og setter skille mellom de som hører på Gud og de som ikke gjør det.

7. Bekjenne Kristus

Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. (1 Joh 5,12)

Sannheten om Jesus som eneste vei til frelse vil alltid være under press. Mennesker ønsker å lage sin egen vei til Gud. Sanne disipler vet at så lenge de har Sønnen, har de livet. De holder fast ved han og har overgitt både livet og fremtiden i hans mektige hender.