Klimakrise og polarisering: Hvorfor publiserer vi en serie om endetid?

Bibelens syn på endetiden påvirker i høyeste grad dagsaktuelle spørsmål. Hvordan vi forholder oss til Greta Thunberg og miljøbevegelsen? Skal vi ta vare på skaperverket, eller skal vi heller vente på at alt går under og en ny himmel og ny jord skal komme?

I slutten av september 2019 publiserte TV-pastor Jan Hanvold en kommentar på hans egen Facebook-side som vakte sterke reaksjoner. I hans oppgjør med Greta Thunberg og miljøbevegelsen skrev han:

«Bibelen sier at snart kommer Jesus, å oppretter sitt 1000 årige fredsrike. Så det er de gode nyhetene, verden går ikke under. Det skjer først etter 1000 års rike. Da vil vi få en ny himmel og en ny jord, etter at denne jorda har blitt brent opp. Så ikke vær bekymret for klima. fortsett å spis din biff med god samvittighet. Fly som aldri før, få ikke fly skam. Og kjør bil som alltid, husk det står alltid et tog. Så skal du komme frem, bruk bilen. Og fryd deg over livet. Da sier jeg bare halleluja. Så går livet videre.»

Man kan jo si mye om dette, men Hanvold gir her uttrykk for et syn på endetiden hvor han bruker Bibelen for å underbygge sitt syn.

Og før vi sier noe om hva vi mener om hans syn, skal vi gi Hanvold rett i én ting: At spørsmålet om hvordan verdenshistorien utvikler seg og hvilken framtid vi skal innstille oss på, har en enorm betydning for hvordan vi bør leve nå.

Bibelens syn på endetiden påvirker i høyeste grad dagsaktuelle spørsmål. Det berører hvordan vi forholder oss til Greta Thunberg og miljøbevegelsen. Skal vi ta vare på skaperverket, eller skal vi heller vente på at alt går under og en ny himmel og ny jord skal komme?

For det andre berører Bibelens syn på endetiden også hvordan vi forholder oss til samfunnsutviklingen og hvilket samfunn vi skal ha i Norge de neste 50-100 årene. Er arbeidsledighet, fattigdomsbekjempelse og demokratiets framtid egentlig er saker kristne bør bry seg om? Eller handler alt om å gi folk en frelsesbillett til himmelen, så får vi overlate mer jordiske problemstillinger til andre?

For det tredje berører Bibelens syn på endetiden også synet vårt på bistand og hjelpearbeid i den tredje verden. Skal vi kun sørge for at mennesker sier ja til en frelsesinnbydelse på store vekkelsesmøter, eller skal vi som kristne engasjere oss i bekjempelse av korrupsjon, fattigdom og sosiale problemer i den tredje verden?

For det fjerde berører Bibelens syn på endetiden hvorvidt vi i det hele tatt trenger å forkynne evangeliet og lede mennesker til Jesus, eller om det Bibelen sier om dommen og den evige fortapelsen kan bortforklares.

Det håpet for framtiden som vi finner i Bibelen er i bunn og grunn det som gjør at vi som kristne velger å leve annerledes enn naboer, kolleger og andre folk vi møter. Når kristne i realiteten har samme verdier og prioriteringer som mennesker som ikke tror på evangeliet, har det som regel sammenheng med at man i praksis ikke forholder seg til det Bibelen sier om frelse, herliggjørelse, oppstandelse og den kommende dommen. Johannes gir uttrykk for dette i Første Johannesbrev når han skriver at:

Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han [Jesus] åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er. Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren. (1 Joh 3,2-3)

Vi i Sennep.net tror det er et enormt behov for grunnleggende kunnskap om hva Bibelen sier om endetiden blant kristne i Norge i dag. Derfor publiserer vi nå en serie med sju episoder på cirka 15 minutter som vi har kalt «Håp for verden», laget av Erling Thu. Han er forfatter og bibellærer, og har over 50 års erfaring som forkynner og pastor, både fra pinsebevegelsen, Sarons Dal og Kristent Fellesskap-bevegelsen, som han er en av grunnleggerne av.

Sommeren 2019 ga han ut boka Endetida og Jesu gjenkomst i lys av Bibelen, og serien er inspirert av stoffet i den boka. I bokanmeldelsen av Johannes Kleppa i avisen Dagen mente Kleppa at Erling Thu var altfor optimistisk i sitt syn på endetida, og at han hadde for stor tro på hva misjon og Den hellige ånds gjerninger faktisk kan utrette. Over de sju episodene begrunner Erling Thu hvorfor det er grunn til å være relativt optimistisk med tanke på tiden fram mot Jesu gjenkomst.

I første episode forteller Erling Thu om hva slags forkynnelse han møtte på bedehuset og i pinsebevegelsen, og hvordan han ser på dette i dag. Videre er han innom flere viktige bibelske begreper i serien, som håp, Guds rike, gjenopprettelse eller gjenreisning, samt det Bibelen sier om den nåværende og den kommende tidsalder, fra gresk «aion». Og i tillegg snakker han om Romerbrevet 9-11 hvor Paulus omtaler Guds frelsesplan for jødene.

Selv om Erling ikke utbroderer sitt syn på klima, bistandsarbeid og samfunnsengasjement, danner episodene hans et viktig grunnlag for å bedre forstå de store linjene i hvordan Gud griper inn i historien, og ut fra det kunne vurdere dagsaktuelle spørsmål i lys av Bibelen.

Vi i Sennep.net deler ikke Hanvolds syn på endetiden. Vi tror ikke at Bibelen gir oss grunnlag for å kjøre på med forurensning og overdreven forbruk av jordas ressurser. Vi tror Bibelen ikke handler om at Gud vil brenne opp jordkloden og starte helt på nytt igjen. Men vi tror det handler om en nyskaping av himmel og jord som startet ved Jesu oppstandelse. Det gjør det lettere å integrere alle oppfordringene i Det nye testamente om å forkynne Guds rike, arbeide for en bedre verden, hjelpe fattige og dermed engasjere seg i menneskers åndelige og sosiale forhold. Vi tror at Jesus Kristus er nøkkelen til å tolke Bibelen riktig, og at historiens mål er at Kristus skal bli alt i alle.

Ved å lytte til serien «Håp for verden» av Erling Thu, basert på boka han ga ut sommeren 2019, håper vi at du får mer kunnskap om endetiden, slik at du også oppdager at vi som kristne har grønt lys til å forkynne evangeliet og arbeide i Åndens kraft for at verden skal bli slik Gud tenkte da han skapte den.