Har du noen gang gjort noe skikkelig galt? Jeg snakker sånn ordentlig ille, som å rane en bank eller stjele en bil? Hvis du har det, burde du være litt stressa.
Det er nemlig gode sjanser for at du blir tatt. Du kan kanskje klare deg en stund, men plutselig banker det på døra. Politiet står det med en et papir i hånda. En ransakelsesordre utsendt fra myndighetene, og det er begynnelsen på slutten av din kriminelle karriere.
I min oppvekst gjorde jeg mye rart. Jeg gjorde ting som var dumt for meg selv og som gikk ut over andre. Nesten hver eneste gang ble jeg avslørt. For det meste var det pøbelstreker som å kaste snøball på vinduer eller ringe på og stikke av. En gang tok pappa oss på fersk gjerning. Vi ble tvunget til å gå rundt i bygda, ringe på og be om unnskyldning. Vi måtte til og med ringe på hos folk vi ikke hadde tullet med, fordi pappa ikke stolte på oss. Noen ganger prøvde jeg å skjule ting, men etter den runden skjønte jeg at det var like greit å innrømme det jeg hadde gjort, ta straffen og bli ferdig med det.
Å ransake betyr å granske, lete etter eller finne ut om noen er skyldig til å bli dømt av en domstol. Ransaking er et tvangsmiddel som består i at boligen, rommet eller personen selv, blir undersøkt av politiet i anledning av en straffesak. Denne definisjonen er egentlig veldig bibelsk.
Gud er en god og kjærlig far, men han er også universets skaper og dommer.
Bibelen fungerer litt som en ransakelsesordre. Den er utsendt fra han som styrer hele universet og som skal dømme alle mennesker. Alle mennesker skal frem for Guds domstol. Og vi skal dømmes (2 Kor 5,10). Har du ditt på det rene, har du ingenting å frykte. Dessverre gir ikke Bibelen noen av oss særlig gode odds. Det er Dommeren selv som har utsendt ransakelsesordren og han gransker både tanker, hjerter og nyrer! (Jer 17,10) Heldigvis finnes det en løsning.
I Salme 139 finner vi Davids forbilledlige og smarte bønn om at Gud skal ransake hjertet hans. David skjønte at Gud ser alt. At Gud vet best. Gud er en veldig god og kjærlig far, men han er også universets skaper og dommer. Han dømmer rettferdig og han tåler ikke synd. David kjente Gud og visste dette. Han visste også at Guds vilje og retning alltid er det beste.
Dette er en side ved Gud vi trenger å snakke høyt om. Om at Gud ikke liker at vi ser på pornografi eller betaler svart når vi pusser opp kjøkkenet. Dette kan oppleves både strengt og trangsynt, men sånn oppleves det også for et barn som ikke får lørdagsgodteri på en tirsdag. Det er ikke alltid vi vet vårt eget beste.
For det er faktisk sånn at sannheten setter oss fri. Det gjør ikke dumsnille og dårlige råd som; “Det går sikkert fint” eller “jeg har gjort det samme selv, og det går sikkert bra”. Sannheten er at vi er skyldige til dom, og at Jesus er den eneste som kan sette oss fri.
I rettssaken om livet vårt er Jesus er den selvoppofrende forsvarsadvokaten.
Dette er gode nyheter for oss som ønsker å holde oss borte fra synd og nær til Gud. Når vi vet at alle mennesker en dag skal frem for Guds domstol og bekjenne at Jesus Kristus er Herre, da er det så utrolig godt å kunne starte i dag. Vi kan komme aktor i forkjøpet og innrømme vår egen synd. Vi kan gjøre oss selv en tjeneste ved å knele ned for Jesus og ta imot hans tilgivelse og nåde. For i rettssaken om livet vårt er Jesus den selvoppofrende forsvarsadvokaten. Han tar selv den straffen som du og jeg skulle hatt og gir oss muligheten til å leve frimodige liv med ren samvittighet. Uten frykt for at noen plutselig skulle banke på døra og forlange en ransakelse av livene våre med en påfølgende rettssak og dom.
