Kristen ja, men frelst?

Å bli frelst høres virkelighetsfjernt ut. Egentlig er det helt motsatt. Det handler om å få et ærlig og realistisk syn på deg selv i lys av det Jesus har gjort.
Er du frelst? Det er omtrent bare Levi Jensen som stiller spørsmålet i våre dager.
Jeg er såvidt gammel nok til å huske inderligheten og alvoret svovelpredikanter forkynte om dette i hjembygda mi. Samtidig husker jeg den nedlatende måten enkelte jevnaldrende vitset med det å være “frelst”. Og sånn er det fremdeles. Levi Jensen er jo snakkis blant mange ungdommer idag.
Det er noe overdramatisk med måten begrepet brukes idag.
Frelse er en prosess som starter allerede nå.
Jeg tar meg selv i å ikke bruke de ordene om meg selv engang. Kristen og troende ja – men frelst?
Jeg tror dessverre begrepet er i ferd med viskes ut av vokabularet og bevisstheten vårt. Det er ikke uproblematisk.
Alle nøkkelordene i Bibelen står nemlig i fare for å bli misbrukt og feiltolket når de løsrives fra sammenhengen som ga dem mening. Det gjelder også et sånt ord som frelse. Så hva menes egentlig med frelse?
Å bli frelst kommer av det å bli frihalset. Den gangen det var slaver i Norge, hadde de jernklaver om halsen. Men når de ble frigitt eller løslatt, ble de “frihalset”, eller frelst.
De fleste kjenner til at frelse handler om det Jesus gjorde for oss for 2000 år siden på Golgata. Den dagen vi tar et valg om å tro og bekjenne Jesus som Herre, blir vi tilgitt – altså frelst. Og at frelse har med framtiden å gjøre: vi har et håp om frelse og evig liv med Gud.
Ser vi på det greske ordet (soteria), leder det oss inn på det å bli gjort hel. Eller å la seg berges eller reddes fra det som ødelegger.
Jeg ser mitt eget liv i et nytt lys ved at Jesus døde for min synd.
Og akkurat det er det nyttig å dvele ved. For frelse handler ikke bare om fortiden eller framtiden, men også om nåtiden. Det er noe vi vokser i, skriver Peter (1 Pet 2,1-2). Arbeid på deres frelse, skriver Paulus (Fil 2,12).
Frelse er altså en prosess som starter allerede nå. Gjennom troen og dåpen blir Jesus en del av våre liv.
Les også: 7 symptomer på en ny fødsel (Håvard Kjøllesdal)
Når det foregår veiarbeid, settes det opp skilting om at veiarbeid pågår. På samme måte kan vi tenke oss et skilt over våre liv, merket “FRELSE PÅGÅR”. En frelse hvor Gud får jobbe i dypet av vår identitet, og som vårt liv som Jesu etterfølgere bygger på.
Frelse er å forstå seg selv på en ny måte
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1 Joh 1,8-9)
Når vi inviterer Jesus til å være frelser og herre, skjer det et mirakel: Hans historie blir en del av min egen historie.
Jeg ser mitt eget liv i et nytt lys ved at Jesus døde for min synd.
Les også: Frelse er mer enn liv etter døden (Erling Thu)
Da trenger jeg ikke lenger å forsvare meg. Sammenligne med andre. Dvele ved om jeg er god nok. Frykte at noen gjennomskuer mine svake sider. Eller dyrke fiendebilder av dem med andre meninger. Jeg kan spille med åpne kort, for livet mitt bygger uansett ikke på det jeg selv har gjort, men på det Jesus har gjort.
Det er over 20 år siden jeg sa ja til Jesus. I disse årene har jeg øvd meg å forstå både meg selv og mennesker jeg møter i lys av evangeliet. Jeg har innsett at jeg er lik alle andre. Elsket av Gud slik jeg er. Samtidig som jeg kan reagere og ta dårlige valg. Jeg kan såre og skuffe andre.
Og det samme kan andre gjøre mot meg. Det vil antakeligvis skje innimellom.
Vi har ingen viktigere tittel enn søster og bror.
Derfor trenger vi å møte både oss selv og andre mennesker med forståelse, nåde og tilgivelse.
Denne realismen finner du igjen i Bibelens forståelse av frelse. Frelse innebærer å være ærlig og snakke sant om livet. Med å legge vekk selvbedraget og bortforklaringer som peker på alle andre.
Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet. (Ord 28,13)
Frelse er myndiggjøring
Fra å være passive ofre eller i kampmodus mot det som skjer rundt oss, er frelse at Gud gir oss en ny identitet. Han vil helbrede verdigheten og selvrespekten vår. Slik hjelper evangeliet oss å tenke annerledes om oss selv og vår plass i verden.
I Guds øyne er vi alle verdifulle nok til at Jesus ville lide døden for vår skyld. Mer grunnleggende enn alle våre titler og roller, er vi alle frelst til å være Guds barn ved troen på Jesus (Joh 1,12).
Gud vil fullføre det han påbegynner. Alltid.
Vi har ingen viktigere tittel enn søster og bror. Vi er på lik linje og like viktige i Guds øyne. Uansett om du rangerer deg selv over eller under andre – begge deler like ubibelsk.
I mitt tilfelle har det betydd at jeg har måttet lære meg å tenke at jeg og mine grenser betyr noe. For eksempel misliker jeg å føle at jeg er til bry for andre mennesker. Og jeg syns det er vanskelig å si nei til forespørsler uten å ha en god grunn for det. Men evangeliet har hjulpet meg til en økt selvrespekt og selvinnsikt. Gud vil at vi skal ta vare på oss selv (Apg 20,28), derfor øver jeg meg stadig på det.
Guds ord gir verken grønt lys for å la seg overkjøre av andre, eller outsource ansvaret for egne valg til sterke personligheter rundt deg. Det å gjøre radikale prioriteringer for Jesu skyld (eller la være, for den saks skyld) må komme fra en selv. Jesu befaling om å fornekte seg selv og ta opp sitt kors (Matt 16,24) forutsetter at Gud har satt deg fri fra det å skyve ansvaret på andre for valgene du tar.
Les også: Fem glemte sannheter om korset (Arne Olav Røe)
Selv om ingen av oss blir de perfekte utgavene av oss selv i dette livet, er det ikke noe stress. For det beste med frelseshåpet er at Gud vil fullføre det han påbegynner. Alltid.