«Den pastor- eller prestefunksjonen som er vanlig i mange menigheter, er ukjent i Bibelen»
Lederskap innenfor menigheten foregår på flere nivå. Det meste av det synlige lederskapet foregår ut fra de nådegaver både menn og kvinner har i menigheten. Men innenfor doms- og lærespørsmål er beslutningsansvaret lagt til menighetens eldste og apostler.
Tema og spørsmål i denne episoden:
- Hvordan lede en menighet?
- Gud som Far – overført til menigheten
- Nådegavebasert ledelse vs. det å ha beslutningsmyndighet
Sentrale bibelvers i denne episoden
1 Timoteus 3, 1-7
Om noen gjerne vil ha en tilsynstjeneste, er det en verdifull oppgave han ønsker seg. En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise, ikke drikkfeldig eller voldelig, men mild, uten stridslyst og pengebegjær. Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn. Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli hovmodig og komme under samme dom som djevelen. Han må også ha godt ord på seg blant dem som står utenfor, så han ikke blir til spott og går i djevelens snare.
Titus’ brev 1, 5-9
Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som fremdeles var ugjort, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg. En eldste må det ikke være noe å utsette på: Han skal være én kvinnes mann, barna hans må være troende, ikke trassige og ikke kunne beskyldes for å leve vilt og utsvevende. For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning. Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv. Han må holde seg til det troverdige ord som samsvarer med læren, slik at han duger både til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot.
1 Korinterbrev 14, 29-32
La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie. For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret. Enhver profet har herredømme over sin profetånd
