Lederskap i menigheten: Diakoner

Hva er forskjellen på diakoner og andre som tjener?

Diakonene gis et spesielt ansvar for å utføre oppgaver på vegne av de eldste i menigheten. Bibelen sier at vi alle skal tjene hverandre, hver med den nådegave som er gitt oss (1 Pet 4,10). Men alle er likevel ikke innsatt som diakoner. 

Lytt til Sennep-podden: Kvinner i menighet del 2: På samme lag. Med Rebekka Sele og Terje Dahle (Siri Schnell Juvik)

Noen viktige lederfunksjoner er såpass krevende at det trengs de rette mennene og kvinnene på rett plass. Folk som både har den nødvendige utrustningen og tilliten fra menigheten til å ta avgjørelser på vegne av fellesskapet. Ofte hjelper diakoner eldre eller folk med spesielle behov. Menighetsdiakoner kan også ta seg av administrasjon, økonomi, bønn, barne- og ungdomsarbeid etc. 

Diakoner har et viktig lederansvar i menigheten og kan gjerne ta mikrofonen, organisere og lede an når ting skal gjøres. Men det er noe forskjell på hva eldste og diakoner har ansvar for. Poenget er at eldste fungerer bedre i sine områder når diakonene har frihet og trygghet til å ta avgjørelser der de har best oversikt, samtidig som at en del områder krever samarbeid og felles avgjørelser.

Et viktig grunnlag for et godt samarbeid mellom eldste og diakoner, er at vi kjenner hverandres hjerteholdning

Et viktig grunnlag for et godt samarbeid mellom eldste og diakoner, er at vi kjenner hverandres hjerteholdning. Når vi er grepet av den samme visjonen og tjener helhjertet for å hjelpe menigheten framover mot Guds mål for oss, så gir det en glede i å bære byrdene sammen, selv om oppgavene ikke alltid er enkle. Selv om friheten i arbeidet er viktig, er også det å forstå hverandres roller viktig for å kunne tjene Gud sammen. 

De første som ble innsatt som diakoner i den første kristne menigheten i Jerusalem, skulle påse at enkene i menigheten ikke ble tilsidesatt i utdelingen av mat (Apg 6,1-4). Apostlene hadde så mange ting å ta seg av at de ikke fikk gjort en god nok jobb verken med utdelingen til de trengende, eller det å søke Gud i bønn og arbeide med Guds ord. Dette ble til hinder for menigheten, og det begynte å komme klager fra de som hadde blitt tilsidesatt. Men dette ble det orden på da diakonene ble satt i tjeneste. Resultatet ble at menigheten vokste og hadde stor framgang. 

Terje Dahle deler i denne episoden av Bibelkvarteret: Å lede seg selv

Hvem kan være diakon?

Kriteriene som apostlene satt for å velge ut diakoner, var at de hadde godt ord på seg og at de var fylt av Ånd og visdom. Det vil si at de hadde en karakter og en integritet som gjorde at alle satte dem høyt i ære og respekt. De måtte også være fylt av Den hellige ånd og  bærere av Guds visdom i oppgaven de fikk (Apg 6,3)

Kriteriene som apostlene satt for å velge ut diakoner, var at de hadde godt ord på seg og at de var fylt av Ånd og visdom

En veldig lik beskrivelse finner vi i det Paulus skriver til Timoteus og Titus. For eksempel at diakonene skal være hederlige og ikke tale med to tunger (1 Tim 3,8-12). De må være edruelige i alle ting og ikke være ute etter skammelig vinning, pålitelige og ha evne til å styre sitt eget liv og sin egen familie og hus, på en forbilledlig måte. 

Derfor skulle de også prøves først. De vil si at menigheten som kjente dem, skulle si fra til de eldste om det var områder der de ikke holdt mål. Da ville det være tryggest for alle å vente med å sette dem inn. 

Så ser vi også at en diakon må eie troens mysterium i en ren samvittighet (1 Tim 3,9). Hva vil det si? Det første vi kan si er at selv om en diakontjeneste ofte er relatert til noe praktisk, så er det ikke mindre åndelig av den grunn. Paulus sier at han selv også er en tjener for menigheten i kraft av den forvalteroppgaven han selv har fått, nemlig å fullføre tjenesten med Guds ord (Kol 1,25). 

En diakon må eie troens mysterium i en ren samvittighet

For Paulus handlet tjenesten om å åpenbare det mysterium som i alle tider hadde vært skjult, men som endelig nå hadde blitt åpenbart. Guds mysterium er en person – Jesus Kristus. Og det at Kristus er mellom oss, ja inne i oss, og lever gjennom oss ved Den hellige ånd, det er selve håpet om herlighet. 

Paulus fullførte tjenesten med ordet, men på så mange andre måter også, skal enhver tjeneste for Gud åpenbare at Jesus lever i oss og mellom oss. Derfor vil diakontjenestene også demonstrere at Kristus er blant sitt folk, fordi det de gjør åpenbarer troens mysterium som de bærer i et rent hjerte. 

Guds omsorg for enker og farløse (som var fattige) er sterkt begrunnet i Bibelen. Derfor må diakonene som ble satt til denne oppgaven ha vært en mektig demonstrasjon av Guds utstrakte arm gjennom menigheten. Tjenesten var åndelig i seg selv, samtidig som den var praktisk og jordnær og ga vekst i menigheten (jf. Apg 6,7).

Diakontjenestene vil også demonstrere at Kristus er blant sitt folk

Hvordan fungerer diakonene i dag?

Dette vil sikkert ulike menigheter oppleve ulikt. Likevel, vil jeg ut fra det vi ser i Guds ord og ut fra erfaringen i vår menighet, nevne tre viktige ting:

• Diakonene gjør en tjeneste i menigheten ut fra at de deler vår felles forståelse av oppdraget Gud har gitt oss. Uansett hva tjenesten er gjør de det for Herren. Mange også ofte bare på fritiden.
• Når diakontjenesten fungerer godt er det de gjør med på å gjøre visjonen for arbeidet praktisk og enklere å gjennomføre for alle. Ting fungerer godt og folket kjenner seg trygge på at ting er godt ivaretatt.
• De eldste blir frigjort fra detaljert planlegging og ansvar for alle mulige ting. Dermed får de tid til å søke Gud og arbeide med Guds ord. 

Det er ikke slik at de eldste skal fortelle diakonene alt de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det og hele tiden sitte i felles møter og evaluere hver minste ting. Da blir det ingen frihet hverken for de eldste eller for diakonene. Men når diakonene får tillit og den nødvendige oppfølging som de trenger for å kjenne trygghet, vil de gjøre et godt arbeid. Da står det også at de blir høyt verdsatt og kan vise stor frimodighet i troen på Kristus (1 Tim 3,13). 

Har du lest? The SEND: Ta hele landet i bruk (Britt Solveig Spilde)