
Livet uten Gud som sentrum er preget av mangel på mening både som enslig og gift
Bibelen er positiv til det å leve som enslig. Det kan faktisk være bedre enn å gifte seg. Bibelen er full av single hverdagshelter, og verden trenger flere av dem.
Håvard Kjøllesdal forklarer hvorfor singellivet kan være en viktig nådegave i denne episoden av Bibelkvarteret!
Mormora mi var full av jordnær visdom. Hun hadde en egen evne til å formulere viktige tanker i morsomme setninger. «Håvard, husk: du må gifte deg mens du er ung og dum», pleide hun blant annet å si til meg. Det var litt stikk i strid med de fleste andre råd om ekteskap jeg fikk i oppveksten. Men mormor mente at jo eldre man ble, jo større ble terskelen for å gi seg til et annet menneske. Jeg fulgte rådet hennes og gifta meg året etter russefeiringa.
Mange enslige setter navn på at de kan erfare et press på å finne seg en å dele livet med. Vi lever i en kultur der det å “finne den rette” blir sett på som selve lykken i livet. Og hvor å stifte familie for mange er meningen med tilværelsen. Også i kristne miljøer kan enslige oppleve dette presset. Jeg gifta meg såpass tidlig at jeg nok aldri rakk å kjenne på noe press fra omgivelsene om å finne seg en ektefelle. Jeg er dypt takknemlig for det ekteskapet jeg lever i. Men samtidig kjenner jeg behov for å slå et slag for singellivet.
De som fremsnakker singellivet i mediene løfter ofte frem at det er et liv uten forpliktelser og ansvar, og at det gjør det mulig å leve ut lyster og realisere drømmer som de som etablerer familie ikke kan gjøre. Personlig tror jeg at det å leve for sine egne lyster til syvende og sist bare tømmer livet for glede og mening. Vi er skapt for å ta ansvar og å leve i trofaste relasjoner. Men Bibelen taler likevel i positive ord om å leve som enslig. Ikke bare er det mulig å ha et bra liv selv om du er enslig. Nei, det å omfavne singellivet, for Guds skyld, kan til og med være en bedre måte å leve på enn å gifte seg.
De single superheltene
Faktisk er flere av de største heltene i Bibelen single mennesker. Den største stjerna av dem alle, Jesus Kristus, levde singel fram til sin død på korset. Blant profetene i det gamle testamentet finner vi Jeremia, som levde enslig fordi Herrene bad han om det (Jer 16,1-9). Tiden han levde i var preget av krig og nød, og de som stiftet familier ville oppleve tap og sorg og smerte. Gud mente det var bedre for han å ikke gifte seg. Når vi leser historien om Jeremia sin profettjeneste aner vi òg konturene av at det var enklere for han å formidle profetordet rent og klart når han ikke behøvde å bære omsorgen for ektefelle og barn. Ved flere anledninger bringer han profetord som gir han personlige utfordringer. På grunn av tjenesten mistet han sitt gode navn og rykte, han ble støtt ut av det sosiale livet og tilbrakte lange perioder i fangenskap. En sann profettjeneste medfører press og omkostninger. Å slippe å bære omsorgen for en egen familie gjør det enklere å bære kostnaden kallet medfører.
Apostelen Paulus målbærer den samme tanken når han underviser om ekteskap og singelliv i Korinterbrevet kapittel syv. Han argumenterer sterkt for at det å leve enslig er en bedre måte å leve på for å bære tjenesten for evangeliet i tider med press. Selv hadde han et kall til å leve enslig og benyttet seg av den friheten som det gav til å reise med evangeliet til byer og nasjoner. Singellivet hans ble en nøkkel for at han kunne tåle omkostningene av kallet. Han skriver:
Jeg vil at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. Men den som er gift, har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan være sin kone til lags, og så blir han splittet (…)(1 Kor 7,32-34)
Paulus argumenterer altså med at det for Guds skyld er gode grunner for å leve som enslig, og oppmuntrer unge kvinner og menn til å vurdere singellivet for å gi seg helt og fullt til tjenesten for evangeliet. Når Paulus skriver om å leve ugift sier han at mennesker har ulike nådegaver (1 Kor 7,7). På samme måte som vi trenger nåde fra Gud til å leve i ekteskapet, trengs det også nåde for å leve ugift. Å leve ugift for Guds skyld innebærer altså at du får en gave fra Gud til å leve alene, der livsstilen oppleves som et privilegium, og ikke som et tap eller en byrde.
Når vi leser kirkehistorien ser vi mange eksempler på mennesker som valgte singellivet for å kunne innvie seg for Herren. Flere av de trosheltene som har gitt avgjørende bidrag i misjonshistorien levde som enslige hele sitt liv. Ønsker du å lese noen inspirerende vitnesbyrd om single troshelter vil jeg anbefale biografiene til Marie Monsen og nederlenderen Corrie Ten Boom. Marie Monsen er nok den av de to som er mest kjent for oss i Norge. Hun brukte sitt voksne liv til å utforske bønnens verden og hadde en omreisende tjeneste i Kina hvor hun var med å se sterke vekkelser bryte igjennom i kjølvannet av intensive bønneperioder. Når du leser skildringene av hvordan hun levde i bønn, er det lett å se at livsstilen hennes ikke hadde latt seg kombinere med forpliktelsene et familieliv medfører. Corrie Ten Boom tjente Gud under andre verdenskrig. Sammen med sin far la hun ned livet sitt for å berge jøder på flukt fra nazistene. Hun havnet selv i fangeleir på grunn av dette arbeidet, men fortsatte å tjene Gud med å bre ut evangeliet blant de andre fangene. Begge disse damene satte dype fotavtrykk etter seg i historien. Gjennom bønn og offer var de med å forandre verden med evangeliets kraft. Også vår tid trenger slike mennesker, som følger kallet, avstår fra å stifte familie og innvier seg for å tjene Herren.
Enker og fraskilte
Bibelen forteller også om mennesker som i en fase levde i et samliv, men som deretter innviet seg til å leve enslig. Når Lukas forteller historien om Jesu fødsel løfter han frem Anna, Fanuels datter, som var en profet. Hun ble enke i ung alder, etter syv års ekteskap, og siden levde hun et langt liv i bønn og tjente i tempelet. Hun hadde en profetisk tjeneste og gjorde et viktig åndelig arbeid i tiden rundt Jesu komme til verden.
I den nære omgangskretsen til Jesus finner vi også enslige mennesker, med ulik bakgrunn. Maria Magdalena blir nevnt blant kvinnene som gjorde tjeneste sammen med Jesu tolv apostler. Hun ble helbredet fra sju onde ånder, og forlot sitt gamle liv for å følge Jesus. Ifølge kirketradisjonen levde hun som en prostituert før Jesus satte henne fri. Det står om henne at hun sammen med flere andre kvinner fulgte Jesus på reisene hans og de gav av det de eide for å bistå Jesus og de tolv. Hun ble en markant skikkelse blant disiplene og ble også betrodd å være det første øyenvitnet som møtte Jesus etter oppstandelsen.
Å miste en ektefelle, eller oppleve at et ekteskap går i stykker, er dramatiske livskriser. Men for noen medfører en slik krise også en ny overgivelse til kallet. Å legge det gamle bak, forsone seg med tapet, og gi seg til kallet, kan innlede en ny fase i livet med større frihet til å tjene evangeliet. For mange kan det også åpne dører til å oppleve vennskap og fellesskap på nye måter. For enkene og de andre enslige rundt Jesus ble overgivelsen til kallet også starten på en ny måte å leve i fellesskap med andre. De fikk erfare dype vennskap hvor de både delte kallet og levde i en praktisk, jordnær omsorg for hverandre. De demonstrerte for all ettertid at det fellesskapet Jesus bygger er ment å være et familieliv også for de som lever alene.
Når Gud får være livets sentrum
I kristen tenkning er ekteskapet vel så viktig for Gud som for mennesker. Enheten mellom mann og kvinne gjenspeiler Guds natur på en unik måte. Gud bruker ekteskapet mellom mann og kvinne til å uttrykke sitt bilde på jorden og til å gjennomføre sin plan for verden. Ekteskapet er selvsagt også en god og trygg ramme for menneskers liv. Men det er viktig å understreke at mennesker kan leve et fullverdig og meningsfylt liv i Guds plan uten å stifte en familie. En kristen forståelse av å leve et meningsfylt liv, er å leve livet til Guds ære, uavhengig av livssituasjon.
Den store kløfta som oppstår mellom Bibelsk tenkning om samliv og den sekulære forståelsen av det, er at Bibelen setter Gud i sentrum for menneskets liv. Det enslige livet er fullkomment meningsfylt når en lever for Jesus. Å gifte seg og stifte familie er også meningsfylt når en gjør det for Jesus. Mens livet uten Gud som sentrum er, ifølge Bibelen, preget av mangel på mening både som enslig og gift.
Historien viser oss betydningen av troshelter som har brukt singellivet til å leve for Herren. Også vår tid trenger folk som er villige til å innvie seg til å leve på denne måten. Vi trenger på nytt å løfte frem kallet til å leve alene og heie på alle single hverdagshelter.
Til slutt til deg som er singel – har du tenkt på om du kanskje har et kall og en nådegave til å fortsette å leve enslig? Verden trenger flere single hverdagshelter – kanskje kan du være en av dem?