I Norge kan vi gifte oss kjapt og billig på tinghuset i lunsjpausen, men bruke millioner på hus og hytte. Andre steder i verden er det stikk motsatt. Der inviteres slekta og hele landsbyen til en heidundrandes bryllupsfest over flere dager, alt annet kommer i andre rekke.
Et av Bibelens bilder på menigheten er nettopp bryllupet, hvor Jesus omtales som brudgom og menigheten som bruden. Det er neppe tinghuset i lunsjpausen Gud hadde i tankene når han brukte dette bildet. Bryllup i Bibelen skaper dype relasjoner og angår hele lokalmiljøet. Det former historien om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor vi skal. Det er paktsinngåelse – alvor og fest i skjønn forening.
Tilbedelse og kjærlighet til Jesus er en verdi i seg selv.
Samtidig er det en profetisk handling som peker framover mot Guds plan for sitt folk: den ultimate foreningen mellom Jesus Kristus og hans brud – menigheten (Ef 5,22-32). Det uttrykker framtidshåpet vi forbereder oss til.
Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den (…) Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. (Ef 5,25.27)
Himmelsk bryllup
Allerede i Første Mosebok fører Gud de første menneskene sammen i ektepakten mellom mann og kvinne (1 Mos 2,23-24). Avslutningsvis i Åpenbaringen skildres et himmelsk bryllup mellom Jesus og hans folk (Åp 21,1-4).
Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru. I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. (Åp 21,9-10)
Guds plan for menigheten plasserer Salomos Høysang i en større ramme. Den handler om kjærligheten mellom to som elsker hverandre, samtidig som det peker mot relasjonen mellom Jesus og menigheten.
La Jesus ha vår fulle oppmerksomhet.
I bryllupet i Kana Jesus gjorde vann til vin (Joh 2,1-11). Dette underet hjalp på stemningen i bryllupet, samtidig som det peker mot bryllupet Jesus lengter etter med sitt folk. I avsnittet etterpå ser vi brudgommens iver for sin brud når Jesus jaget vekk dem som drev med kjøp og salg i tempelet.
Les også: Menigheten er en familie (Terje Dahle).
Denne forståelsen av kjærlighetsforholdet mellom Jesus og hans brud kommer til uttrykk når Paulus omtaler menigheten i Korint som forlovet med Jesus (2 Kor 11,2-3). Menigheten er ment å ha en hengivenhet til Kristus som ikke gir rom for andre. Paulus skriver om å være eksklusivt hengitt til Kristus, å leve renset og forberedt, og la Jesus ha vår fulle oppmerksomhet. Tilbedelse og kjærlighet til Jesus er en verdi i seg selv, uavhengig av hvor nyttig det er eller hvilke “resultater” vi oppnår gjennom det.
Takk og tilbedelse
Menigheten som lever ut sin identitet som Kristi brud er preget av takk, tilbedelse og lovsang. Der er det ikke taust og stivt, men kjærlighetserklæringene til Jesus sitter løst, enten de er spontane eller organiserte. Når vi er sammen – enten hjemme eller offentlig – blir Gud opphøyet og æret. Det er ingen tvil om hvem som er i sentrum og har oppmerksomheten. Dette er et inspirert miljø der nye sanger blir født og nye tilbedelsesuttrykk skapes. Når vi ser hvor viktig dette er for Gud, blir det å komme sammen for takk og tilbedelse viktig også for oss (Hebr 10,25).
Når Guds folk samles tar vi imot Guds ord.
Ordet renser oss
Når Guds folk samles tar vi imot Guds ord. Hans ord renser tankene og hjerte våre slik at hengivenheten og oppmerksomheten rettes mot ham (Ef 5, 26). Vi velger å legge av synd, holdninger og usanne tankebygninger som tar oppmerksomheten bort fra det som er viktig.
Les også: Menigheten er en kropp (Terje Dahle).
Jesus bruker skikken med å vaske føtter som eksempel på dette. Han sier at den som er badet er allerede ren, men vi trenger å vaske føttene (Joh 13,10). På Jesu tid var fotvask en daglig rutine før måltider, på grunn av alt skitt og støv som fylte sandalene.
Håpet motiverer oss til å leve forberedt.
Parallellen til vår hverdag handler om at vi blir vi bombardert med mange inntrykk vi må sortere. Enten det er ting andre sier til oss, eller inntrykk fra media og internett. Hvis vi ikke er våkne, er veien kort til å gi etter for misunnelse, fordømmelse, sladder, baksnakk, sammenligning og motløshet. Hebreerbrevet sier at vi må legge av det som tynger og synden som så lett vil fange oss (Hebr 12,1-3).
Bildet av menigheten som Jesu brud handler ikke minst om at menigheten må forberede seg til det som kommer. Vi lever i en forventning om en stor bryllupsfest med Jesus ved hans gjenkomst. Dette håpet motiverer oss til å leve forberedt (1 Joh 3,3). Håpet fornyer vår tilbedelse hver dag, og det gir samhold og utholdenhet i møte med forfølgelse, beskyldninger, mistenkeliggjøring eller skuffelser, fordi vi er overbevist om at det kommer en dag hvor Jesus kommer tilbake.
Terje Dahle (leder for Kristent Nettverk) har skrevet seks artikler om Kjennetegnene på Guds menighet – hovedtema i Efeserbrevet til Sennep.net denne vinteren:
