Struktur er viktig i alle kirker og menigheter. Men hvis den hindrer oss i å være Guds familie, bør vi justere vår tenking rundt hva det vil si å leve menighet.
Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. (Ef 2,19)
Det å bli født inn i en familie er noe Gud vil for alle mennesker. Bibelen formidler et budskap om at Gud er en god far. Gjennom troen på Jesus får vi komme hjem til Far og bli en del av hans familie (Luk 15,11-32, Joh 1,14, Joh 14, 9-14). Dette er ikke bare vakre ord, men realiteter som kan erfares. Gud er en far som gir oss liv, sørger for oss, beskytter oss, og fører oss gjennom alle livets faser.
Å være en giver er sentralt i kjærligheten fra Gud.
Gud er far
Guds trofaste farskjærlighet for oss ble demonstrert da han sendte sin Sønn for å ta vår straff og skyld slik at vi kunne gå fri (1 Joh 3,16; 4,7-11). Dette danner et forbilde for gudfryktige foreldre som legger ned sitt eget liv for sine barn, og formidler et sunt og rett bilde av Gud gjennom det livet de lever. Å være en giver er sentralt i kjærligheten fra Gud og mellom mennesker. Foreldre gir til sine barn, og i menigheten gir åndelige foreldre av sitt liv i menigheten. Vi kan derfor snakke om åndelige mødre og fedre både i kjernefamilien og i menighetsfamilien.
Farskap
Bibelen formidler far som hode i enhver familie (1 Kor 11,3 Apg 20,28-35). Patriarkalske holdninger og maktmisbruk har gjennom årene ødelagt den bibelske forståelsen av fedre som beskytter, forsørger og frigjør folk rundt seg. Feminismen identifiserer de samme problemene, men skaper like mange problemer som den løser. Min bønn er at Gud vil gjenreise fedre som demonstrerer Gud både i familien og i menigheten.
Vi må bruke familien som utgangspunkt for tenkingen rundt lederskap.
Les også: Menigheten er borgere av et nytt rike (Terje Dahle).
Det å være åndelige foreldre er ikke først og fremst en rolle du må fylle, men noe du gjør fordi du har et hjerte for mennesker. Uansett hva folk rundt deg tenker og sier. Det handler ikke om talent eller begavelse, men å kunne styre seg selv, være karakterfast, upartisk, nøktern, kunne styre og gi retning og se helheten.
Også i nytestamentlig undervisning om menigheter omtales fedre – i form av eldste (1 Tim 3,1-10, Tit 1,5-9). Fedre i Guds hus er satt til å styre fordi de representerer Gud (1 Kor 11,1-3). Her er det viktig å skille litt mellom begrepene, siden lederskap og styringsansvar er ikke det samme. Mens lederskap kan forstås i bred forstand av lede og engasjere andre ut fra utrustning og nåde, er det å styre er å være et vern, sette grenser og skape et sunt og trygt miljø for fellesskap med Gud og andre mennesker (Apg 20,17-31). Derfor kan menigheter ha eldste som sjelden er synlige på plattformen, men som er uvurderlige for at andre ledere og forkynnere skal oppleve frihet til å fungere i sin utrustning og nåde.
Generasjoner sammen
I en sunn familie er det plass for umodne barn og sterke og selvbevisste ungdommer. Foreldrenes oppgave er å holde dette sammen slik at alle blir mer modne og at relasjonene bevares (1 Joh 2,12-14). Derfor vil menigheter med bibelske familieverdier ha alle generasjonene blant seg. Da kan folk i alle livsfaser være ressurser for andre, slik at ingen faller utenom og blir til overs i Guds familie. Da kan en 80-åring være viktig for en tenåring, og vice versa. Da oppfylles profetordet om at den barnløse har barn (Jes 54,1), og den tradisjonelle kjernefamilien blir ikke begrensende for fellesskapet i menigheten.
Treningen skjer der livet leves.
En slik tankegang gjør også generasjonsskiftene i menighetene lettere. Jeg er både sønn, bror, far og bestefar i min familie. Jeg bekler alle rollene. Jeg er fortsatt far for mine voksne barn, men jeg er ikke far for deres barn. De gangene jeg glemmer det, skaper det spenninger eller konflikter. Og jeg behandler ikke en sønn på 5 år på samme måte som en sønn på 35 år. Når man er bevisst på sin rolle, bevares og utvikles relasjonene i alle faser av livet.
Les også: Menigheten er et liv sammen med Jesus (Terje Dahle).
Slik er det også i menigheten som Guds familie. Skal generasjonsskiftene i menigheter fungere, må vi ut av organisasjonsteori og bruke familien som utgangspunkt for tenkingen rundt lederskap.
Sunn vekst
Dette skaper en praktisk ledertrening fordi treningen skjer der livet leves, og ikke først og fremst gjennom teoretisk undervisning fjernt fra realitetene. Slik levde Jesus sammen med disiplene. Nå er vi Jesu disipler, og vi lærer lederskap av å leve i familierelasjoner: ta ansvar, bære byrder, vise vei for andre og sette grenser for ødeleggende krefter. Da kan vi være ledere – og bli ledet – på ulike områder uten at et hierarkisk organisasjonskart passiviserer oss fra å ta tak der det trengs.
Les også: Menigheten er en kropp (Terje Dahle).
Blant de første kristne samlet de seg rundt det å høre apostlene undervise, leve i fellesskap og bønn, og bryte brødet i hjemmene (Apg 2,42-36). Dette mønsteret gjelder også i dag for å se nye mennesker komme til tro og vokse til modenhet. Strukturene må derfor underbygge familieverdiene. De vil variere ut fra kultur, antall og samfunnsforholdene.
Struktur er viktig i alle kirker og menigheter. Men hvis den hindrer oss i å være Guds familie, bør vi justere vår tenking rundt hva det vil si å leve menighet.
Terje Dahle (leder for Kristent Nettverk) har skrevet seks artikler om Kjennetegnene på Guds menighet – hovedtema i Efeserbrevet til Sennep.net denne vinteren:
