Et av bildene Bibelen bruker på menigheten er at den er Kristi kropp. Hva betyr egentlig det?
Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle. (Ef 1,22f)
Her er seks viktige punkter som oppsummerer noe av kjernen i det Guds ord lærer oss om å leve sammen som kristne:
1) Tilhørigheten til Kristus bygger på en levende tro
I menneskekroppen fungerer hver celle fordi de er koblet sammen og får næring i samme organisme. Dette bildet brukes om menigheten som en kropp. Det innebærer at en må være etterfølger av Jesus for å være en del av den. Menighet er for de som tror på Jesus og lever i et livgivende forhold til ham. Man blir med i dette fellesskapet ved å høre og tro evangeliet, at man blir lagt til fellesskapet etter at man har latt seg døpe i vann og Den hellige ånd (Apg 2,41). Det blir meningsløst å bruke andre premisser for tilhørighet til Kristi kropp, for eksempel medlemskap eller kirkelige handlinger. Alle kan erfare virkningen av Kristi kropp, men man kan ikke være en del av den uten å en ny fødsel (Joh 3,3).
2) Alle trenger hverandre
En kropp består av milliarder av celler som fungerer sammen i en enhet. Dette tar vi for gitt når vi er friske, men ved smerte og sykdom merker vi hvor sårbar kroppen er. For eksempel vil en brukket tå påvirke hele kroppen.
Enhet er noe som må bevares, ikke skapes.
Paulus bruker denne forståelsen når han underviser om menigheten (Ef 1,23, 1 Kor 12,12-28). Ved å være Kristi kropp forstår vi at vi trenger hverandre, at hver enkelt er viktig. Vi har ulike gaver og evner som er satt sammen for å fungere i en helhet.
Les også: Menigheten er borgere av et nytt rike (Terje Dahle).
Med denne forståelsen avliver han mange myter blant kristne. For det første kan vi ikke klare oss alene. Å være kristen handler ikke bare om Gud og meg, men Gud vil sette oss sammen med andre kristne. Det er en selvmotsigelse å ha en sterk relasjon til Gud uten å ha en relasjon andre kristne (1 Joh 5,1-3).
Dette er en av de viktigste virkningene ved dåpen i Den hellige ånd (1 Kor 12,13). Tendensen til individualisme blir overvunnet av livet i Ånden. Alle mennesker er skapt for sosialt fellesskap, og i Kristus kommer vi inn i Jesus sitt fellesskap. Vi finner oss selv når vi er en del av den store planen Gud har for verden. Kristen tankegang er avvisende til at fellesskapet med Gud settes opp mot fellesskapet med andre troende. Det er ikke Jesus, deg og meg, vi er satt sammen i en kropp.
3) Enheten er der – den må bevares
Forståelsen av Kristi kropp gjør også at vi vil leve i enhet (Ef 4,1-6). Enhet er noe som må bevares, ikke skapes. Overbærenhet og storsinn, mildhet og ydmykhet er holdninger som bevarer enheten. Da kan vi leve med på tross av forskjeller, uten at perifere spørsmål ødelegger fellesskapet eller fjerner grunnlaget for enheten i Jesus Kristus.
I menigheten tilbes kun Jesus.
Hvis gode ting som nødhjelp, barmhjertighet, bønn, lovsang, evangelisering eller pionerarbeid får så stor plass at det fortrenger helheten, vil enheten blant Guds folk raskt undergraves. Da oppstår subkulturer og egne fraksjoner som ikke tar vare på enheten i Kristi kropp, men som definerer seg ut fra det som skiller dem fra andre kristne.
4) Alle har omsorg for hverandre
Paulus avliver myten om at de mest synlige også er de viktigste i menigheten (1 Kor 12,22-26). Han vil heller at vi gir mest ære til de minste og (tilsynelatende) svakeste delene. Det er motsatt av hva som er vanlig i samfunnet ellers, hvor kjendiser og idoler dyrkes. I menigheten tilbes kun Jesus, og de svakeste løftes fram. Vi tilhører et annet rike med en annen målestokk enn verden. Vi lar oss ikke styre av prestisje, makt og penger, men vi er styrt av kjærlighet, medfølelse, barmhjertighet og sannhet.
Derfor sier vi nei til å la sammenligning og konkurranse ødelegge samhørigheten. Vi vil tenke sammen og helhetlig. Brødsbrytelse (nattverden) bør ha stor plass når vi møtes, for det hjelper oss til å leve i Jesu kropp.
5) Nådegavene får spillerom
Kristi kropp understreker også at alle har nådegaver eller evner de har fått for å bygge de andre opp. Menigheten var ikke ment å være en organisasjon med en betalt stab som gjør jobben, mens resten er passive deltakere. Dette skaper ofte en oss-dem tankegang. Skillet mellom leg og lærd i de historiske kirkene forsterker denne avsporingen av hva menighet er.
Vårt ansvar er å forvalte de evnene og nådegavene vi har fått.
Bibelen forteller at Gud gir sine gaver til hver troende slik Ånden vil. Men det er opp til hver enkelt av oss å ta imot og være lydige i forhold til hva Ånden ber oss om. Derfor er det viktig at vi er fylt opp av Ånden og Ordet (Ef 5,20).
Les også: Menigheten er et liv sammen med Jesus (Terje Dahle).
Utdanning og kunnskap er viktig, men det er ingen forutsetning for å fungere i menigheten (Kristi kropp). Tvert imot fins det mange eksempler på at høyt antall studiepoeng skaper mindre frimodighet, flere tankebygninger og større fokus på roller enn på det som virkelig er viktig.
Jesus vil at alle kristne skal se sin verdi både fordi de er skapt av Gud, fått et nytt liv ved Hans nåde og at de er en gave fra Jesus til de andre. Derfor er det slik at når Guds folk kommer sammen, har alle noe å bidra med som bygger de andre opp (1 Kor 14,26).
6) Oppdraget setter retning for oss
Da Jesus kalte oss til å følge ham, fikk vi alle oppdraget om å utbre Guds rike og gjøre disipler. Det innebærer at alle kristne har et oppdrag i å vitne om Jesus, leve i forsoning, leve i bønn, tilbedelse og lovprisning til Gud. Derfor må vi prioritere å komme sammen for å leve ut disse verdiene.
Dette oppdraget setter retning for hvordan vi bruker våre evner i Kristi kropp. Derfor er hver enkelt viktig i den store sammenhengen. Vårt ansvar er å forvalte de evnene og nådegavene vi har fått slik at andre blir oppbygd.
Terje Dahle (leder for Kristent Nettverk) har skrevet seks artikler om Kjennetegnene på Guds menighet – hovedtema i Efeserbrevet til Sennep.net denne vinteren:
