Det er fullt mulig å praktisere Åndens gaver i en positiv og god atmosfære. Så lenge vi er jordnære og ryddige i møte med andre er det lov å både være frimodig, usikker eller nølende.
Paulus’ første brev til korinterne kapittel 12-14 inneholder hans hovedundervisning om nådegaver og åndelige gaver. Jeg vil sammenfatte undervisningen i seks hovedpunkter:
1) Den hellige ånd vil gjøre Jesus stor
Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus.» Og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd. (1 Kor 12,3)
Den hellige ånd og forkynnelsen av Jesus som Herre henger uløselig sammen. Ånden er sendt til jorden for å gjøre Jesus stor. Ånden vil plassere Jesus i et rett og sant lys. Men andre ting tar oppmerksomheten bort fra Jesus, går vi i en annen retning enn Den hellige ånd vil. Dette er nyttig å ha i bakhodet i møte med alle former for nådegaver og åndelige gaver.
Jesus gir oss ulike oppgaver, men alle er like viktige for han
2) Det er forskjell på nådegaver
Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. (1 Kor 12,4–6)
Den treenige Gud arbeider altså gjennom forskjellighet. Begrepene Paulus bruker oversettes med nådegaver (gresk: charisma), tjenester (diakonia) og arbeid/virkning (energema, derav ordet energi). Sagt annerledes: Gud jobber gjennom ulike typer nådegaver gitt ved Den hellige ånd, tjenestegaver gitt fra Kristus (Ef 4,11-12), og gjennom den kraft han gir hver enkelt av oss til å arbeide i hans nåde (1 Kor 15,10).
Enkelte gaver kan omtales som evner og talenter gitt oss av Gud. For eksempel kunstneriske ferdigheter (2 Mos 28,3;31,2–3), eller evne til å administrere og hjelpe (1 Kor 12,28b; Rom 12,6–8). Disse har en mer permanent karakter, og er gitt oss ved Guds nåde. Det er stort mangfold i hvordan disse gavene fortoner seg (1 Pet 4,10).
Andre gaver er måter Ånden gir seg til kjenne på, eller det vi kaller Åndens gaver. Disse er i større grad situasjonsbestemt, delt ut ved Den Hellige Ånd slik han vil i visse situasjoner (1 Kor 12,8–11).
Paulus ramser deretter opp måtene Ånden gir seg til kjenne på (1 Kor 12,8–11):
- Visdomsord: Ånden gir guddommelige løsninger i fastlåste situasjoner (f.eks. Matt 22,15–22).
- Kunnskapsord: Ånden avslører ukjent kunnskap for å demonstrere at Gud ser alt (f.eks. Joh 4,16–19,39).
- Trosgave: Ånden gir mennesker en spesiell tro for å gjennomføre prosjekter, reiser eller andre handlinger (f.eks. at Paulus fikk tro for å dra til Roma, Apg 19,21).
- Helbredelsesgave: Ånden forteller om sykdommer han vil helbrede (Mark 16,18).
- Kraft til å gjøre mektige gjerninger: Ånden gir kraft til å utføre mirakler i møte med behov for Guds inngripen.
- Profetisk tale: Ånden gir ord fra Gud som trøster, oppmuntrer og bekrefter det vi bærer i hjertet (1 Kor 14,3).
- Bedømme åndsåpenbaringer: Ånden avslører kilden til det som blir sagt, om det er fra Ånden, demonisk eller bare rent menneskelige ord (f.eks. Mark 5,6–17; Matt 16,23).
- Ulike slag av tungetale: å bringe et budskap i tunger til menigheten.
- Tydning av tungetale: å tyde det budskapet som blir brakt i menigheten.
Gavene er der for å bringe ære og tro til Gud, ikke til oss selv
3) Alle gaver trengs, selv om de er forskjellige
Videre i kapittel 12 tar Paulus opp et viktig tema når vi er inne på det med gaver: sammenligning (1 Kor 12,12–31).
Når vi samles til gudstjeneste vil det lett oppstå meninger rundt hva som er viktigst. Kanskje du holder forkynnelse og lovsangsledelse for å være viktigere enn barnegrupper og kaffekoking? Kanskje du tenker at det å utføre mirakler er mer prestisjefullt enn å gi et profetisk ord i form av et bibelvers?
Alle slike sammenligninger vil Paulus til livs. Derfor omtaler han menigheten som en kropp med mange lemmer. Jesus gir oss ulike oppgaver, men alle er like viktige for han.
Les også: Å bli ikledd kraft fra himmelen (Runar Gjertsen)
Sammenligning skaper ingenting godt, enten du vurderer deg selv som bedre eller dårligere enn andre. Du havner uansett i ditt eget søkelys.
Siden alle er unike og har en unik sammensetning av tro og nådegaver (Rom 12,3), fins det jo egentlig ingen du kan sammenligne deg med! Hvis du føler deg annerledes eller spesiell i møte de andre kristne du omgås, kan tenke at det er ekstra god bruk for deg i fellesskapet av kristne der du er.
Ånden er sendt til jorden for å gjøre Jesus stor
4) Gaver og skjulte motiver hører ikke sammen
Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. (1 Kor 13,2)
Vi går videre til kapittel 13 – kjærlighetens kapittel. Mye brukt i bryllup og festtaler. Dette kapittelet står midt i Paulus’ undervisning om gaver. Det er ikke uten grunn. Det er fort gjort at det å fungere i gaver gjør noe med selvbildet. Men Gud er like opptatt av motivene våre som selve handlingene eller ordene.
Les også: Trygg nok til å tåle andres overbevisning og nådegaver (Arne Olav Røe)
Den rene og uegoistiske kjærligheten som kommer fra Gud må være drivkraften bak det vi gjør. Den gjør oss ikke opptatt av vår egen anerkjennelse eller fordeler. Det gjør ikke gaveutrustningen vår til et instrument for våre egne ambisjoner. Gavene er der for å bringe ære og tro til Gud, ikke til oss selv.
5) Gavene er ikke til for deg, men for de andre
Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp. (1 Kor 14,26)
I kapittel 14 konfronterte Paulus korintermenigheten med den usunne praksisen rundt tungetale i gudstjenestene. Dersom de ikke kunne tyde tungetalen, ville han heller at de profeterte til hverandre. Det som skjedde i samlingene skulle være begripelig og til oppmuntring.
Det er fullt mulig å praktisere Åndens gaver i en positiv og god atmosfære. Gavene må ikke bli et påskudd for svermeri eller pågående og plagsom oppførsel. Det fører bare til at mange blir tause og forsiktige i møte med alt som forbindes med Den hellige ånd.
Les også: Er Gud den same gjennom heile Bibelen? (Thorbjørn Stokka)
6) Vi må ikke stoppe med å praktisere åndelige gaver
Dere skal altså legge vinn på å tale profetisk, mine brødre, og ikke hindre tungetalen. Men alt må gå sømmelig og ordentlig for seg! (1 Kor 14,39–40)
Det er ikke Guds vilje at alt Paulus skriver skal ta fra oss frimodigheten til å øve og skaffe oss erfaringer med bruk av åndelige gaver. Så lenge vi er jordnære og ryddige i møte med andre mennesker er det lov å både være frimodig, usikker eller nølende.
(Teksten ble opprinnelig publisert i FOLK 3-2017)
