Fakta: Vi kan ikke gjøre oss fortjent til å bli frelst. Enkelt og greit.
Også fakta: Det er ikke alltid så enkelt og greit.
Ved Jesu død på korset fikk vi frelse. Den ble gitt gratis og ufortjent, og ingenting vi gjør eller presterer kan noen sinne oppnå det samme. Fordi dette ble gjort for oss, og fordi vi fikk vår frelse i et offer gjort ut av nåde, blir det irrelevant å snakke om at vi er gode nok. Det har ikke noe med saken å gjøre. Alt hviler på Jesus.
Det er ingenting som hviler på vår perfeksjon.
Når vi gir våre liv til Jesus og lar oss døpe, innebærer det at vi lar det gamle livet dø, og dette livet blir begravet med all synd og skyld og skam. Hellige og rettferdige får vi kalles Guds barn. Dette er objektive sannheter som står fast uavhengig av hva vi måtte føle eller tenke. Som etterfølgere av Jesus er det heller ingenting vi kan gjøre for å bli mer fortjent hans nåde, frelse eller kjærlighet.
Vår identitet hviler på det faktum at vi ved Guds nåde både ble frelst og rettferdiggjort. Vi kan kaste av oss bekymringer om at vi ikke er «gode nok», og vi kan komme til ham med frimodighet.
Les også: Hysj… Vær stille og kjenn at jeg er Gud (Therese Borgersen)
Men vi har en fiende som elsker å få oss til å tvile på disse sannhetene. For kutter du akillessenen skal du få se at det ikke er lenge kroppen klarer å holde seg oppe på egenhånd.
Løgnen og dens konsekvenser… og sannheten som setter fri
Jeg har i perioder opplevd å bli rammet av motløshet fordi en følelse av at jeg ikke er god nok har sneket seg inn i livet mitt. Dette har gått løs på mitt selvbilde, frimodighet og glede, og det er en tanke som vår fiende elsker å se at Guds barn plages av. Tanken fører til tvil og skyld og skam, og den går løs på vår identitet i Jesus, som er den akillessenen som sørger for at resten av kroppen ikke braser sammen.
Les også: Grunnvollen for dummies (Arne Olav Røe)
Måten vi ser på oss selv er styrende for hvordan vi lever ut våre liv. Tanken om at vi ikke er gode nok vil hindre oss i fra å erfare Guds frihet, kjærlighet, fred og glede.
Hvis tanker som angriper vår identitet i Jesus kommer krypende, er det viktig at vi går til sannheten, Jesu ord, som har evnen til å sette oss fri fra alle lenker. Evangeliet, de gode nyhetene, forkynner budskapet om frelse ved Jesu soning på korset:
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3,16).
Evangeliet krever ikke at vi må være gode nok.
Det er ingenting som hviler på vår perfeksjon. Det var Jesus som var perfekt, og det er gjennom hans gjerninger vi har fått frelse. Denne blir gitt til oss ved tro. Hadde vi måttet gjøre oss «gode nok» ville frelsen ha hvilt på våre gjerninger. Men hva sier Jesus?
‘Hvilke gjerninger er det da Gud vil at vi skal gjøre?’ Jesus svarte: ‘Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på Ham som Gud har sendt’ (Joh 6,28-29).
Våre gode nyheter
Vi tror på ham, og det er godt nok. Det er så enkelt. Likevel må vi ikke glemme det faktum at dette enkle og vakre evangeliet tar oppgjør med et kristenliv som kun reduseres til en fasade. Evangeliets dualitet ligger i det faktum at det både er enkelt, men samtidig krever alt:
Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. (Gal 2,20)
Vi kan alltid komme til han for å få frelse.
Evangeliet krever ikke at vi må være gode nok, men det handler om at vi overgir oss til Gud. Det er ikke vår evne til å være «gode nok» som er viktig, men en overgivelse til han som har frelst oss, der vi kapitulerer og legger ned vårt eget for Jesus. Denne overgivelsen trumfer alle krav om perfeksjon. «God nok»-tanken faller bort, for den hører ikke hjemme i dette perspektivet.
Når vi gir våre liv til Jesus slutter vi å leve for våre egne ambisjoner. Dette er overgivelse i ordets rette betydning. Men for at vi ikke igjen skal havne i den grøfta der vi tenker at dette handler om å leve et liv som er overgitt nok (noe som bare vil være enda en variant av tanken om å være god nok), må vi huske at dette er en prosess.
Lytt til: Har Gud sagt: Du er god nok som du er (Norleif Askeland)
Gud aksepterer oss slik vi er. Han elsker oss, og vi kan alltid komme til han for å få frelse. Men Gud er også en far som ønsker å se oss vokse. Bibelen oppfordrer oss til å «arbeide på vår frelse» (Fil 2,12), og i dette ligger det at vi som troende skal vokse til modenhet.
Vi kan bli mer og mer lik Jesus.
Vi skal ikke leve et statisk og stillestående liv, men et fremovervendt liv der vi stadig tar oppgjør med synd og renser oss selv for urett. Et liv der vi vokser i styrken Guds ord gir, lærer han å kjenne og blir (i en prosess som varer hele livet) mer og mer lik Jesus. Spørsmålet om å være «god nok» hører ikke hjemme her. For det vil vi aldri bli. Men vi kan bli mer og mer lik Jesus, i en prosess av kontinuerlig overgivelse og helliggjørelse. Ikke fordi vi må være «gode nok», men fordi vi elsker Jesus, og lengter etter å bli mer lik ham.
I bunn og grunn handler ikke det kristne liv om perfeksjon, men om overgivelse. Dette er et faktum som vi bare klarer å holde fast på hvis vi stadig fyller oss med Bibelens sannheter om hvem vi er, og ikke undergraver den unike, vidunderlige nåden i evangeliet. Disse gode nyheter erklærer oss rettferdige, ikke fordi vi har gjort oss fortjent til det, men fordi vi tror på ham som har frelst oss.
Les også: Sorry Gud, jeg har ikke tid akkurat nå (Therese Borgersen)
