Kirkebygningene er tomme. Spotlightene er slukket. Sceneteppet er trukket for. Som kristne har vi blitt fratatt hjelpemidlene våre. Men har vi fellesskap med Gud selv om disse er borte?

Jeg møtte en kjenning på parkeringsplassen utenfor butikken like før påske. Han er aktiv kirkegjenger, og fortalte hvor sterkt han savnet gudstjenester, kirkekaffen og den vakre kirken han tilhørte.

Jeg forstod hva han opplevde, samtidig som jeg sa at fellesskapet med Jesus ikke er avhengig av disse tingene. Han så på meg og sa: «Jeg har vært avhengig av dette i hele mitt liv, uten har jeg ingen kontakt med Gud».

Les også: Slik unngår du at troen slukner (Terje Dahle)

La Gud være Gud

Den samme uka hadde jeg kommet til Første Samuelsbok i min bibellesning. Det jeg leste ga meg noen refleksjoner i lys av samtalen jeg hadde.

Fra kapittel 4 leser vi at Israel tok paktkisten med seg i slaget mot filisterne. De trodde at det skulle gi dem seier, men det endte med et stort nederlag, og filisterne stjal paktkisten.

Gud lar seg ikke bruke av oss.

I Bibelen representerer paktkisten Guds nærvær. Men Gud lar seg ikke bruke av oss. Han er ikke et instrument for våre planer. Han er Gud, og vil ha et folk som følger hans ord.

For filisterne innebar det å erobre paktkisten bare trøbbel. så de ville sende paktkisten tilbake. Den ble værende hos Abinadab i mange år helt til David ble konge. Han forsto at paktkisten må være der Gud blir tilbedt. Reisen opp til Sion var kronglete, men når paktkisten kom dit Gud ville ha den kunne folket igjen nyte velsignelsen av Guds nærvær. Igjen ble Gud i sentrum, og ikke de hjelpemidlene folk trengte for å tilbe Gud.

Les også: Jeg finner min identitet og verdi i å være hans barn (Conny Bagaas)

Vi vil så lett skaffe oss erstatninger for Gud. Noe som representerer Gud, men som ikke er Gud selv. Det er ikke uten grunn at det første budet sier at vi ikke skal ha andre guder enn meg.

La Jesus forme sin karakter i oss

Historien har paralleller til vår situasjon. Ingen av de ytre tingene som representerer Gud er på plass. Kirkebygningene er tomme, orgelbruset er borte, røykmaskinene og spotlightene er slukket, sceneteppet er trukket for. Alt strippes ned.

Vi blir avkledd i forholdet vårt til Gud. Det som står igjen, er dette enkle spørsmålet: Har vi fellesskap med Gud også når de ytre hjelpemidlene er borte?

Guds folk skal være annerledes.

Forfulgte kristne har fortalt om hvordan tiden i fengslet, uten ytre hjelpemidler, førte dem inn til et mer intimt fellesskap med Jesus.

Ingen gudstjenester. Ingen fellesskap med kristne. Ingen bønnemøter. Ingen lovsang. De var til og med uten Bibelen. Alt ble tatt fra dem, men de kunne be og tilbe Jesus. I den vanskelige situasjonen møtte de Jesus.

Han plukket av dem selviskheten, temperamentet og de urene motivene. De fikk erfare nye dybder av Guds nåde, og ble bærere av hans nærvær også etter at de kom ut av fengslet.

Lytt til Bibelkvarteret: Hør hvorfor ørkenvandring kan være bra (Arne Olav Røe)

En som hadde erfart dette sa at før han kom i fengsel var han fanget av sitt eget reaksjonsmønster. Gjennom Guds behandling i fengslet ble han fri. Han kom ut av fangenskapet uten bitterhet, hevnlyst eller sinne fordi han fikk møte Forsoneren.
Han møtte mange etterpå som var fri ytre sett, men var fengslet i sitt indre fordi de ikke hadde sluppet Jesus til.

La Guds lys avsløre oss

Vår kultur er opptatt av materielle ting. Vi lar oss imponere over penger, bygninger og makt.

Men Guds folk skal være annerledes. Vi representerer en motkultur som er preget av Jesu sinnelag. Kjærlighet, rettferdighet, raushet, barmhjertighet, fred og glede skal kjennetegne oss. Når Guds folk blir smittet av verden, lar Gud oss gå gjennom en rystelse for å få bort det som ikke er av Ham.

Vi må bli i ham for å bære frukt.

I denne tiden rister han av oss det som blir avguder i livet vårt. Kjærligheten til penger er en slik avgud Bibelen nevner, men i vår kultur er det en annen avgud som er minst like framtredende: Vårt ego. Det kommer til uttrykk på mange ulike måter:

  • At vi er tause om Jesus fordi vi er redde for å bli sett ned på eller baksnakket.
  • At vi tar det som en selvfølge å ha ta mat på bordet og klær på kroppen, slik at bønn og takknemlighet til Gud ikke blir en del av livet
  • At vi ber bare når vi har behov, men sjelden arbeider i bønn for at evangeliet skal gå fram.
  • At vi blir passive tilskuere og besservissere overfor alle som gjør noe, framfor selv å vitne og gjøre godt mot mennesker i vårt eget nærmiljø.

Det kan være å ha et godt navn og rykte kan fort bli viktigere enn å stå fram med et vitnesbyrd om Jesus når anledningen er der. Når dette skjer kommer Jesus i skyggen. Da blir gavene viktigere enn Giveren. Og velsignelsene tar plassen til Han som velsigner.

La lidenskapen for Gud få plass

I Åpenbaringen kapittel 3 snakker Jesus til noen som hadde glemt det viktigste. Menigheten i Laodikea var både rike og velstående, men kjærligheten og lidenskapen for Jesus hadde blitt borte. Jesu medisin er å vende om til ham.

Nå for tiden erfarer mange at ordet i Andre Krønikebok 7,14 taler til dem. Der sier Gud at han vil lege landet når hans folk ydmyker seg, omvender seg og søker ham.

La oss ikke være avhengige av alle hjelpemidlene for Gud.

I Johannes 15 sier Jesus at vi må bli i ham for å bære frukt, og at vi uten ham ikke kan gjøre noe som helst. Han sammenligner relasjonen til oss med et vintre, der stammen og grenene knyttes sammen til en helhet. Det er et livgivende fellesskap der treet og grenene sammen får kraft fra sevjen fra røttene.

Da kommer vi tilbake til livets tre som stod i hagen. Dette treet er Jesus, og der er det et fellesskap med liv, fred og glede. Gjennom sin død og oppstandelse er vi igjen kommet fra kunnskapens tre til livets tre.

Lytt til Bibelkvarteret: Enok – tro som gjør at vi innvier oss for Gud (Håvard Kjøllesdal)

La oss ikke være avhengige av alle hjelpemidlene for Gud. Vi trenger ikke hellige steder, bygninger eller figurer. Lystenning er fint, men er ingenting sammenlignet med å erfare Jesu utfrielse fra synd, frykt, undertrykkelse og selvforakt. Jesus har all makt og setter mennesker fri. Folket i Norge skal igjen skal få høre og erfare kraften i navnet Jesus.