Noah – tro som gjør oss klar for framtiden

Grunnen til at Noah overlevde syndefloden var ikke først og fremst på grunn av hans evne til å konstruere arken, men at han fikk innblikk i, og fulgte, Guds plan. Hvordan kan vi gå i tro på samme måte som Noah?

Det er et ordspråk som sier at ingen vet hva morgendagen bringer. Det er vel noe sant i dette. Det er så mange ting som skjer i livet vi ikke kan forutse. Og det er sikkert like greit. Livet leves best framlengs. 

Men likevel er det ikke slik at morgendagen er helt ukjent terreng. I dette Bibelkvarteret skal vi se nærmere på hva båtbyggeren Noah lærer oss om å leve i tro. Gjennom tro forstod Noah noe om framtida som folka rundt han ikke kjente til. Troen viste han de tingene som enda ikke hadde skjedd.

 Vi leser fra Hebreerbrevet kapittel 11 vers 7:

I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.

Gjennom tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. Legg merke til at Noah fikk et varsel om framtiden. Men det var ikke et varsel som kom ut av det blå. Varselet kom ikke til han som siste nytt på gata, eller som et tegn på himmelen. Det var gjennom tro han fikk varselet. Troen satte han i posisjon til å bli varslet om det som skulle skje.

Behovet for å kjenne framtida

Det er påfallende hvor opptatt vi mennesker er av å søke etter varsel om framtida. Kjenner vi framtida kan vi forberede oss på det som kommer. Da kan vi styre vår egen skjebne. Nyhetsbildet er fullt av framtidsvarsel. Vi har f.eks værvarselet. Takk Gud for meteorologisk institutt. Gjennom avansert matematikk jobber meteorologene med å forutsi nedbørsmengder, vindstrømmer, høytrykk og lavtrykk. I de siste årene har vi sett flere eksempler på at værvarslene har ført til at samfunnet har kunnet forberede seg på oversvømmelser, orkaner og andre destruktive værfenomen. 

Men det er ikke bare værprofeter som holder oss oppdatert på framtida. Jevnlig kan vi lese om hva finansbransjen spår om framtida. De gir oss prognoser for rentebanen, inflasjonen og boligmarkedet. Vi har egne fagfolk som spår den politiske utviklingen, og folk som lager prognoser for matvarepriser, og spår klimautviklingen eller sannsynligheten for framtidige pandemier. 

Men hva betyr det at Noah i tro, ble varslet om det som ennå ikke var synlig. Noah kunne gått mange steder for å få informasjon om framtida. Når vi leser bibelhistorien finner vi at framtidsvarsling var big business da som nå. Både konger og småfolk oppsøkte vismenn og religiøse spåmenn. Det var stjernetydere som brukte himmellysene til å forstå hva som lå foran. Det var åndemanere som henvendte seg til skjulte åndskrefter for å få informasjon om framtiden. Det var vismenn som jobbet med politiske analyser for de som hadde makta. Men Noah søkte ikke varsel hos noen av disse. Noah visste at bare Gud kjenner framtida. Ingen mennesker kjenner med sikkerhet det som ligger foran. Og selv de som sier at de gjør det, må innrømme at de ofte tar feil. Teksten forteller oss at Noah ble varslet i tro. I tro søkte han Gud. Og Gud viste han ting som ingen av verdens vismenn hadde kalkulert inn. Gud viste han noe som enda ikke var synlig. Han fikk varsel om en begivenhet som aldri før i verdenshistorien hadde skjedd. På grunn av tro fikk han se dommen som skulle komme. 

På samme måte er det også for oss i dag. For oss som tror, er evangeliet om Jesus ikke bare nyheter om det som har skjedd, men også om det som ligger foran. Fortellingen om Jesu oppstandelse er et varsel om de tingene som ligger foran. Jesus har vunnet over døden, og banet vei for evig liv for alle som tror. Troen lærer oss at livet ikke slutter ved graven. Vi trenger å ha et større perspektiv på livet vi lever, enn bare hva som lønner seg på kort sikt. Tro lærer oss å leve i lys av evigheten.

Troen lærer oss også at det kommer en dag med dom. Dom er ikke et tema jeg ofte hører folk snakke om i kristne sammenhenger. Men det er en viktig del av evangeliet. Jesus forteller oss om dommen som kommer, for at vi skal kunne leve lurt og være forberedt når han kommer tilbake. Flere ganger i skriftene blir Noah og tiden han levde i sammenlignet med tiden før Jesu gjenkomst og dommen. Jesus sier til disiplene sine i Matteus 24, 37-42:

Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.

Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. 

Her lærer vi flere viktige ting om tiden før Jesu gjenkomst. For det første vil det være mange mennesker som ikke forstår at noe ekstraordinært er i ferd med å skje. Folkene rundt Noah trodde ikke at det var en dom på vei. De forholdt seg ikke til Gud. De levde som om Gud ikke eksisterte. Slik vil det være i tiden før Jesu gjenkomst også. Men Jesus sier at vi trenger å være våkne. Vi trenger å leve hver dag med forventning om at Jesu gjenkomst er nær. Under flommen ble de urettferdige tatt bort, og Noah og den rettferdige slekten arvet jorden. Slik vil det også være når Jesus kommer tilbake, de urettferdige vil bli tatt vekk, men de som lever med blikket på Jesus, og som venter på ham, vil arve verden. Troen varsler oss om at Jesus kommer tilbake, men den forteller oss ikke hvilken dag det skjer. Vi trenger å være våkne, og leve hellig og helhjertet for Jesus.

Tro med gudsfrykt

La oss se mer på teksten fra Herbreerbrevet om Noah: 

I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie.

Det går an å tro på Gud uten å ha gudsfrykt. Men den troen som behager Gud er alltid preget av gudsfrykt. Gudsfrykten gjorde at Noah begynte å bygge. Gudsfrykten gjorde at han tok konsekvensene av det troen lærte han. Gudsfrykten gjorde at Noah var nøye med å bygge båten slik Gud hadde sagt at den skulle være. Noah visste ikke hvordan flommen kom til å bli, men han visste hvordan Gud ville ha arken. Gudsfrykten gjorde at han bygde akkurat slik Gud hadde vist ham at han skulle bygge. 

Gudsfrykten gjorde at Noah prioriterte å bygge arken, selv om ingen rundt han mente det var rasjonelt. Byggingen av arken krevde harde prioriteringer. Det krevde tid og ressurser. Det krevde at han valgte bort ting som folk rundt han kunne unne seg. Men gudsfrykten holdt han på sporet. Gudsfrykten ledet han til å prioritere kallet fra Gud når det var krevende.

Tiden Noah levde i var en gudløs tid. Han møtte ikke forståelse fra mennesker for gudsfrykten sin. Ingen rundt ham heiet han fram. Frykten for å tape ansikt holder mange borte fra å tjene Gud. Det er lett å leve rett når alle rundt heier på oss. Men når vi møter motstand, spott og latterliggjøring er det noe helt annet. Gudsfrykten hjalp Noah til å trosse menneskefrykten. Han var villig til å tape ansikt og anseelse fra de rundt seg. Det Gud hadde vist han, var så viktig at han ikke kunne leve som alle andre mennesker. Han måtte ta konsekvensene av det han hadde sett.

Jesu byggeprosjekt

Noah sitt liv står også som et forbilde på Jesu tjeneste. På samme måte som Noah, ble Jesus født inn i den gamle verden, med kall til å føre folket sitt gjennom dommen og inn i den nye verden. På samme måte som Noah, har Jesus også et byggeprosjekt. Jeg skal bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den, leser vi at Jesus sier i Matteus 16,18. Jesus holder altså på å bygge. Han bygger sin menighet. Og han bygger den slik at dødsriket ikke får makt over den. Det Jesus bygger er sterkere enn døden. Det Jesus bygger tåler dommen. Jesus bygger sin menighet, ikke bare for tiden vi lever i nå, men han bygger et hus for evigheten, som blir stående gjennom dommen. Fordi Jesu menighet allerede er en del av den nye skapningen, vil den fortsette å vare når hele verden blir nyskapt etter Jesu gjenkomst. Noah brukte hele sitt liv i den gamle verden på å bygge arken. På samme måte er vi kalt, her i tiden, til å bli med Jesus i det byggearbeidet han gjør. Å være med å bygge det huset han bygger, er et kall som går ut til alle Jesu disipler. Det er et livslangt kall, og et altomfattende kall. For mennesker som ikke kjenner Gud er det dumskap å bruke livet sitt til å forkynne evangeliet, og bygge Hans kirke. Men for de som har den samme tro som Noah er det klart som dagen. Når vi har sett dommen som kommer, kan vi ikke gjøre annet enn å forkynne evangeliet og bygge for evigheten.

Forfatteren bruker følgende ord på å oppsummere Noah sitt liv:
Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.

På grunn av sin tro ble Noah arving til rettferdigheten som troen gir. Noah ble ikke bare berget fra flommen, men han ble også gjort rettferdig, gjennom Jesu offer på korset. Sammen med alle som tror, ble han arving til Kristi rettferdighet, som tar oss gjennom den endelige dommen og inn i en nyskapt himmel og jord.