Noe å tenke på når du velger menighet | Med Rune Ørnes

Ikke gjør Facebook-events, gudstjenesteform eller musikkstil det viktigste når du velger menighet. Men let etter relasjoner som vil leve menighet slik Bibelen setter oss på sporet av.

Kjenner du begrepet «pick and choose»? Et uttrykk som beskriver en holdning der fokuset er på meg selv og på hva jeg vil ha. En frihet til å ta akkurat det jeg ønsker meg, og kun det.

Nesten som når du står foran hyllene med smågodt på Rema 1000. Du har posen i den ene hånda og med den andre hånden plukker du ut favoritt-snopet ditt, bit for bit. Og når du gir posen til kassadama for å betale, vet du at hver eneste bit vil bringe smaksopplevelser som er perfekt tilpasset din gane.

Eller når du logger deg inn på Spotify og du lager din egen spilleliste. Favorittartisten din har 11 sanger på den siste skiva si, men det er bare seks av dem som virkelig treffer deg. I stedet for å lytte til alle låtene, plukker du favorittene og samler dem på den spillelista du allerede bruker mest. Og hver gang du setter deg for å lytte, vil ørene dine kun betjenes av sanger som er perfekt etter din smak.

Vi er familie

Mange kristne lever etter prinsippet “pick and choose”. Kanskje spesielt mange unge. Hvilken menighet er best på ungdomsarbeid, hvem har de kuleste lederne, den feteste musikken eller de beste aktivitetene? Eller hvilken menighet har den beste forkynneren, den beste lovsangen eller den fineste oppbygging av gudstjenesten.

Meg og mine ønsker og behov kan lett bli styrende for hvor jeg befinner meg. Og dersom jeg ikke er helt tilfreds et av stedene, kan jeg helt enkelt ta det beste fra hvert sted. Dette er en holdning Bibelen egentlig ikke gir oss anledning til.

Bibelen lærer oss at vi er en familie, vi er et hus, eller som sagt, vi er en kropp. Og i en familie er man en enhet. En kjenner hverandre og lever sammen med hverandre i tykt og tynt. Vi er familie, både når vi spiser fiskepudding og når vi spiser lammelår.

Det ville vært nokså spesielt om det dukket opp en type hjemme hos deg, hver gang familien skulle spise taco. Mens alle de andre dagene kunne du ikke se han, for da var han hjemme til middag hos andre familier, der de serverte det som passet hans smak. “Pick and choose” for oss kristne? Nei, Bibelen gir oss egentlig ikke anledning til det.

Sønnen min er med på fotball. Da han var 12 år innførte treneren en differensiering. De som ville være med på det mest krevende opplegget, måtte ha en oppmøte på 80 prosent! Mange foreldre syntes dette var hårreisende! Noen mente at deres gutt ikke kunne være med mer enn 50%, på grunn av andre aktiviteter. Men likevel mente de at han skulle delta på kamper og turneringer, på lik linje med de som deltok opp mot 100% av treningene.

Hensikten med å møte opp

Men det de ikke forstod, var at treneren holdt på med bygging. Gjennom å kreve en høy oppmøteprosent, ble guttene godt kjent med hverandre og treningsøvelsene. De lærte hvordan de andre tenkte, kjente igjen deres bevegelsesmønster og hvor de pleide å sende ballen. I tillegg ble guttenes ferdigheter enda mer synlig og de kunne settes til oppgaver på banen som var tilpasset deres styrker. Også ble de selvsagt godt trent. Stor variasjon i øvelser og intensitet, gjorde guttene godt rustet til tøffe utfordringer.

Ekte menighetsliv handler jo ikke bare om samlinger i hjemmene eller på søndags formiddag. Men la oss likevel leke med tanken; Ville du taklet at menigheten innførte en forventet oppmøteprosent på 80? Isåfall, kunne de andre med stor sikkerhet forvente at du ville dukke opp når menigheten var samlet og det ville skape vekst i relasjoner og personlig utvikling.

Eller har du kanskje så mange forskjellige aktiviteter at du tenker menighet mer som en av postene på programmet? Eller kanskje tenker du at menigheten nesten er som et søndagsmøte. Et sted der du kan høre Guds ord, de søndagene det passer i din timeplan. Eller kanskje du føler at de fleste møtene er kjedelige og at du foretrekker å komme kun dersom du vet at noe spesielt interessant skal skje.

Da har du enda ikke erfart at menighet først og fremst er fellesskapet av de troende, sju dager i uka. Et fellesskap og en sammenføyning i Den hellige ånd der Gud åpenbarer seg selv for verden! Det er stein på stein. Bygging i antall, men også i modning og utvikling.

Menigheten bygges ved forkynnelsen av Guds ord, og ved Den hellige ånds berøring. Men den bygges også ved personlig involvering, der både unge og gamle lytter til Den hellige ånd og er med på å forme uttrykket. Det skal være liv i hele menigheten, ikke bare blant lederne!

Delaktighet og dugnadsånd

Også er det viktig at vi lærer oss å tjene sammen. Å tjene hverandre er undervurdert! Det er først når du har prøvd å gjøre noe praktisk sammen med noen andre, at dere virkelig blir kjent. En dugnadstime i fellesskap med svette og strev, er mye mer utviklende enn to timer med en kopp kaffe i sofaen.

Når du tjener sammen med andre, både praktisk og ved Åndens gaver, blir du kjent med deres styrker og deres svakheter. Og du finner ut hvor du har dine styrker og du kan finne din plass på banen.

Men vi må være tett på hverandre for at dette skal kunne skje! Og det skjer ikke ved et treffpunkt, en søndag hver tredje uke. Det skjer gjennom et naturlig fellesskap med forskjellige samlinger, både planlagte og mer uformelle. Menigheten møtes i større grupper der alle kommer sammen, i mindre grupper i hjemmene hos hverandre, i bønnefellesskap og disippelfellesskap.

Samlingene er ikke ment å være vedlikehold for å opprettholde et program. Samlingen er redskaper for at kroppsdelene kan finne hverandre og at Gud skal få utruste oss i fellesskap gjennom sitt Ord og sitt nærvær. Og her trenger hver enkelt person å være delaktig.

I en familie er det foreldre og barn. Det er storesøsken og det er småsøsken. Det er tider med hardt arbeid og det er tider med fest og glede. Det er samtaler, trening, utvikling, nærhet og kos. Det er lekser, matlaging, oppvask og husvask. Det funker ikke med “pick and choose”. De barna som lever slik, blir bortskjemte og umodne. De blir ute av stand til selv å ta ansvar. De blir selvfokuserte og egoistiske og de rømmer så snart det blir satt krav. Slike barn vil ikke vokse opp og bli til velsignelse for samfunnet.

Å bygges sammen til Guds hus

I forbindelse med menighet, kan man høre begrepet “shoppere”. Folk som kommer og går. De stikker innom når det passer, spesielt hvis det er noe fristende på “menyen”. Men disse folkene er aldri i stand til å bygge.

Peters første brev kapittel 2 sier:

Kom til ham, den levende steinen som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! 

Og Hebreerbrevet kapittel 10 sier:

Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre!

Det er meningen at du skal være en levende stein! Hver stein i et byggverket er viktig dersom bygget skal bli stående. Det er ikke meningen at det skal være hull i muren. Derfor sier Hebreerbrevet at du ikke skal holde deg borte når menigheten er samlet.

Se for deg en murstein i en mur. For at muren skal være solid, må denne steinen hvile på to steiner som ligger på undersiden i muren. Og på sidene av steinen, vil du finne to andre steiner. Og som ikke det er nok, må steinen finne seg i å ha to andre steiner oppå seg også. Det betyr at steinen er omringet av seks steiner, altså er de totalt sju steiner som er i berøring med hverandre.

Hvem er du i reell berøring av? Levende steiner som berører hverandre, vil kjenne friksjon. Kjenner du friksjon til så mange som seks andre, der du erfarer at du har din plass i et byggverk?

Husker du det som står om de første kristne på pinsedag? Etter den store massedåpen av 3000 nyfrelste, leser vi: “Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.”

Menighet er pågående fellesskap, ikke bare en gudstjeneste i ny og ne. Det er forskjellige treffpunkt preget av ekte liv, ikke Facebook-eventer som lokker og drar oss i mange forskjellige retninger. Vårt privilegium er bygging, ikke shopping!

Det er mange gode grunner til at det må være slik. Klart at vi på den måten blir bedre rustet til å være en kraftfull og målrettet menighet. Hvert lem blir styrket og samhandlingen likeså. Men det er et annet aspekt som er minst like viktig. Og det finner vi nydelig beskrevet i Salme 133. Der står det:

Se hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen! Det er som den fine oljen på hodet når den renner ned i skjegget, Arons skjegg, ned over linningen på kjortelen. Det er som dugg fra Hermon når den faller på Sions fjell. For der gir Herren velsignelse, liv til evig tid.

Bibelen beskriver et tett fellesskap mellom de troende. Dype, nære relasjoner der man deler ressurser, gleder og sorger. Relasjoner som er forutsigbare, i medgang og motgang. Fellesskap der man er gitt til hverandre i gjensidig tillit. Har du erfart det? Bibelen beskriver det som dugg fra Hermon og det er ikke småtteri!

Dette fellesskapet er noe helt annet enn en scene med store kommunikatorer og heftig musikk. Dette er ekte liv. Velsignelse. Dette gir legedom i møte med sykdom, glede midt i sorgen og kraft til den som er svak. Og dette er noe som gjør at vi i fellesskap også kan surfe bølgen, når det er gode tider og framgang.

YouTube-kristendommens begrensninger

Men hva skal du gjøre dersom du aldri har opplevd denne typen fellesskap? Kanskje har du vært med i en menighet som kun dreier seg om den ukentlige gudstjenesten? Eller kanskje du bor et sted der det faktisk er lite ekte menighetsliv?

For noen kristne kan dette føre til resignasjon. Menighetslivet kan da bli redusert til undervisning fra Youtube. Erfaringen av menneskelig berøring begrenser seg til at du ser mennesker på en skjerm. Du slår deg kanskje til ro med at du i hvert fall får Ordet forkynt. Og det er bra! Men likevel er det langt fra nok.

Du trenger en klem! Du trenger en samtale og øyekontakt! Du trenger fellesskap rundt et måltid og du trenger brødsbrytelsen og felles bønn. Youtube-kristendommen har dessuten en annen stor slagside. Den kan føre til at shoppingen når et enda høyere nivå. Dersom innholdet ikke faller i smak, kan man helt enkelt slå av eller søke etter noe annet som virker mer fristende.

Ekte menighetsliv handler ikke om antall, men om fellesskap. Dersom du finner deg to andre disipler, kan du straks leve trofast og overgitt. Sammen kan dere være et uttrykk for en kropp eller en familie. Jesus sa jo selv i Matt.18.20 “For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem.”

Hva bør du se etter?

Det samme gjelder om du har flyttet til et nytt sted og trenger tid til å finne deg til rette og fremdeles er på leting etter fellesskap? Du har kanskje vært på noen gudstjenester, men ingen av stedene gav deg følelsen av virkelig å være hjemme.

Da vil jeg igjen minne deg om at du ikke skal se etter de ytre tingene som gudstjenesteform, musikkstil eller kvaliteten på barnearbeidet. Se etter relasjoner! Se etter ekte disipler som elsker Jesus og lever trofast sammen, og gi deg inn der.

Noen mennesker sitter med vanskelige erfaringer fra menighetsliv. Noen har følt seg invadert og overkjørt. De har holdt fast på troen på Jesus, men nærværet fra andre disiplene gjør dem utrygge. Enkelte ledere har kanskje virket sterke og styrende og andre i menigheten har trampet inn på private områder som en elefant i et glasshus.

Slike erfaringer er svært alvorlige og må behandles med stor respekt. Likevel er det viktig at dette ikke fører til isolasjon og avstand. Det som har blitt feil, må komme fram i lyset. Så må man få hjelp til å tilgi og gå videre. Hvis ikke, frarøves vi den store velsignelsen av å leve ekte menighetsliv.

Det ligger i kroppens natur at der er flere kroppsdeler, men alle delene henger sammen. En kroppsdel på avveie høres rett og slett latterlig ut. Lemmene er ment å fungere sammen og hvert lem er underlagt impulsene fra hodet. Hodet tar avgjørelsene og det hodet setter seg fore er hele hensikten med kroppens bevegelser. Det ligger i kroppens natur at alle lemmer medvirker i en og samme retning. En dyktig idrettsutøver vil gjenkjennes ved veltrente kroppsdeler og en perfekt koordinasjon.

En slik kropp er du også ment å være del av. Kanskje ikke alt er perfekt og kanskje du har mange forskjellige refleksjoner om de folkene du står sammen med.

La ikke det hindre deg i å gi deg selv 100%. Vær en byggestein! Vær en som dukker opp! Vær en som bidrar og som bygger! Vær en som byr på sine styrker og som er med på å dekke andres svakheter, både når ting er spennende og i tider der det tilsynelatende virker litt mer kjedelig.

Verken “Pick and choose”, Shopping eller Youtube-kristendom er vel egentlig noe for deg og meg. Ta et endelig valg. Gi deg inn og vær med på byggingen!