– Flytt deg, ditt feite vrak av en nordlending! Ordene ble sagt da vi skulle sette oss inn i bilen, og var en del av en fleipende tone vi gutta hadde tilegnet oss over tid.
Jeg tror ikke det var ment sårende, men jeg var ikke spesielt fornøyd med min egen kropp, og det som ble sagt såret meg og skapte kjipe følelser. Dessverre har jeg til tider vært en del av en kultur der det har vært litt for mye av den sarkastiske og fleipende tonen.
Kultur bygges over tid. Kultur finnes over alt. I familier, bedrifter, menigheter og vennegjenger. Du merker det fort. Hva er det som preger denne gjengen. Hvilke regler og normer er det som får bestemme her?
Wikipedia definerer kultur som “…holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon”. Vi blir alle påvirket av den kulturen som er rundt oss. Mange lar seg lede og det er lett å skylde på omstendigheter og samfunnet rundt, når man er passiv i forhold til ting man egentlig ikke synes er greit.
For oss i Norge er kanskje dette ekstra krevende. Dagsavisen kunne i 2018 fortelle om et studie der Norge faktisk er helt i toppen når det kommer til sosial kontroll og uskrevne normer og regler mellom oss. Janteloven har et sterkt rotfeste og du skal helst ikke skille deg for mye ut eller mene ting som majoriteten ikke liker.
– Ja, huff dette er dumt! tenker du kanskje.
– Gjesp…hørt det før! sier noen.
Men hva om vi gjør noe med det? Hva om dette kan vendes til noe motiverende for oss som vil endre verden. Kan dette problemet bli til en positiv utfordring, kanskje noe litt spennende?
Vi kan være åndelige smittebærere.
For som etterfølgere av Jesus er vi kalt til å være annerledes. Paulus oppfordrer oss til å ikke innrette oss etter den nåværende verden, men heller la oss forvandle ved å fornye sinnet vårt og tenke på en ny måte. Da kan vi vite hva som er Guds vilje og hva som er godt og til glede for Gud (Rom 12,2). Vi kan være modige og bevisste endringsagenter i møte med usunne mønstre og usunn kultur.
Bibelen forteller oss at vi er i denne verden, men ikke av denne verden. Vi er borgere av et annet rike. Vi blir sammenlignet med lys, salt og en surdeig som skal infiltrere, bevege og påvirke hele bakverket.
Tenk hvis vi som disipler av Jesus kunne brukt dette “kulturbyggingsprinsippet” til å skape en sjargong av å heie på hverandre, framsnakke og oppmuntre hverandre!
Les også: Slik blir du en god venn (Kirsti Wågø)
Istedenfor å gå rundt å være redd for å bli “skitnet til” av verden kan vi leve bevisst i tanken om at vi kan være “åndelige smittebærere”. Vi kan berøre verden med Guds liv, vi kan være små positive surdeigsklumper. Det virker som Jesus levde litt sånn.
I Ordspråkene 23, 7 står det at:
For slik han tenker i sitt indre, slik er han.
Det står også i Evangeliet etter Lukas 6,45:
For det hjertet er fullt av, det sier munnen.
Og i Ordspråkene 18,21 at den som kan styre tungen sin «har makt over død og liv»
Ut fra disse og andre bibelvers kan det virke som om de tankene vi har og de ordene vi bruker, om oss selv og andre, har stor kraft. Det er kanskje her mye av kampene står. Inni hodet og hjertet vårt. I vår egen bevissthet.
Si det samme som Gud sier om deg og de rundt deg.
Ordet bekjenne betyr egentlig å si det samme som. Når vi snakker om å bekjenne, så er det ofte snakk om synd. Å bekjenne synd for å få tilgivelse. Det er en veldig god og viktig ting! Vi trenger å komme til Gud med alt vi er og har og bekjenne for han de tingene og tankene som ikke hører hjemme i livene våre. Men vi må også bekjenne andre ting. Vi må si det samme som Gud sier om oss. Det samme som Gud sier om alle mennesker. Vi må bekjenne de gode nyhetene også.
Les også: Hva er greia med husmenighet? (Kjartan Ørnes)
For det er nemlig slik at vi mennesker er skapt av Gud. Og vi er uendelig verdifulle for Han. Han har en god plan for oss og for den verden som Han har skapt. Når vi kommer til han med syndene våre, så tar Han de bort og gir oss en ny start (1 Joh 1,9). Faktisk et nytt hjerte (Esek 36, 26). Dette nye hjertet må oppdras og det skjer i fellesskap med gode søsken og Den Hellige Ånd. Da er det tid for å bygge en ny kultur i sitt eget liv og omgangskrets. Heldigvis er ikke dette noe vi skal prestere alene. Det er snakk om å samarbeide med Den Hellige Ånd.
Det er snakk om å samarbeide med Den Hellige Ånd.
Det er sagt at kultur er viktigere enn strategi. Kulturen spiser visstnok strategien til frokost. Så her er en utfordring til meg og deg som ønsker å endre kulturen rundt oss:
Tenk gjennom hvordan du snakker.
Lytt til ordene du bruker.
Be Gud hjelpe deg med å være bevisst på ordene dine.
Når du møter deg selv i speilet. Når du treffer venner, kollegaer eller familie – prøv å “så inn” positive ord og holdninger. Tenk på deg selv som en åndelig smittebærer. Bekjenn og si det samme som Gud sier om deg og menneskene rundt deg.
For jeg har absolutt vært i miljøer og sammenhenger der en slik kultur er levende. Det er så utrolig attraktivt. Jeg blir smittet og endret. Glad i magen. Plutselig merker man at det har skjedd en endring.
Les også: Du er ikke gjest i menigheten din (Sara Elisabeth Thu)
