Fire sider ved å leve i lyset horisontal

Jesu protestaksjon var derfor en slags gjenopprettelse til den opprinnelige tanken med tempelet.

Forestill deg Jerusalem i år 33. Under romersk okkupasjon. Med et nyoppusset tempel. Med nesten 1,5 millioner pilegrimer på besøk. Og med en som forberedte seg på å revolusjonere påskefeiringens innhold…

I løpet av de åtte dagene jødene skulle feire påske i år 33 i Jerusalem skulle det altså skje dramatiske hendelser som har hatt en enorm påvirkning på verdenshistorien. Før vi går inn på hva som skjedde i de åtte dagene, la oss se nærmere på denne spesielle byen Jerusalem og dens forhistorie.

Jerusalem var ikke størst i antall innbyggere. Men den var likevel opphøyd, spesiell og myteomspunnet. Litt sånn som Roma for katolikker, Mekka for muslimer, Las Vegas for gamblere. Eller Anfield Road for Liverpool-supportere, for den saks skyld.

Jødene var en relativt synlig folkegruppe i Romerriket, og spredd over hele Middelhavsområdet. De hadde fått et særskilt unntak fra bestemmelsen om å dyrke den romerske keiseren.

Jerusalem før Jesu tid

Her hadde det i århundrer stått et tempel som var sentrum for den jødiske gudsdyrkelsen. Det første tempelet ble revet da babylonerne inntok byen i år 586 f.Kr. Oppholdet i eksil i Babylon hadde gjort jødene ekstra oppmerksomme på sin egen identitet og særstilling som Guds utvalgte folk. Så når jødene vendte tilbake til landet, bygget de opp igjen et nytt tempel.

Aleksander den stores felttog i Midtøsten brakte gresk kultur og tenking dit, noe som gjorde jødene enda mer opptatt av å beskytte sin religiøse egenart og tradisjoner. Helleniseringen bidro til å framprovosere makabeerkrigene, hvor jødene ble frigjort fra de gresk-syriske herskerne. Men den romerske keiseren Julius Cæsar inntok Judea, Samaria og Galilea og innsatte Herodes som lydkonge i Judea i år 37 f.Kr..

Og nettopp denne kong Herodes igangsatte rekonstruksjonen av tempelet i år 20 f.Kr., slik at tempelet ble større og mer imponerende etter datidens standarder. Utvidelsen og byggingen fortsatte også etter Jesu fødsel, og Herodes den store døde i år 4 f.Kr. Når vi nærmet oss år 33, var tempelet et stort, nyoppusset og mytisk valfartssted for jøder i hele Middelhavsområdet. 

Den jødiske historikeren Josefus anslo at med alle pilegrimene som dro til Jerusalem i påsken, steg folketallet til omkring to millioner mennesker. For å sette det i en sammenheng: historikeren Tacitus anslo at folketallet var omkring 600 000 mennesker når den første jødisk-romerske krigen startet noen tiår senere, i år 66 e.Kr.

Det betyr at når det var påskehøytid i Jerusalem i år 33 var folketallet trolig godt over fordoblet. Et okkupert folkeslag skulle feire sin største religiøse høytid, og både romerne og de jødiske lederne var fullt klar over de antiromerske og nasjonalistiske kreftene som fantes i befolkningen. 

Derfor marsjerte Pontius Pilatus med sine 3000 romerske soldater opp fra havnebyen Cæsarea til Jerusalem for å holde orden under høytiden. Årsaken var åpenbar: byen kunne nærme seg kokepunktet.

I løpet av de åtte dagene jødene skulle feire påske i år 33 skulle det altså skje dramatiske hendelser som har hatt en enorm påvirkning på verdenshistorien. 

Disse hendelsene vies stor oppmerksomhet i alle de fire evangeliene i Bibelen. Evangeliene regnes som sammendrag av øyenvitneskildringer av apostlene eller andre mennesker som var i Jerusalem denne påska. I tillegg kaster både forskning og flere utenombibelske kilder lys over hendelsene. 

Her er en gjennomgang av de åtte dagene:

Dag 1: Palmesøndag

Denne dagen red Jesus inn i Jerusalem på en eselfole. Opptrinnet foregikk utenfor tempelmuren, på østsiden av Jerusalem, på veien som fører til Betania. 

Folkemengden veivet med palmegrener og ropte Hosianna. Det var et hebraisk utropsord som egentlig betyr «Herre, frels!», som opprinnelig ble brukt under den jødiske løvhyttefesten.

Dette opptrinnet var nok godt planlagt fra Jesu side, og med såpass mange tilreisende jøder i Jerusalem ble det nok lagt merke til. Det ville oppfylle et profetord fra Sakarja om en konge som ville ri på en ung eselfole (Sak 9,9). Dette demonstrerte hvilke verdier det kommende Guds rike ville bestå i. I krig ble hester benyttet, så ved å bruke et sivilt og uskyldig ungt esel markerte Jesus at hans kongedømme ikke er basert på krig og vold.

På kvelden dro Jesus til Betania, sannsynligvis hos Maria, Marta og Lasarus.

Dag 2: Mandag – Jesus rev ned markedsbodene

Jesus hadde nok lagt merke til hvordan fattige jøder ble grovt utnyttet av det vi kan kalle tempelindustrien, altså handelen som var bygget rundt tempelet i Jerusalem. 

Tempelet var den desidert største bygningen i byen, og jøder fra hele Middelhavsområdet valfartet til Jerusalem når den største jødiske høytiden skulle feires. De solgte altså spesielle tempelmynter for å kunne betale tempelskatten, og spesielle dyr til tempelofringene. Jesus rev ned disse utsalgsbodene, og ropte «Mitt hus skal kalles et bønnens hus».

Jesu protestaksjon var derfor en slags gjenopprettelse til den opprinnelige tanken med tempelet. Evangeliene avtegner et bilde av at Jesus var svært opptatt av å holde de gammeltestamentlige forordningene, og at han var en helhjertet jøde. Men aksjonen var nok veldig upopulær blant de religiøse lederne i Jerusalem. Spesielt når det skjedde i påska, med alle tilreisende i byen.

Disse dagene fram til langfredag overnattet Jesus trolig hos Maria, Marta og Lasarus i Betania. Dette var en liten landsby tre kilometer øst for Jerusalem. I dag heter forøvrig denne landsbyen Al-Eizariya.

Dag 3: Tirsdag – Judas forråder Jesus

Det nevnes noen hendelser i evangeliene som (med en viss usikkerhet) plasseres på tirsdag og onsdag. Sånn som at Jesus passerte et fikentre på morgenen. Det som han forbannet så det visnet. Og at han underviste om det dobbelte kjærlighetsbud og refset fariseerne.

Også noe annet skjedde: Det var muligens denne ettermiddagen Judas gikk med på å hjelpe de religiøse lederne i Sanhedrin med å arrestere Jesus.

Det er grunn til å tro at Judas egentlig var en respektert jøde. Han var den eneste av Jesu tolv disipler fra det sørlige Judea, de øvrige disiplene var fra Galilea i nord. Judas styrte økonomien for Jesus, og var derfor en betrodd medarbeider. Mest sannsynlig fikk Judas de tretti sølvpengene fra inntektene av den samme tempelskatten Jesus konfronterte dagen etter palmesøndag.

På ettermiddagen besøkte Jesus Oljeberget, og profeterte over byen. Oljeberget ligger øst for Jerusalem på et høydedrag over byen.

Dag 4: Onsdag – Kvinnen med alabastkrukken

Det skjedde ikke så mye denne dagen. I Jerusalem foregikk forberedelsene til oppstarten av den store jødiske påskefeiringen. Jesus og disiplene besøkte muligens Simon den spedalske i Betania den dagen. Der var det en kvinne som knuste en hvit alabastkrukke med veldig kostbar salve og salvet Jesus før gravferden.

Jesus gjorde et poeng ut av denne handlingen, og sa at hennes vitnesbyrd skulle fortelles over hele verden. Verdien av å tilbe og vise ære til Gud kan ikke reduseres til vår målestokk av hva ting koster og hva ting er verdt i kroner og øre. Dypest sett kan ingenting måles opp mot verdien av det offeret Jesus gjorde da han døde på korset for vår synd og skyld.

Dag 5: Skjærtorsdag

Tidlig på dagen sendte Jesus Peter og Johannes inn i byen for å forberede påskemåltidet. De hadde fått låne det som kalles Øvresalen, som lå i en bygning i Øvrebyen (den rike delen av Jerusalem), i nærheten av øversteprestens Kaifas’ hus.

Midt på dagen var alle jødene samlet på tempelplassen for å utføre en rituell ofring av påskelammet. Ved solnedgang skulle De usyrede brøds høytid begynne – en sjudagers fest til minne om utvandringen av Egypt.

Jesus spiste det tradisjonsrike jødiske påskemåltidet sammen med disiplene. Måltidet ble innledet av at Jesus vasket disiplenes føtter. Dette var en oppgave forbeholdt de lavest ansette tjenerne i huset. Disiplene ble svært overrasket over at Jesus tok denne oppgaven selv, men senere forsto de hva han ville demonstrere gjennom dette.

Det tradisjonsrike påskemåltidet fulgte et fast ritual. De gjenfortalte historien om hvordan Moses og israelittene forlot Egypt. De drakk utvannet vin, spiste påskelammet, brød uten gjær/surdeig sammen med spiste bitre urter, og sang flere lovsanger fra Salmenes bok.

Underveis i måltidet forandret Jesus på det jødiske ritualet – trolig til disiplenes store forundring. Jesus endret det ved å si at brødet var «hans kropp» og vinen var «hans blod». Slik innstiftet han det kristne nattverden, som alle kristne har feiret siden.

I jødisk tradisjon var ikke påskemåltidet bare et minnemåltid. Men alle jøder skulle regne seg selv som deltakere i utvandringen fra Egypt. På samme måte er ikke den kristne nattverden et minnemåltid, men alle skal regne seg som integrerte deltakere i Jesu død og oppstandelse.

Underveis i måltidet forlot Judas Øvresalen, og oppsøkte de religiøse lederne igjen. Når påskemåltidet var over, dro Jesus og disiplene til Getsemane rett utenfor Jerusalem. Der bad Jesus inderlig, mens disiplene var trøtte og sovnet.

Dag 6: Langfredag

Natt til fredag dukket Judas opp i Getsemane sammen med Sanhedrins tempelvakter som skulle arrestere Jesus. Judas ga Jesus et kyss så soldatene skulle vite hvem de skulle arrestere i nattemørket. Disiplene ble redde og flyktet sin vei når dette skjedde.

På natten ble Jesus avhørt i den tidligere øversteprestens bolig: Annas. Deretter ble han fraktet til Kaifas’ bolig (rett ved Øvresalen).

Under avhøret ble Jesus umiddelbart fordømt for blasfemi når han siterte Salme 110,1 og Daniels bok 7,13. Øverstepresten rev i stykker kjortelen sin, for å demonstrere det uopprettelige paktsbruddet blasfemien utgjorde.

Peter var en av disiplene som holdt seg i bakgrunnen. Han nektet på at han kjente Jesus, og når hanen gol for tredje gang den morgenen husket han at Jesus hadde forutsagt dette.

Sanhedrin bestemte seg for å føre Jesus fram for Pontius Pilatus fredag morgen, siden han som romersk guvernør hadde fullmakt til å dømme mennesker til døden. Først sendte Pilatus Jesus videre til sønnen til Herodes den store, nemlig Herodes Antipas (siden Jesus var fra Galilea, hvor Herodes Antipas var landsfyrste), men Herodes Antipas sendte Jesus tilbake til Pilatus igjen, som angivelig etter press fra folkemengden dømte Jesus til døden.

Evangeliene forteller at Pilatus i stedet løslot en ved navnet Jesus Barabbas. Han var dømt for drap, trolig i forbindelse med de antiromerske opptøyene som stadig blusset opp.

Bar-Abbas betyr egentlig «sønn av sin far», og er trolig et tilnavn han fikk for å understreke den åndelige betydningen av at Jesus ble dømt til døden. For mens Jesus ble dømt til døden ble vi alle, som Adams etterkommere, frikjent fra dommen vi skulle ha hatt.

Etter Pilatus’ domfellelse ble Jesus torturert og pisket.

Pisken som de romerske torturistene brukte hadde tre remmer, hvor det var små blymanualer eller beinsplinter knyttet inn i endene. På linkledet i Torino, som en del mener Jesus ble svøpt i etter sin død, er et spor av 372 sårmerker. Hvis det stemmer, betyr det at Jesus trolig ble pisket langt flere ganger enn de førti piskeslagene som Moseloven maksimalt tillot.

Deretter bar Jesus sitt eget kors langs gata Via Dolorosa til et sted kalt Golgata (Hodeskallen), delvis med hjelp fra en Simon fra Kyrene i Nord-Afrika. Golgata lå rett utenfor bymuren, ikke langt unna Herodes’ palass.

Korsfestelse var en brutal og spektakulær dødsstraff forbeholdt opprørere, som foregikk i all offentlighet.

Ved at Pilatus valgte å korsfeste Jesus, ble Jesus stemplet som en opprører. Samtidig ble ikke hans følgerskare korsfestet, så Pilatus anså neppe Jesus som en stor politisk trussel. Men siden dette foregikk midt under den største jødiske høytiden, var den uansett en gyllen anledning for å markere overfor den store folkemengden at romerne ville slå ned enhver tendens til opprør og jødisk selvstendighetskamp.

I lys av de gammeltestamentlige profetiene om Messias skjedde jo det stikk motsatte av det Pilatus trodde. Skriftene profeterte at Messias måtte lide og dø, slik som såkornet må falle i jorden. Pilatus ante ingenting om at denne hendelsen ble frøet til at kristendommen etterhvert ble den største og dominerende religionen i hele Romerriket, og senere bredte seg over hele verden.

Men tilbake til Golgata: Der ble Jesus og to røvere korsfestet ved siden av hverandre. Dette foregikk omkring kl 09.00 fredag morgen.

Ved den sjette time, altså kl 12.00, ble det mørkt i tre timer, ifølge evangelisten Lukas (Luk 23,45). Det var ikke snakk om en vanlig solformørkelse, selv om det ble mørkt. Ifølge beregninger foretatt av britiske astrofysikere sammenfalt Jesu død med en massiv sandstorm og måneformørkelse. Ifølge disse skjedde dette 3. april år 33 e.Kr, altså samtidig som jødene feiret påske.

Jesus hang på korset til kl 15.00 denne ettermiddagen, når han døde. At tidspunktet angis i evangeliene, har også betydning. Tidspunktet for døden sammenfalt samtidig som den andre daglige Tamid-lammet ble ofret i tempelet, for å symbolisere menneskenes synd og gjenopprettelse av felleskapet med Gud. Så når Jesus sa: “Det er fullbrakt” rett før han utåndet, var det for å understreke at hans soningdød var et fullkomment offer. Jesus var altså det egentlig Tamid-lammet Moseloven har pekt fram mot hele tiden.

Før solnedgangen og begynnelsen av sabbaten ble Jesu kropp tatt ned fra korset, og lagt i en grav som tilhørte Josef fra Arimatea, med hjelp fra Nikodemus. Evangelisten Johannes skriver at Nikodemeus “hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund.” (Joh 19,39). Dette var en krydderblanding for å hindre lukt fra liket de dagene man kunne gå til graven på besøk. Hundre pund tilsvarer omkring 33 kg, så Jesus fikk en høyverdig begravelse på linje med jødiske øversteprester.

Dag 7: Påskeaften

Påskeaften var sabbat i den største jødiske høytiden. Disiplene hvilte derfor under sabbaten. De jødiske rådsherrene ba Pilatus sørge for vakthold ved graven, slik at ikke disiplene skulle stjele liket. Graven var forseglet med romersk segl, og det var dødsstraff for å bryte seg inn og stjele liket.

Dag 8: Første påskedag

Så har vi kommet til den største dagen i kristendommen, nemlig Første påskedag.

Det vi har å lene oss på her, er øyenvitneskildringer nedtegnet i evangeliene. Kort gjengitt: Tidlig på morgenen etter sabbaten besøkte Maria Magdalena graven. Men steinen var rullet vekk! Maria Magdalena tilkalte noen av disiplene som gikk inn i graven, men den var tom. 

Kort tid etter snakket hun med noen som hun møtte utenfor graven, som viste seg å være Jesus. Han hadde blitt reist opp ved Guds ånd og kraft, som en prototyp på den kommende oppstandelsen vi alle skal stå overfor. Bibelen omtaler han som “Den førstefødte av de døde”.

Enten man tror på oppstandelsen eller ikke, ble dette startskuddet for en ny epoke i verdenshistorien.

Kristendommens sannhetsgehalt står og faller på at Jesus sto opp fra grava. Dersom det er sant, får det konsekvenser for hvordan vi forstår livet og vår plass i verden. 

Vi i Sennep.net mener det er sant, og har kort presentert holdepunktene for det i en annen artikkel på Sennep.net. Det finnes også mange grundige undersøkelser av dette spørsmålet både i bøker og nettressurser, som vi anbefaler deg å sette deg inn i. 

God påske!