Da jeg vokste opp hadde vi ikke bil. Vi reiste aldri på ferie, hadde ikke TV og gikk i hjemmesydde klær. Likevel streifet det meg som barn aldri at vi var fattige.
Fattigdom var noe som fantes i Afrika, der misjonærene reiste til. Der sultet barna. De hadde ikke råd til å gå på skolen, eller til å kjøpe medisiner når de var syke. Mine hardtarbeidende foreldre ga alltid til misjon. Ikke bare penger, men ved å gjøre arbeid som skapte og frigjorde verdier for de fattige i Afrika. Der nede hadde de ingenting. Vi hadde alt – det vil si nok til alle nødvendige behov. Vi hørte til blant de rike, selv om penger var det vi hadde minst av.
Ikke bli overkjørt av forbrukskulturen.
Tiden har forandret seg mye siden 1960-årene. Nødvendige behov som mat og klær er billigere enn noen gang, sammenlignet med lønnsnivået i dag. Men forbrukersamfunnets kultur og livsstil har skapt mange nye behov som koster mye, men som absolutt ikke er nødvendige. Det er viktig å legge til at noen av disse unødvendige tingene likevel har en betydelig grad av opplevd nødvendighet, på grunn av livskvaliteten dagens samfunn krever. Vi er vel enige om at dagens og gårsdagens samfunn ikke kan eller bør sammenlignes. Likevel må vi ha et sunt perspektiv på det høye forbruket vi har skapt i dagens samfunn, slik at vi styrer økonomien vår og ikke blir overkjørt av forbrukskulturen.
Noe som ikke forandrer seg er de gode prinsippene for forvalterskap vi finner i Bibelen. Guds tidløse ord taler mye om vårt forhold til penger eller rikdom, og om det å være tilfreds med det en har. Vår oppgave er å forvalte verdier.
Økonomi handler i liten grad om milliarder.
Det greske ordet oikonomos består av to ord. Oikos betyr hus. Nomos betyr en som styrer, leder, forvalter og har oversikt. En brukbar formulering for å forstå det greske ordet for økonomi kan være “å forvalte det som er i huset”.
Jeg har ingen økonomisk utdanning og forvalter heller ikke milliardverdier. Men jeg har lært at økonomi i liten grad handler om milliarder, men om å forvalte våre gaver, tid, krefter, kompetanse og selvsagt pengene vi har. Og det å være en god økonom, sett med kristne øyne, handler om å forvalte alt dette på en måte som skaper verdier. Ikke minst for Guds rike. Troskap i små ting og særlig med penger, som lettere enn noe frister til urett, er Guds nøkkel til å betro oss mer virkelige verdier.
For Gud var rausheten den største verdien.
En kveld satt jeg sammen med noen venner på en restaurant og var selv den som skulle spandere. Vi var ikke mange, men det gikk fort med et par tusenlapper. For gjestene mine betydde måltidet denne kvelden veldig mye. Middagen hadde stor sosial verdi. Samværet rundt måltidet skapte sterke bånd mellom oss. Når det gjelder selve kostnaden ble jo tusenlappene bare spist opp. Borte vekk – uten noen direkte økonomisk avkastning for min del. For restauranten hadde tusenlappene selvsagt økonomisk verdi. For Gud var kanskje rausheten den største verdien.
Eksempelet er bare ment å forklare at vi forvalter mange typer verdier. Derfor er det viktig at vi i vår måte å forvalte på, tenker bredt, vist og guddommelig. Det tragiske er når vi blir et offer for usunne holdninger, selvpåførte krav eller andres krav til pengebruk vi ikke har råd til eller som på andre måter gjør oss ufrie. Like tragisk er det når kjærligheten til penger ikke bare blir en rot til det onde, men gjør oss til avgudsdyrkere med oss selv i sentrum.
I flere korte artikler her på Sennep.net skal vi se på hvordan en bibeløkonomisk tenkemåte kan hjelpe oss til å leve rause, rike og verdifulle liv.
Bibellærer Norleif Askeland ved Bergen Bibelskole har skrevet fem artikler om økonomi og forvalterskap i Bibelen til Sennep.net denne høsten:
- Penger – brukes eller forvaltes (31.10.2018)
- Trofasthet i små ting (15.11.2018)
- Motivert av evige vennskap (23.11.2018)
- Å elske er å gi (29.11.2018)
- Bruk tiden godt (07.12.2018)
Også publisert om samme tema:
