Fire sider ved å leve i lyset horisontal
Gud bryr seg også om vår opplevelse av skam

Skam er en sentral del av det å være menneske, og er derfor et tema som dukker opp gjennom hele Bibelen. Det omtales faktisk svært tidlig i Bibelen, allerede i Første Mosebok kapittel 2. Hva forteller Gud oss når skamfølelsen treffer oss, og hva er løsningen?

Har du sett Game of Thrones? Mange regner denne som en av de største seriene som er laget for TV, og jeg er stor fan av serien. Serien som gikk over åtte sesonger inneholder mange monumentale scener. Og det er spesielt en dramatisk scene som aktualiserer dette med skam, som er temaet for Bibelkvarteret.

I sesong 5 blir dronning Cercei pågrepet og dømt for utroskap. Hun blir derfor dømt av det fundamentalistiske presteskapet og må gå naken og skamslått gjennom gatene i byen Kings Landing. Gatene er fulle av byens innbyggere, og alle roper taktfast «Shame! Shame! Shame!» og dronningen ydmykes mens hun går avkledd gjennom gatene.

Skam er jo temaet for denne serien. Derfor er det både påfallende og interessant at skuespilleren bak karakteren dronning Cercei faktisk ikke ønsket å gjøre denne scenen selv. En stand-in gjorde scenen for henne, og årsaken var at hun følte det var for tøft i forhold til hennes egne følelser og intimgrenser, det å gå naken rundt ble for mye for henne.

Dette er et illustrerende eksempel på skammens dobbelthet. På den ene siden er skam noe negativt som man kan påføre andre. Men på den andre siden er en sunn skamfølelse noe som hjelper oss til å unngå situasjoner vi helst ikke vil havne i, sånn som i skuespillerens tilfelle: å gå naken og avkledd mens mange fremmede mennesker ser på deg.

Hva er skam?

Leksikondefinisjonen av skam er at den er en sterkt ubehagelig følelse etter å ha vist en nedverdigende side av seg selv. Skam gir følelsen av å være en mislykket, udugelig eller umoralsk person (fra snl.no)

Skam er knyttet til opplevelsen av hvem man er som individ. Mens det beslektede begrepet skyld omhandler ting som man har gjort, stikker skammen dypere i ens selvfølelse og identitet.

Skam er egentlig et låneord fra gammeltysk (scama), betydningen ligger i det å tildekke seg selv. Skam gjør at man ønsker å gjemme seg vekk og stikke hodet ned i jorden.

Men skam har også en positiv og forebyggende effekt vi sjelden tenker over. Skam er en del av det å være et sosialt vesen. Bevisstheten rundt en sunn skamfølelse fungerer som et slags kompass som hjelper oss til å styre unna handlinger som kan være til skade for forholdet vårt til det sosiale fellesskapet vi er en del av. 

Og du har garantert vært borti mange sånne situasjoner. Flauheten over å glemme å reise seg på trikken for eldre eller gravide. Ambivalensen ved å servere en hvit løgn for å slippe å ødelegge stemningen. Det å forsyne seg så mye av lunsjbuffeten på gudstjenesten at andre bemerker det med snert og humor. Eller så vil jo skammen over å bli tatt på fersken i å stjele eller være utro mot ektefellen sin gjøre at man unngår å handle på begjæret og instinktene.

Det greske ordet entrope som i våre bibler oversettes med skam, kan også oversettes med begreper som blygsel eller aktelse, som altså viser nyansene i dette begrepet.

Derfor hevder filosofen Knut Inge Riksen at den sunne skammen virker siviliserende på menneskeheten, i beste fall hjelper den oss til å opptre hensynsfullt og empatisk overfor våre medmennesker.

Skam i Bibelen

Skam er en sentral del av det å være menneske, og er derfor et tema som dukker opp gjennom hele Bibelen. Det omtales faktisk svært tidlig i Bibelen, allerede i Første Mosebok kapittel 2.

Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen. Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.» Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. (1 Mos 2,22-25)

Her kjenner vi igjen definisjonen av skam, at det handler om å dekke seg til og skjule seg for den andre.

Her avtegnes bildet av det vakre og intime forholdet mellom mann og kvinne i et ekteskap slik Gud vil det: nemlig at ektefellene er intime, sårbare og åpne for hverandres kropp og sjel.

Her ser vi forbildet av både et kristent ekteskap og av forholdet mellom Gud og mennesker, nemlig et forhold preget av trofast kjærlighet, nærhet og intimitet. Hvor vi er strippet for alle masker, fasader og identitetsmarkører – hvor vi bare er vårt «ekte og autentiske jeg» i møte med Gud – eller med ektefellen vår. Det samme gjelder for så vidt for dype vennskap, slik det framstilles andre steder i Bibelen, som for eksempel i fortellingen om David og Jonatan (1 Sam 20,1-43).

Men som vi vet, resulterte livet i Edens hage med det vi kaller syndefallet:

Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.

Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.

Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» (1 Mos 3,6-10)

Her ser vi hvordan skammen gjør seg gjeldende i Adam og Evas hjerte. De forsto hva de hadde gjort, og følte skyld over å ha brutt Guds bud og hans gode vilje for dem.

Men i tillegg kom skamfølelsen over dem. Når vi bare føler skyld over noe, vil vi som regel føle et behov å gjøre opp for oss, slik at vi kan fortsette livene våre videre. Sånn sett er skyldfølelse en mer konstruktiv følelse, fordi den kan motivere oss til å gjøre det godt igjen, uten at det rammer selvfølelsen vår.

Men det var ikke bare skyldfølelse som var tilfelle hos Adam og Eva. Noe var endret i deres selvbilde. Deres forhold til Gud var ikke det samme lenger, skammen hadde slått rot i dem. De følte behov for å gjemme seg for Gud, så han ikke skulle finne dem. Skammen drev dem til å skjule seg for Gud, fordi de følte seg nakne, avkledde og skamfulle overfor Gud og hans hellighet.

Det er for øvrig en nærmest identisk reaksjon Peter får når han møter Jesus for første gang («gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann» Luk 5,8). Eller når Jesaja ser Herrens trone i tempelet, og føler seg for uverdig til å være der (Jes 6,5). Skam er en opplevelse av uverdighet får oss til å trekke oss unna Gud, og holde han på behørig avstand.

Tilbake til fortellingen om Adam og Eva:

Det er veldig interessant å lese denne fortellingen i lys av hva det sier om oss som mennesker.

Vi har allerede berørt det at det å være fullstendig avkledd foran Gud – med den man virkelig er, uten å kunne skamme seg – er den ideelle tilstanden som vi mennesker lengter etter. Hvor den fullkomne kjærligheten driver frykten ut (1 Joh 4,17-19).

Men når vi kommer til vers 7, står det at når de spiste av frukten «ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne».

Det som er interessant i Bibelen, er at det å spise er noe mer enn bare å bli mett. Å spise i bibelsk forstand er utløsende for velsignelse eller forbannelse. Det fungerer altså som en slags katalysator for det Gud vil gjøre, for å bruke et litt forenklet bilde.

Eksempelvis: Å ta del i nattverden, sakramentet hvor vi får del i Jesu blod og Jesu kropp, er jo forbundet med velsignelse (1 Kor 10,16). Johannes påpeker i sitt evangelium at Satan fór inn i Judas når han tok del i nattverden (Joh 13,27). Altså – hva du fyller deg med – det du spiser – påvirker deg.

I skapelsesfortellingen står det at øynene deres ble åpnet når de spiste av frukten. At ens øyne blir åpnet, omtales jo vanligvis i positive ordelag i Bibelen (Ef 1,18f; Matt 16,17), mens det å være forblindet er negativt (Luk 12,40; Rom 11,8). For eksempel når vi ber om at Den hellige ånd skal åpne våre øyne så vi kan se håpet, arven og kraften vi har i Kristus (Ef 1,18f).

Men her er det en stor forskjell her.

Når Den hellige ånd åpner øynene våre, er det for å vise oss hvem vi er i Kristus. Men når øynene til Adam og Eva ble åpnet etter de spiste av frukten, var det bare seg selv de så i et nytt lys.

Når Adam og Eva fikk øynene åpnet og innså hva de hadde gjort, fikk skammen dem til å skjule seg for Gud. De innså at de var avkledde og nakne, uten noe i seg selv som kunne stå seg i møte med Gud.

De ville ikke være i nærheten av han, fordi skammen gjorde det ubehagelig for dem. Derfor bant de fikenblader rundt livet og gjemte seg blant trærne i hagen.

Så kommer Gud. Først roper Gud på Adam og spør: «Hvor er du?» Adam var ærlig og svarte at han var redd fordi han var naken, og gjemte seg.

Men legg merke til hvordan Gud svarer. Gud har jo tilsynelatende ikke noen problemer med at Adam er naken. Skamfølelsen over nakenheten var åpenbart et problem for Adam og Eva, men Gud hadde i utgangspunktet ikke noen problemer med nakenheten. Hans trofaste kjærlighet for Adam og Eva hadde jo ikke endret seg. Men spørsmålet Gud stiller er: «Hvem har fortalt deg at du er naken?»

Ingen hadde jo fortalt Adam at han var naken. Slangen hadde jo ikke sagt noe om det han heller. Han og Eva hadde jo gjort den oppdagelsen selv, og derfor dekket seg til med fikenblader.

Fortellingen illustrerer derfor et av menneskehetens mest grunnleggende problemer, nemlig å lytte til de indre stemmene av skam, selvfokus og fordømmelse – i stedet for å lytte til Gud og det han sier over våre liv. De stemmene som får oss å trekke oss unna og gjemme oss for Gud, mens han aldri har ønsket å skyve oss vekk fra seg. De stemmene som ikke bare Adam og Eva erfarte, men som også vi kan erfare i våre liv i dag. Og som gjør at vi trenger å virkelig lytte til evangeliet har å fortelle oss om dette.

La oss se nærmere på et annet aspekt rundt skam som skapelsesfortellingen formidler.

De fleste vil være enige i at den destruktive skammen er negativt og et problem vi må løse. Og i avslutningen av skapelsesfortellingen ser vi hvordan Gud kommer med en løsning på Adam og Evas skamfølelse over å være naken og avkledd. Det står: «Herren Gud lagde klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem» (v.21).

Hva betyr dette? Jo, det betyr implisitt at Gud slaktet et dyr og lot blodet til dyret renne. Et liv ble ofret for det som skjedde. Så skapelsesfortellingen gir faktisk et profetisk frampek på hvordan Gud tar seg av vår skam og fordømmelse over vår nakne og avkledde tilstand foran han.

Det betyr at vi har ikke å gjøre med en Gud som ser mellom fingrene på vår synd og skyld. Han glatter ikke over med å si at det ikke var så farlig likevel. Bagatellisering eller fornektelse løser ikke et sånt problem som dette.

Nei, Gud lar blod renne for å sørge for rettferdighet. Både her – men også på Golgata hvor Jesus lot sitt blod renne for all vår synd, skyld og skam.

Så kler han oss gjennom det offeret som skjedde. Gud bagatelliserte ikke Adam og Evas skam over å være nakne, han tok skamfølelsen deres på alvor. Men Gud kledde Adam og Eva i de klærne han kunne lage av offeret.

På samme måte blir vi kledd i Jesus Kristus når vi blir døpt til han i den nye pakt. Paulus sier i Galaterbrevet:

For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.  Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. (Gal 3,26-27)

Gud bryr seg også om vår opplevelse av skam. Guds løsning på vår skam er å gi oss Kristus, og hans offer på Golgata.

Dette poenget understrekes også i et avsnitt i Bibelens siste bok (Åpenbaringsboken), når Jesus forkynner til menigheten i Laodikea. Her framgår det at Jesus er den som gir oss klær så vi kan skjule vår nakne skam:

Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se. (Åp 3,17-18)

I neste episode i denne serien på Bibelkvarteret vil vi se nærmere på hvordan Jesus møtte mennesker tynget av skam.

Dette er første episode av vår serie i Bibelkvarteret om Skam i Bibelen

De andre episodene finner du her: