Fire sider ved å leve i lyset horisontal
Skam og dårlig samvittighet kan også skje innenfor kristne miljøer

I samfunnet finnes det mange idealer å strekke seg etter, og mange av disse endrer seg etter tiden man lever i. Men også innenfor kristne miljøer er det idealer vi ikke alltid når opp til. Hvordan kan vi prioritere rett i forhold til disse, og hvem går man til når man opplever dyp skamfølelse?

Skam har mange sider ved seg. En ting er den skammen som holder oss på avstand fra Gud, som vi har belyst i de to foregående episodene. Men skam er også et tema innenfor psykologi og sjelesorg. La oss derfor ta noen minutter fra det feltet.

Som jeg nevnte i tidligere i denne serien er en sunn skamfølelse forebyggende og til hjelp i å opptre hensynsfullt overfor andre mennesker, ut fra hvilke sosiale koder man bør oppføre seg etter. Eksempelvis er det å sette seg alene på bussen i Norge å være hensynsfull overfor passasjerene du møter, mens det å sette seg alene på bussen i mange ikke-vestlige kulturer vil oppfattes stikk motsatt av medpassasjerene.

Berit Okkenhaug, prest og forfatter av boka «Når jeg skjuler mitt ansikt», skriver at:

«Skammen beskytter den innerste private sfære. Den kan åpne seg i kjærlighet mellom to, hengivenhet i fortrolig vennskap, eller i det sjelesørgeriske rom. En velger da å blottstille seg og håper å bli tatt imot, men muligheten for å bli avvist vil alltid være til stede. Der skamevnen er forstyrret, vil enten forsvare seg med distanse, eller ikke vite å ivareta egne grenser.» (s.51)

Skam kan altså være nådeløs, destruktivt og hemmende. Den destruktive skammen forbindes med å føle seg skitten og verdiløs. Når mennesker utsettes for traumatiserende og grenseoverskridende atferd, enten det er overgrep, vold eller andre ydmykende ord eller handlinger, er veien kort til at skammen internaliseres og rammer selvfølelsen og selvrespekten. Man føler seg avmektig, og denne selvforakten og mindreverdighetsfølelsen gjør at man isolerer og skjuler seg for andre, og kan virke sykdomsfremkallende.

Det en må holde hemmelig, fører ofte til skam, skriver Okkenhaug. Det kan handle om overgrep. Det kan handle om manipulerende, voldelige eller alkoholiserte foreldre. Det kan handle om avhengighet til porno, nasking eller gambling. Det kan handle om seksuelle tiltrekninger man føler skam over. Eller det kan for eksempel handle om å føle seg stigmatisert, misbrukt og utnyttet av andre, og at man føler skam over at man lot seg lure.

Dyp skamfølelse er så smertefullt at man vil lete etter strategier for å omgå den. Unngåelsesatferd kan anta mange former, mens rusmisbruk, spiseforstyrrelser eller selvskading er kanskje de meste kjente formene for slik atferd.

I tilfeller hvor en selv eller mennesker man blir kjent med bærer på traumer og en destruktiv skamfølelse i eget liv, er det første steget alltid å erkjenne den. Først da er det mulig å gjøre noe med traumene og bevege seg i retning av en helbredelse. Videre bør man oppsøke profesjonell hjelp til å bearbeide skammen og traumene. Verken venner eller familiemedlemmer har det som trengs for å være terapeut og sjelesørger, og ikke bør de nødvendigvis ha den rollen heller.

Dypest sett er dette frelse i Bibelen handler om. Om det å erkjenne realitetene og slippe lyset til på det mørket man bærer på, og la Jesus komme inn. Slik at vi kan erfare den tilgivelsen, forsoningen og gjenopprettelsen han kan gi oss, slik at vi får tilbake selvrespekten og verdigheten av å være skapt og elsket av Gud. Dette er ingen snargjort eller lettvint prosess, veien til å bli myndiggjort til å ta ansvaret i sitt eget liv kan ta tid. 

(Les mer om dette i denne artikkelen: Kristen ja, men frelst? (Arne Olav Røe))

Vi har nå sett litt på de dypeste og mest destruktive former for skam. La oss derfor gå videre til å se nærmere på skam i form av å ikke leve opp til idealer vi løfter fram i samfunnet. 

Og det finnes mange idealer å strekke seg etter. Noen kan vi anse som relativt tidløse idealer, slik som trofasthet i ekteskap og det å snakke sant. Hvor motsatsen – det å bli tatt i utroskap eller løgn – som regel vil vekke negative følelser hos de fleste.

Samtidig endres idealene noe etter tiden man lever i. Nye begreper som «flyskam» eller «kjøttskam» viser at miljøvern har vokst fram som et sterkt ideal i dagens befolkning, slik at de som ikke bryr seg særlig om disse idealene kan føle på et press fra andre om å innrette seg.

Det er god grunn til å være kritisk og selektiv på hvilke idealer man tar imot og gjør til sine egne. Jesus kaller oss til å være hans etterfølgere, ikke til å måtte leve opp til alle utbredte idealer i samfunnet, selv om det isolert sett er fine idealer.

Vi finner en beslektet problemstilling i Galaterbrevet, hvor Paulus kritiserer galaterne for å vende seg bort fra evangeliet til fordel for lovgjerningene i Moseloven. Paulus protesterte på dette, fordi disse idealene var det ingen grunn til å følge lenger, på grunn av det Jesus hadde gjort for oss. I sine brev advarte Paulus mot visdomslære og tomt bedrag i form av idealer som “ta ikke, smak ikke, rør ikke” (Kol 2,8-23), eller å la seg fordømme av andres samvittighet (1 Kor 10,29). Dessuten skrev Paulus:

Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. Hør hva jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere. (Gal 5,1-2)

I dåpen blir vi innlemmet i Jesu korsfestelse, på den måten at det gamle livet vårt, med alle dens idealer, mister sin kraft i våre liv. La meg derfor nevne en parafrase fra The Message fra det samme brevet, som understreker dette:

For min del, jeg vil ikke rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved korset har jeg blitt korsfestet i mitt forhold til verden, satt fri fra den kvelende atmosfæren av å blidgjøre andre og passe inn i de trange rammene de dikterer. Kan du ikke se det sentrale i alt dette? Det handler ikke om hva du og jeg gjør – enten vi velger å la oss omskjære eller ikke. Det handler om hva Gud gjør, og han skaper et nytt liv for oss i frihet! (Gal 6,14-16 The Message, min oversettelse)

Så vær litt raus med deg selv og ikke bli skamfull over alt som ikke er på stell.

Ikke la støv på gulvet, oppvask på kjøkkenbenken eller uklipt plen vekke en skamfølelse som gjør at du lar være å få besøk hjemme av andre voksne.

Ikke la deg overmanne av det forventningspresset som alskens foreldremøter, dugnader og barnas fritidsaktiviteter skaper.

Ikke la politisk korrekthet ta fra deg frimodigheten til å si hva du tror, eller har erfart i møte med Gud. Evangeliet er ingenting å skamme seg over!

Men skam og dårlig samvittighet kan også skje innenfor kristne miljøer. I likhet med alle andre miljøer har også vi idealer vi holder høyt.

Idealene som vi som kristne fremmer vil (forhåpentligvis) være bygget på det Jesus og apostlene lærer oss i Det nye testamentet. Samtidig må vi utvikle en bibelsk dømmekraft til å bedømme hva som virkelig er viktig (Fil 1,9-11). Livet lærer oss forhåpentligvis å rangere hva som er viktig, og hva som er enda mer viktig. Nettopp en slik dømmekraft kjennetegner alle som er åndelige mødre og fedre, som kan hjelpe mennesker å sortere i viktig og uviktig – sunt og usunt – slik at mennesker finner vei i møte med ulike problemer og dilemmaer.

Livet som kristen inneholder mange forventninger, for eksempel:

  • Delta på gudstjeneste.
  • Delta på gruppesamlinger.
  • Lev lovlydig, rett og moralsk.
  • Gi tiende og kollekt.
  • Bidra i frivillighet.
  • Bruk tid i bønn og bibellesing.

Selv om alt dette er både viktige og riktige idealer, kan det lett oppstå dårlig samvittighet og skam når man ikke lever opp til dette.

Men Jesus vet hva det vil si å være begrenset, sårbar og svak.

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Hebr 4,15-16)

Dette betyr selvsagt ikke at Jesus støtte på alle moderne problemstillinger mens han vandret på jorden, sånn som skjermavhengighet eller å bli tilbudt kokain av en kompis.

Men han vet hva det vil si å være svekket av kulde, lite søvn, lite penger og sulten mage. Han vet hva det vil si å spekulere på hva andre tenker, synes synd på seg selv og kjenne på frykten for avvisning. Eller beruselsen over å være mektig, populær og attraktiv i andres øyne. Eller begjæret som seksualiteten kan vekke i oss. Og han vet hvordan det føles å være mobbet, trakassert – eller å møte på selvgode og ufordragelige mennesker.

Så Jesus har forståelse for at livet kan være en kamp. At det kan føles smertefullt, tungt, fortvilende og forvirrende. Til og med om man tilhører et kristent miljø.

I slike tilfeller er det avgjørende at det i miljøet finnes pastorer og sjelesørgere, altså gode åndelige mødre og fedre, som har perspektiv og forståelse for situasjonen, og som kan gi råd og veiledning i hva som er viktig og mindre viktig. 

La meg avrunde denne serien med et viktig poeng for alle oss som ønsker å etterfølge Jesus. I de aller fleste tilfeller vil det opplevde forventningspresset føles sterkere når ens egne kilder i Gud er i ferd med å tørke. Hvor du havner i en tilstand hvor du vet hva som forventes som en etterfølger av Jesus, men hvor du opplever at du mangler kraften og pågangsmotet til å gjøre ord til handling. Også dette kan oppleves skambelagt hvis du er i et miljø med mange rause, positive og varme mennesker, og du ikke føler at du lever opp til dette selv.

Nettopp her er det viktig å huske på at det kristne livet er egentlig et umulig liv å leve uten at det leves i kraften som Gud gir. Så løsningen er ikke å anstrenge seg enda hardere, men å slippe til Guds nåde og kraften som Den hellige ånd gir. Gud er den som virker i oss til å ville og gjøre etter hans vilje, skriver Paulus til filipperne (Fil 2,13). Løsningen ligger alltid i å ta imot Guds nåde til å leve det livet han har tenkt for deg og meg.

Dette er tredje og siste episode av vår serie i Bibelkvarteret om Skam i Bibelen

De andre episodene finner du her: