Slik er menigheten et hjem for meg

Johnny, Elina og Jon Inge deler om viktigheten av å være i et kristent fellesskap.

Tre:enig?

Tre:enig? er vår spalte på Sennep.net hvor vi spør tre personer i ulike livssituasjoner hvordan de takler en gitt problemstilling eller spørsmål.

Silje

Johnny (46), journalist

Etter å ha gjort ferdig utdanning og førstegangstjeneste flyttet jeg til Nord-Norge i 1999. Jeg skulle begynne i ny jobb på et fremmed sted der jeg ikke kjente noen. Det var et stort steg i tro for en ung bergenser – som bare året før hadde tatt imot Jesus.

Heldigvis hadde jeg fått et tips om menigheten Kristent Fellesskap Vesterålen. Der ble jeg tatt imot som en av deres egne. På kort tid hadde flere av familiene der «adoptert» meg som en ekstra sønn. Jeg manglet aldri mat, vennskap eller fellesskap. Menneskene der levde virkelig opp til navnet på menigheten. At jeg hadde bil og utømmelige mengder Coca-Cola og pizza var svært populært blant dem under tjue.

Etter hvert fikk jeg gleden av å lede en ungdomsgruppe og en tweens-gruppe, samtidig som jeg fikk min egen tro styrket i en gruppe for voksne. Flere av mennene i menigheten tok meg under sine vinger og lærte meg opp i Guds ord. Det ble svært formativt for de første årene i min trosreise.

I Vesterålen fikk jeg erfare kraften i det dobbelte kjærlighetsbudet. Jeg ble elsket og respektert. Der lærte jeg av hans tjenere hvor høyt Gud har elsket meg, og at jeg skylder Ham å elske mine brødre og søstre med samme kjærlighet. Det er evangeliet utøvd i praksis.

Jeg anbefaler alle som vil utfordre seg selv og vokse i troen, om å ta noen år i Nord-Norge. Det vil du aldri angre på. Vær velsignet.

De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. (Apg 2,42)

Elina (31), logoped

Å være tobarnsmamma i en by uten nær biologisk familie tilstede kan av og til være ensomt. Derfor er det fantastisk å ha en menighet å være en del av som jeg kan kalle min familie og mitt hjem.

Jeg kan komme med barna mine på festgudstjeneste på lørdager med senkede skuldre og vite at når jeg kommer inn gjennom dørene møter jeg mennesker som kjenner oss og er en del av våre liv. Ikke bare på husgruppe-samlingene og på festgudstjenestene, men også i hverdagen.

Selv om jeg skulle ønske vi var enda mer involvert i hverandres hverdag, så består menigheten av mennesker som jeg stoler på, og kan dele livets oppturer og nedturer med, be sammen med og be om praktisk hjelp når det trengs.

Min eldste sønn på 4 år spiser kanskje altfor mye kaker på gudstjenestene, men jeg vet at han er trygg i kirken vår, har venner å leke med, og gå på søndagsskole der han får ha det gøy og lære mer om Jesus.

Når vi kommer sammen som menighet er jeg ikke bare besøkende, jeg blir inkludert, sett og regnet med. Det er godt å kunne høre til og føle på et «vi».

Mats
 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. (1 Joh 1,7)
Hildegunn

Jon Inge (40), lærer

Alle mennesker trenger et hjem. Et sted der man føler tilhørighet. For oss kristne er menigheten et slikt hjem, men i flere år manglet jeg dette hjemmet. Jeg hadde en tro, regnet meg som kristen, gikk på gudstjenester og kristne møter, men jeg manglet et godt og stabilt åndelig hjem.

Da var det som om Gud sa til meg: «Jon Inge, du trenger et åndelig fellesskap der du kan få dele liv og tro med åndelige brødre og søstre».

Jeg fant nettsiden til Kristent Fellesskap Trondheim med slagordet «Sammen for Jesus», og jeg tenkte at dette kan jeg stå inne for! Fra den dagen ble Kristent Fellesskap et slikt hjem i livet mitt. Det er ikke mulig å finne «den perfekte menighet», men når vi forenes i troen på Jesus Kristus og lar oss lede av Den hellige ånd, blir alle uenigheter som bagateller å regne.

Å leve menighet er å være som en familie, slik det står beskrevet i Apg. 2,44-46. For meg som er enslig er det spesielt godt å ha en slik familie, der jeg kan dele oppturer og nedturer i livet. Særlig viktig har det vært denne vinteren, i etterkant av min brors dødsfall. Det har vært fantastisk å oppleve en slik medfølelse i form av forbønn, oppbyggende bibelvers og lignende. Å være et lem på Kristi kropp er godt!

 Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. (1 Kor 1,9)

TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)

  • Les og mediter over disse versene:
    • Apostlenes gjerninger 2,42
    • 1 Johannes 1,7
    • 1 Korinter 1,9
  • Hva sier disse versene om fellesskap med andre kristne?
  • Reflekterer menigheten din hva versene sier? Er det noe som burde vært annerledes?