Slik fant jeg trofaste vennskap

Nilofar, Isak og Ingrid deler sine erfaringer.

Tre:enig?

Tre:enig? er vår spalte på Sennep.net hvor vi spør tre personer i ulike livssituasjoner hvordan de takler en gitt problemstilling eller spørsmål.

Silje

Nilofar (27), student

Jeg kjenner meg heldig som har mange genuine og usminkede vennskap, men slik har det ikke alltid vært. I en fase av livet da jeg var yngre, flyttet jeg og familien min, og jeg opplevde å ha få venner i en periode. Fraværet av dem var kilden til mye ensomhet, noe som fikk frem mange bønner til Gud om å gi meg venner. De bønnene svarte han på, inklusivt at Jesus ble min aller nærmeste venn.

De ulike vennskapene beriker livet mitt på forskjellige måter. Derfor sammenligner jeg ikke vennene mine, men ser på hver relasjon som noe unikt, hvor ulike personer får frem ulike sider ved meg. Med noen venner deler jeg noen områder av livet og med andre deler jeg andre områder. Med et knippe venner tør jeg å dele mine uperfekte prosesser når jeg fremdeles står i dem. Jeg er generelt en åpen person, som liker å by på meg selv, men det å være åpen og det å være sårbar er to ulike ting. I noen sammenhenger blir det engelske ordet «intimacy» oversatt til «in-to-me-you-see», å bli sett for den man er. Sårbarhet er ensomhetens fiende og nøkkelen til å komme nærmere hverandre. Men denne sårbarheten må bli behandlet med forsiktighet og den må matche tilliten i relasjonen, fordi det nettopp er noe sårbart. Derfor har ulike venner ulik tilgang til det som er verdifullt for meg.

Vennskap blir til på mange ulike måter, og mange ganger er det tilfeldighetene som skaper dem. Det å beholde vennskap derimot, skjer neppe tilfeldig, og krever intensjonalitet og tid. Langvarige vennskap blir til ved å velge hverandre om og om igjen, på tross av ulikheter. For min del handler det om å være raus, og gi mer enn jeg får tilbake i visse perioder. Dette kan for eksempel være når en venn går over i en ny livsfase, har det vanskelig eller rett og slett får det travelt. I andre perioder er det jeg som trenger en venn som gir mer enn jeg gir tilbake. Det er dynamisk, men det handler om et valg og et ønske om å være i hverandres liv.

Det finnes venner som skader hverandre, men en sann venn er mer trofast enn en bror. (Ordsp 18,24)

Isak (19), student

For litt over to år siden så skjedde det umulige. To personer som hadde nærmere ingenting til felles, valgte å sette til side sine forskjeller og begynte å møtes daglig for å lese Guds ord.

De første to ukene var det nærmere ingen personlig snakk, kun bibellesing. Men etterhvert vokste begges kjærlighet til Skriften. Det ble plutselig et knytningspunkt, noe som den ene personen, som så å si aldri hadde brukt noe særlig tid i Guds ord, forventet. Og før de visste ordet av det, ble de bestevenner. Men ikke på en vanlig måte.

De var veldig annerledes, men det var noe spesielt med deres relasjon. Det var ikke subjektivt eller relativt. Det var Guds ord som knyttet dem, noe som er større enn følelsene til de begge. På grunn av dette fikk de en enorm stabilitet i relasjonen på en måte de ikke hadde kjent før.

Når man bygger en relasjon på Guds ord og deler en visjon så kan man få en relasjon som er helt unik, og farlig for enhver motstander!

De to personene i historien var meg og min bestevenn Jonatan.

Jeg har hatt mange vennskap: noen har vart i nesten et tiår, og noen som kun har vart et par dager. Men en ting som kjennetegner nesten alle vennskapene jeg har hatt, er det øyeblikket vi begge innser at “her har vi en felles interesse”. Kall det et knytningspunkt. Når vi oppdager det, blir det som en slags kjerne i relasjonen som vi da begynner å bygge på sammen.

Knytningspunktet kan være en haug med forskjellige ting. For noen er det fotball, og for noen er det dans, for noen er det musikk, for noen er det gaming og for noen er det humor. Jo dypere lidenskapen for interessen er, jo sterkere blir punktet, og igjen vennskapet som helhet.

Jeg har hatt æren av å bygge mange slike relasjoner siden den gang. Stol på meg, det er bedre. Hvis du vil ha sterke, dype og varige vennskap, så er det beste tipset jeg kan gi deg, å søke Gud sammen og pushe hverandre nærmere han. Jeg er selv vitne til at det funker.

Mats
Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. (Joh 15,13)
Hildegunn

Ingrid (35), bibelskolelærer og kontaktlærer

For å danne gode og meningsfulle relasjoner, må man være villig til å by på seg selv, vise interesse og åpne opp for andre. Jeg ønsker gjerne å vite litt om hva slags kjærlighetsspråk vennene mine har, både for å forstå dem bedre og slik at jeg lettere vet hva som skal til for å glede dem.

Å holde seg nær til Jesus vil hjelpe en til å være en god venn. Det står at DHÅ vil fylle oss med sin kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse (Gal 5,22-23). Dette kommer godt med i vennskap. Jeg verdsetter kvalitetstid med god kommunikasjon og åpne dialoger, noe som innebærer at man både oppmuntrer hverandre og konfronterer ting som ikke er bra, for å hjelpe.

Det er en styrke å være transparent, våge å gjøre seg sårbar og slippe andre til i egen svakhet. Når man gjør dette, trenger man venner som er villige til å lytte og som man kan stole på. I nære relasjoner deler man både glede og sorger, og man kan bli såret. Derfor er tilgivelse også viktig. Det er trosstyrkende å ha noen gudfryktige kristne venner, for de kan hjelpe en å leve i henhold til egne verdier. Å være en god venn, vil kunne koste noe. I Ordspråkene 17,17 står det at “En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror (eller søster) som vil hjelpe i vanskelige tider.”

La dere ikke føre vill! «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.» (1 Kor 15,33)

TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)

  • Les og mediter over disse versene:
    • Ordspråkene 18,24
    • Johannes 15,13
    • 1 Korinterbrev 15, 33
  • Hva forteller disse versene deg om hva en god venn er?
  • Føler du at versene reflekterer noen av dine nærmeste relasjoner, eller er det noe du savner?