Slik kan vi høre Guds stemme

Hadde det ikke vært spennede å høre Guds stemme? At en dyp røst fra himmelen plutselig ropte navnet ditt og åpenbarte sine tanker til deg. Men er det mulig for et menneske å høre Guds stemme i dag?

Edens hage

I de første kapitlene i Bibelen leser vi om hvordan Gud skapte himmel og jord, fisker, fugler, dyr, planter og til sist mennesket. Deretter beskrives en fascinerende relasjon mellom Gud, Adam og Eva. Mennesket ble skapt til fellesskap med Gud og de var plassert i sentrum for Guds velsignelse. Gud selv var i hagen og vi skjønner at de faktisk snakket med hverandre.
Etter at Adam og Eva hadde vært ulydig mot Gud og spist av “Kunnskapens tre”, står det at Gud vandret i hagen i kveldsbrisen. Gud ropte; “Adam, hvor er du” og Adam svarte at han var redd fordi han var naken og at han derfor gjemte seg.
Guds svar var dramatisk. På grunn av synden måtte menneskene forlate hagen med all sin overflod og velsignelse. Det aller verste var at de også måtte forlate den nære relasjonen til Gud, muligheten til å høre Guds stemme og det å være i nær dialog med han.

Lengsel etter relasjon

Til tross for bruddet, fantes det etterhvert mennesker som søkte Gud. Vi kan blant annet lese om Henok. Det står at han vandret med Gud. Kvaliteten i relasjonen gjorde at Gud plutselig tok han til seg. Han trengte ikke dø.

Senere leser vi om Abraham og hvordan Guds initiativ og kall, førte til et liv på vandring sammen med Herren. Det var ikke som i Edens hage, men likevel en relasjon som skulle bli til velsignelse for alle mennesker. Ordet fra Gud var tydelig, “I deg skal alle slekter på jorden velsignes.”

Noen hundre år senere var Abrahams ætt, israelittene blitt slaver i Egypt. Igjen kan vi lese om hvordan Guds stemme nådde et menneske. Moses var ute i ødemarken og fikk øye på en brennende busk. Da han gikk bort for å se, ropte plutselig Gud på han: “Moses, Moses!”. Moses svarte: “Her er jeg.” Gud sa da: “Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.” Deretter fortalte Gud detaljert hvilke planer han hadde lagt for Moses og hvordan han skulle sette folket fri fra slaveriet.

Moses gikk tilbake og delte Guds ord med lederne og med folket. De trodde på det han sa og gjennom stor dramatikk og enorme mirakler ble folket ført ut av Egypt. Senere ble Moses ført opp på Sinai-fjellet for å møte Gud. To ganger var han der, fastende i 40 dager og han talte ansikt til ansikt med Gud. Da han kom ned fra fjellet var Aron og israelittene redde for å komme nær han, da det strålte av ansiktet hans. Grunnen kan vi lese i 2.mosebok, 34.29: “Moses visste ikke at det strålte av ansiktet hans fordi Herren hadde talt med ham”. Herrens herlighet var altså synlig i ansiktet på et menneske, fordi Gud hadde talt direkte til han!

Senere kan vi lese historien om Samuel. Samuels mor, Hanna hadde vært barnløs lenge og nå hadde hun ropt til Gud om å få en sønn. Hun lovet at dersom hun fikk en sønn, skulle han være dedikert til Herren. Gud svarte hennes bønn og etter at han ble avvent, flyttet han inn i Guds hus og ble tatt hånd om av Presten Eli. En kveld etter at Eli hadde lagt seg, hørte plutselig Samuel at noen ropte navnet hans. Først tenkte han at det måtte være Eli og han stod opp for å høre hva han ville. Eli hadde ikke ropt på han og ba han gå å legge seg igjen. Dette skjedde tre ganger og den tredje gangen skjønte Eli at det måtte være Guds stemme. Igjen ba han Samuel gå å legge seg, men dersom det skjedde igjen måtte han svare: “Tal, Herre, din tjener hører!”

Så da Gud talte for fjerde gang, var Samuel klar. Gud begynte å åpenbare sin plan og vilje med Samuel, og i løpet av 20 år ble nasjonen ført tilbake til Gud, fordi en mann hadde hørt Guds røst.

Siden kan vi høre om Elia, Elisja, David, Jesaja og så videre. Profeter som Gud hadde reist opp til tjeneste, ved at han talte sine ord direkte til dem. Så kom det en lang periode der det var helt stille.

Plutselig var det som om hele himmelen var i bevegelse. Engler var sendt av Gud med budskap til Elisabeth, Sakarja, Maria og til sist Josef. Vismenn fra Østen tydet stjernene og la i vei for å finne den nye kongen. En hel hærskare av engler var klar til å lovprise et barn som snart skulle fødes og Simeon og Anna ventet i spenning på at Guds frelse snart skulle komme. Men ingen av disse menneskene hadde hørt Guds røst. Det var åpenbaringer og budskap fra engler, men ikke Guds egen stemme.

Så kom Jesus, Guds egen sønn. Han var sendt fra Gud, men født som et menneske. Helt fra han var liten, søkte han å være sammen med Far. Han ble etterhvert voksen og forstod at det snart var tid for ham å stå fram som den Messias han var. Johannes døperen fikk det ærefulle oppdraget i å døpe Jesus og i Lukas 3.21-22 kan vi lese følgende: “Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Mens han sto og ba, åpnet himmelen seg. Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse av en due, og en røst lød fra himmelen: “Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.”

For første gang på veldig lenge var Guds røst hørbar for mennesker. Jesus hørte Guds stemme med sine fysiske ører, og ordene var mektige, klare og styrkende; “Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.”

Etter dette kan vi lese i Lukas.4.1: “Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken.” Nå var det ikke Guds stemme fra himmelen som ledet Jesus. Han var blitt fylt av Den hellige ånd, og nå var stemmen kommet på innsiden. Han var ledet, ikke av sine fysiske ører, men av et indre kompass, en indre stemme, ved Den hellige ånd.

Senere i evangeliene finner vi noen få steder der Guds hørbare røst dukker opp, men da er det tydelig at det ikke skjer for Jesu skyld. Stemmen lyder da for dem som ikke har Ånden på innsiden.

I Joh.12 kan vi lese om hvordan Jesus forteller disiplene at han snart skal dø. Han beskriver hvordan hans sjel er fylt av angst, men at det ikke er et alternativ å be Far om å berge han fra døden. Plutselig sier han: “Far, la ditt navn bli herliggjort!”. Da lød det en røst fra himmelen som svarte: “Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen”. Folk som hørte på, trodde det måtte være torden eller en engel som talte til han, men Jesus svarte: “Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres.”

Det samme skjedde da Peter, Jakob og Johannes fulgte Jesus opp på et høyt fjell. Elia og Moses viste seg og de snakket med Jesus. Peter, kanskje i sjokk og begeistring, ville finne sin rolle i dette og var klar for begynne å bygge hytter til dem. Igjen kom det en røst fra himmelen som sa: “Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!” Også her lød Guds hørbare røst, ikke for Jesu ører, men for de som var rundt.

Så begynte tiden for Jesu tjeneste å nærme seg slutten. Jesus døde på korset for våre synder og han seiret over døden i det Gud reiste han opp den tredje dag. Etter hans oppstandelse stod Jesus fram for mange vitner og han talte til disiplene i 40 dager. Til sist gav han oppdraget videre til disiplene og lovte dem at han skulle sende dem sin Ånd. Så steg han opp til himmelen og et nytt kapittel begynte.

Ti dager etter Jesu himmelfart var 120 disipler samlet på Øvresalen, et sted i Jerusalem. De var fulle av forventning til hva som skulle skje. I ti dager hadde de lovprist, bedt og innviet seg, og nå kjente de at det nærmet seg. I Apg.2.1-4 kan vi lese: “Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.”

Disiplene ble fylt av den samme Ånd som Jesus hadde vært full av. Guds liv var på nytt tent på innsiden av mennesker og relasjonen som ble brutt ved syndefallet, ble nå gjenopprettet. Det var som en igjen kunne høre røsten fra når Jesus ble døpt, denne gangen til hver og en av disiplene: “Dette er min sønn, i deg har jeg min glede.” Eller: “Dette er min datter, jeg setter så stor pris på deg”! Relasjonen var gjenreist og på samme måte som Jesus, kunne de nå bli ledet av Ånden.

I Apg.9 finner vi historien om når Paulus, eller Saulus han ble kalt da, møtte Jesus på vei til Damaskus. Et sterkt lys fra himmelen strålte plutselig over han og han hørte en stemme som sa: “Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg”. Stemmen var kraftig og skremmende og de andre som var tilstede kunne også høre den. Saulus ble ført inn til Damaskus der han satt forblindet og forskrekket. Så kan vi lese at Gud talte til disippelen Ananias, og ba han dra til Saulus for å hjelpe han med frelse og helbredelse. Denne gangen står det at Gud talte til Ananias i et syn, ikke til hans fysiske ører. Den vantro Saulus måtte altså høre med sine fysiske ører, mens disippelen Ananias ble ledet av sitt indre, ved et syn.

Nå er det slik at Gud fremdeles av og til taler til folk med en hørbar røst. Jeg har selv opplevd at stemmen var så virkelig, at jeg lurte på om andre faktisk kunne ha hørt den. Men Gud taler ikke først og fremst til ørene, men til hjertene vårt. Og han taler hele tiden. Ånden er en talsmann. Han taler på vegne av Gud og ved Ånden ledes du gjennom livet.

I Joh.16.13 sier Jesus det på denne måten: “Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme”.

Ved Ånden taler Gud til oss gjennom Bibelen. Ark med bokstaver av trykksverte, blir levende i det Ånden taler til deg. Bibelen, Guds ord er den aller viktigste kilde til Guds tiltale i dag. Når ordet leder deg til han som er Ordet, slik at han som er Ordet kan tale sitt levende ord til deg, da er du på sporet. Da kan du bli som den kloke mannen som bygde huset sitt på fjell.

Gud taler også til oss gjennom drømmer. Noen av de viktigste budskapene Gud har gitt meg, har vært gjennom drømmer. Så taler han gjennom samvittigheten vår. Den hellige ånd, virksom i vår samvittighet, er en trygg loddesnor på måten vi lever livene våre. Ved Ånden får vi en sterk erfaring av et indre kompass. Vi kan som Jesus, være ledet av Ånden. Men det vi opplever i vårt indre kan vi teste på Guds ord i Bibelen. Gud vil nemlig aldri motsi seg selv.

I Salme 25.14 leser vi: «Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt.» Dersom vi frykter Gud, altså møter han med dyp respekt og lydighet, da vil han tale fortrolig med oss! Plutselig kan mennesket igjen nyte fellesskapet med en nær Gud, vår himmelske Far, nesten som fellesskapet i Edens hage.

Alt dette er tilgjengelig, fordi Gud valgte å øse sin Ånd ut over oss. I Efeserne 1 ber Paulus om at vi skal få lys til våre hjertes øyne, slik at vi kan se hvem Gud er, hvem vi er og hva vi har i Ham. Men vi har også ører i vårt indre. Ører som ved Den hellige ånd vil høre Guds stemme. Hver dag. Nært, personlig og kjærlig, men også ord med retning og oppdragelse. Vi kan alle høre Guds røst. Og da er det bare viktig at lære å høre etter.