Forskjellen på at gruppekvelden blir høydepunkt eller pliktløp handler ofte om hvordan en kveld ledes. Her er noen tips til hvordan slike samlinger i hjemmet blir noe folk ser fram til.
Å samles i hjemmene er et høydepunkt i hverdagen. Enten vi kaller det husgruppe, huskirke, cellegruppe, eller noe annet. Blikket løftes, troen på Jesus vokser, kjærligheten til kristne venner styrkes, og nøden for de som er uten Gud beveger oss.
Men det er ikke alltid slik. Den kan oppleves som et pliktløp uten mål og mening der den beste opplevelsen er lunken te og gårsdagens boller.
Forskjellen på høydepunkt og pliktløp er ofte hvordan en samling ledes. Her kommer noen tips til hvordan samlingene i hjemmet kan bli noe som folk ser fram til og som utbrer Guds rike.
1. Velkommen
Vi møtes med forskjellige opplevelser som opptar tankene våre. Noen har hatt en heseblesende dag, mens andre står midt i en vanskelig situasjon. Da er det viktig å samle oppmerksomheten rundt det å være sammen her og nå.
Noe å spise og drikke er en hjelp. I tillegg kan hver enkelt dele noe som har skjedd siden sist.
Bibelen legger vekt på at vi skal oppbygge hverandre
Dersom gruppa består av folk som ikke kjenner hverandre så godt går det an å starte med et bli kjent-spørsmål. For eksempel: Hva er din favorittfarge og hvorfor? Hva er det første du husker fra oppveksten? Hvilken person har betydd mest for deg fram til du ble 15 år? Hvorfor?
Hensikten er at alle involverer seg, slapper av og blir fokusert på å være sammen med Jesus og hverandre.
2. Fokus på Gud
Etter 20-30 minutter har alle funnet seg til rette, og da er det tid for å sette fokus på fellesskapet med Jesus. Å gi rom for takknemlighet, lovprisning og tilbedelse åpner opp for at Den hellige ånd får operere imellom oss.
Det er flott om noen kan lede an i lovprisning med instrumenter, men det er ingen forutsetning. Det viktigste er å takke Gud under alle forhold.
Les også: Menigheten er en familie (Terje Dahle)
Gjør det enkelt for alle å delta. Legg vekt på takkesanger til Gud for den han er, uavhengig av våre følelser. Oppmuntre alle til å takke Gud, og ikke skynde seg videre til å be for egne behov.
3. Bygge hverandre opp
Bibelen legger vekt på at vi skal oppbygge og gjøre hverandre sterke og frimodige (1 Kor 14,26, Rom 14,9-15,2, 1 Tess 5,11; 1 Pet 2,5). Måten det gjøres på varierer med hvilke folk som er tilstede og hva som er i fokuset for menigheten.
Hovedpoenget er å styrke hver enkelt i forholdet til Guds ord, kjennskapen til Jesus og erfaringen av fellesskap med Den hellige ånd.
Oppmuntre alle til å takke Gud
Noen ganger kan vi tak i det som ble forkynt på siste gudstjeneste. Andre ganger gjennomgang av bøker i Bibelen. Det er viktig at Guds ord får plass, enten gjennom en kort input eller ved å lese høyt sammen.
Det kan også skje at Den hellige ånd formidlet noe, for eksempel gjennom tydning av tunger eller profetiske ord, som vi snakker om etterpå.
Gruppelederne må være våkne for Åndens ledelse. Det er lurt å ha en plan for samlingen, samtidig som det går an å la planen ligge dersom Ånden leder oss inn på andre ting.
Det er viktig å få alle til å involvere seg og delta aktivt, og unngå at flere blir passive.
Vil du lese mer om god gruppedynamikk? Les Terjes tillegg nederst i artikkelen.
4. Fornye visjonen
Vi vil at evangeliet om Jesus Kristus skal forandre og gi liv til hele verden. Gjennom små grupper med Jesus som Herre vil Guds liv komme til syne og gradvis forandre verden. Bønnene, den lille samtalen, de få ordene, den enkle handlingen, det å våge gå mot strømmen – alt dette bygger Guds verden nedenfra. Dette livet har kraft i seg til å forandre verden.
Denne visjonen må løftes fram hver gang vi møtes. Hverdagen kan okkupere oppmerksomheten slik at visjonen blir utydelig. Men å fornye visjonen gir oss energi og retning. De langsiktige prioriteringene oppleves viktigere når visjonen er levende.
Det er viktig at Guds ord får plass
Derfor: Snakk om gode ting som skjer! Fortell hverandre om personlige seire, bønnesvar, gode samtaler, eller mennesker som tar imot evangeliet. Sett disse historiene i sammenheng med visjonen vi tror på. Da bygger vi videre i den retningen som vi har som mål.
Det å inkludere hele familien (også barna) i gruppen er viktig. Å planlegge og gjennomføre aktiviteter i nabolaget og blant relasjonene som øker nedslagsfeltet og utvider relasjonene gjør at visjonen blir praktisk.
Les også: Hva er greia med husmenighet? (Kjartan Ørnes)
Oppsummering
Å lede en gruppekveld er et stort privilegium. Det gir mennesker et livsforvandlende møte med Jesus og erfare menighetslivet på sitt beste. Den hellige ånd vil hjelpe alle som tar på seg dette ansvaret.
Til sist: Å samles i små grupper er ikke bare en praksis vi har her i Norge. I våre dager er det millioner av mennesker som opplever press og forfølgelse for sin tro. Det å samles på denne måten er ofte det eneste alternativet for fellesskap. Slik fylles verden med vitnesbyrdet om Guds storhet, enten det skjer i land med trosfrihet eller med forfølgelse.
Her er noen tips for å få enda bedre dynamikk i gruppekvelden:
1. Praktiser åpenhet og sårbarhet.
Ikke gjem deg bak din egen fasade, men gå foran i å dele åpent fra eget liv der Guds nåde virker. Lederne må være villige til å være sårbare (2 Kor 12,9). Da former vi kulturen og demonstrerer vi lederskap.
Brødsbrytelsen er viktig i denne sammenheng. Den løfter fram Jesu seier over synd og Hans nåde. Da fjernes «jeg-faktoren» der vår egen suksess eller nederlag preger atmosfæren.
Brødsbrytelse er en motkultur i møte med sammenligning og konkurranse, og bygger folk sammen rundt fellesskapet i Jesus. Da skapes enhet og familiefølelse på tvers av ytre skillelinjer. Det hjelper oss i å vandre i lyset og åpne oss for Jesu nåde.
2. Bryt brødet slik Jesus gjorde.
Brødsbrytelsen aktualiserer å dele personlige ting i fortrolighet og tillit. Dette handler om å bekjenne syndene for hverandre. (Jak 5,16). Da er det viktig å være hverandres medvandrere og ikke trekke seg unna når det oppstår problemer. (Hebr 10,25). Det er viktig å lede gruppa slik at folk opplever tillit og åpenhet nok til å åpne opp om hvordan de har det.
Husk: Det er ikke alle ting egner seg å dele i plenum, og i møte med enkelte utfordringer bør du som gruppeleder oppfordre vedkommende å søke profesjonell hjelp.
3. Få et dypere nivå i kommunikasjonen.
For meg er det en hjelp å dele kommunikasjon i fire nivåer:
- Det første er småprat. For eksempel: Alle kan snakke om været.
- Det neste er informasjon eller utveksling av fakta. For eksempel: sønnen min går på videregående skole, eller at vi vant kampen 2 – 0.
- Nivå tre er utveksling av ideer og meninger. På dette nivået føler de som er med i gruppen seg trygg nok til å dele sine egne meninger og synspunkter. De vet at mennesker kan være uenig med dem, men står likevel fram med det de tror. Eksempel på dette er et kontroversielt vedtak om utbygging i nabolaget som en snakker om.
- Det dypeste nivået er følelser og grunnleggende verdier. Hva som skjer i livet vårt som virkelig betyr noe. For eksempel “…jeg ble sint i dag da det skjedde…”. Jeg blir engstelig når jeg møter slike situasjoner.
4. Still åpne spørsmål.
For å få igang en åpen og god samtale, bør du unngå å stille lukkede spørsmål i gruppa. Still heller åpne spørsmål som innebærer at folk må svare mer enn “ja” eller “nei”. Åpne spørsmål stimulerer til dypere samtaler og anvendelse av Guds ord i vår hverdag.
Still åpne spørsmål som gjør at folk finner ut hvordan de kan gjøre Guds ord til handling i hverdagen. Alle gruppekveldene bør gi folk noe å huske, føle på, å handle på. Målet er ikke bare økt kunnskap, men forvandlede liv.
5. Vær en god lytter.
En god lytter prøver alltid å forstå. Han lytter ikke bare for å parere eller avvise faktafeil i den andres opplevelse av situasjonen. Hjernen vår jobber raskere enn den andre snakker, derfor må vi fokusere og stenge ute våre egne tolkninger for å oppfatte hva den andre har på hjertet. Vær derfor oppmerksom på den andres kroppsspråk og øyekontakt.
Vær oppmerksom på hva Den hellige ånd sier mens du lytter. Da er du bedre i stand til å forstå og møte den andre på en bedre måte.
Å lytte er å speile det den andre sier. En enkel metode er å begynne svaret med å si: “Mener du at…” eller “Forstår jeg deg riktig når jeg sier at…” Å lytte med empati og medfølelse gjør at folk opplever seg sett og forstått.
