Slik takler jeg bekymring

Rebekka, Dagfinn og Elisabeth deler sine råd.

Tre:enig?

Tre:enig? er vår spalte på Sennep.net hvor vi spør tre personer i ulike livssituasjoner hvordan de takler en gitt problemstilling eller spørsmål.

Silje

Rebekka (40), lærer

Tidligere taklet jeg bekymring ved hjelp av kontroll. Kontroll føles mye bedre enn bekymring! Bekymra jeg meg for noe, prøvde jeg å få kontroll på situasjonen. Til slutt ble bekymring og kontroll ble sjefene i livet mitt, og de var ikke nådige herrer!

Jesus begynte, steg for steg, å lære meg å takle bekymring på en ny måte. Først fortalte Han meg hvor høyt han elsket meg. Så viste han meg løftene om at han skal være med meg alle dager. At ingenting kan skille meg fra Guds kjærlighet. At han har omsorg for det jeg trenger.

Jeg begynte jeg å se på bekymringene mine som tillitstrening. Jeg begynte å snakke med Ham om det jeg bekymret meg for. Jeg begynte å fortelle ærlig om det jeg tenkte på til andre som kunne minne meg på Guds løfter. Og litt etter litt begynte treningen å lønne seg. Jeg fikk flere og flere erfaringer med den freden som følger med å stole på Gud og det at Han har omsorg for meg. Jeg er på den veien ennå. Jeg øver meg på å snakke med Far om bekymringene mine og legge dem der. Og med det følger Hans fred som overgår all forstand.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. (Fil 4,6)

Dagfinn (47), økonomisjef og bestefar

Jeg kunne funnet på å si at det er forskjell på bekymring og uro. Litt spissformulert så omfavner jeg bekymring. Jeg bekymrer meg relativt mye og tenker at det er en del av min motivasjon for å gjøre en forskjell, gi jernet og bry meg, det er min motvekt til likegyldighet og latskap.

Mer allment innser jeg at bekymring og uro kan være i samme kategori og det er en belastning som tynger og koster krefter i form av tankekjør, søvnmangel, humør osv. Bibelen oppfordrer til at vi ikke skal bekymre oss, men heller løfte blikket, ha tillit til Han som er større enn alle våre bekymringer, og se livet i et større perspektiv enn det daglige strev.

Jeg har funnet styrke i å anerkjenne at livet her er skjørt og sårbart, med en god porsjon hardt arbeid. Kanskje noen synes det er en pessimistisk innstilling, men det gjør noe med min forventning og mine «krav» til livet. Se for deg pakken du fikk i posten, du kaster den rundt og sparker ball med den og innholdet knuses til din ergrelse og store skuffelse. Hvis du tar inn over deg at det står «Fragile» på pakken, så har du justert forventningen til noe jeg erfarer er mer robust i møte med livet.
Når vår minste sønn var syk med kreft som et lite barn, kunne jeg finne meg selv si halvhøyt til en ny dag: Bring it on! Og andre ganger reflekterte vi over at det er mange som har det verre enn oss.

Det er viktig å leve mens man lever, i sol og regn, være takknemlig og nøktern. Ikke kreve at alt går på skinner og er enkelt. Hvis tanke-kvernen ikke klarer å ta unna så er samtaler med min kjære halvdel veldig god medisin, og en tur i Guds mangfoldige natur likeså. Med ønsker om et helt greit nytt år.

Mats
Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes 41,10)
Hildegunn

Elisabeth (28), pedagogisk leder og barnehagelærer

Følelsen var som snø som faller ned i nakken, smelter og renner ned langs ryggraden.

Alt inni meg stivnet – også pusten.

Bekymring.

Den kom brått på eller snikende og holdt godt fast. Falsk alarm og til ingen nytte, men bekymringen virket så ekte og troverdig.

Og jeg trodde på den i over ti år sammenhengende.

Hverdagen min var full av unyttig bekymring.

Jeg sammenligner følelser, som blir negative, med mobbere. De blir mer konkrete og lettere å håndtere.

Følelser kan bli noen skikkelig bøller om de får styre på og de er sjeldent alene. I mitt tilfelle hadde bekymringen bl.a. angst med i gjengen. De mobbet konstant og jeg trodde dessverre mer på dem enn på Guds ord til tider.
Bekymring og andre følelser, som brøyter seg plass i livet som de ikke skal ha, takler jeg slik:

Det er ikke mitt ansvar eller min oppgave å bekymre meg. Så det første og siste jeg gjør, er å gi bekymringen til Gud.
Skal jeg vinne over det som forteller løgner om og til meg, må jeg bruke sannhet som er det motsatte av løgn. Guds ord er sannhet.
Deretter takker jeg Gud for at Han har tatt følelsen bekymring på seg. Han har også ansvar og kontroll over det som er opphavet til bekymringen. Jeg siterer høyt, om omgivelsene tillater det, bibelvers som sier hvordan jeg skal takle bekymring. Jeg velger å tro at Guds ord er sannhet og ber Gud om å hjelp til å tro det.
Jeg ignorerer mobberne og gir dem ikke plass i livet. Da blir de mindre synlig, sentrale og vil «gå lei mobbingen.»

Mobberne ble jeg godt kjent med og gjenkjenner dem når de kommer. Gud er i min gjeng, Han er alltid størst og sterkest. Derfor kan jeg møte dem på en rustent måte i dag.
Jeg liker også å fortelle meg selv og andre at det står i Bibelen at vi ikke skal være bekymret over 365 ganger – altså en for hver dag. Og jeg tror at Gud har gjort det slik fordi Han vet at vi har lett for å glemme.

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! (Joh 14,1)

TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)

  • Les og mediter over disse versene:
    • Filipperne 4,6
    • Jesaja 41,10
    • Johannes 14,1
  • Hva sier disse versene om angst og bekymring?
  • Vurder: hvordan møter du situasjonene der du er bekymret? Med bønn, eller mer bekymring?