Slik tar jeg bevisste klesvalg
Hildegunn, Mats og Silje gir tre perspektiver på sine klesvalg.
Tre:enig?
Tre:enig? er vår spalte på Sennep.net hvor vi spør tre personer i ulike livssituasjoner hvordan de takler en gitt problemstilling eller spørsmål.
Hildegunn (30), student
Jeg har hatt min reise i forhold til anstendighet – eller fravær av det – gjennom årene. Som opposisjonell tenåring i ei lita bygd med få kristne kan jeg si at anstendighet ikke nødvendigvis var et ord jeg hadde et forhold til. Som 17 åring flyttet jeg til USA som utvekslingsstudent og gikk på kristen privatskole. Den hadde sin egen dresscode og – ikke minst – en inspektør som passet på at alle fulgte denne. Jeg husker godt den dagen jeg ble tatt ut midt i timen foran hele klassen, og bedt om å komme til rektors kontor for å skifte fordi kjolen min ikke var fire fingerlengder fra kneet. Du kan tro jeg raskt fikk et forhold til ordet “modesty”.
Jeg tenker at det handler mer om hjertet bak enn om det er snakk om fire eller fem fingerbredder. Jeg prøver å la Den hellige ånd veilede meg ikke bare i store livsspørsmål, men også i hva jeg har på meg. For det er jo en måte jeg kan ære Gud på, men også mannen min. Hva velger jeg å sette fokus på? Og ikke minst, hvorfor? Fra å tenke at dette frarøver meg en slags rettighet til å gå med de siste lettkledde trendene, har jeg begynt å tenke at “wow, for en vakker ting, å fremstå med verdighet!” Å sette fokus på det som faktisk betyr noe, og ikke distraherer andre!
Og så er det jo helt greit å trå feil en gang i blant. Jeg har hatt modige venninner som et par ganger har stilt spørsmålstegn med mine antrekk, og det er jeg så takknemlig for i dag. Selv om det svir litt i øyeblikket. Så søk Den hellge ånd og spør gjerne en venn om hva som er “innafor”.
La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær, være det som pryder dere, men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud. (1 Pet 3,3-4)
Mats (23), student
«Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke!» (Matt 6,28)
Jeg ønsker ikke å bekymre meg for hva jeg skal gå med. Jeg vil ikke overbevise eller bevise noe med klærne jeg går med. Nei, min identitet ligger ikke der. Men hva med det som – på grunnlag av estetikk – fanger min oppmerksomhet og appellerer til meg?
Som kristen metalhead (betegnelse for fans av ekstrem metal, red.anm.) anser jeg meg selv som veldig privilegert som får representere Guds mangfoldige nåde i et så konkret uttrykk. Jeg opplever ekstrem metall (både miljøet og musikken) som en viktig del av mitt kall og min misjon, og fryder meg over at Gud har kalt meg akkurat hit.
Jeg bærer med stolthet obskure vesener og stygge logoer på t-skjortene mine for å vise til verden at Jesus ser ikke til det ytre! Det bryter barrierer når vi i death metal-bandet Morta Sentinel kan se og høres ut som vi gjør og likevel vitne om den oppstandne Jesus og om hvordan han har forandret livene våre.
Det er naturligvis veldig viktig for meg hva som finnes av symbolikk på klærne jeg går med. Jeg ønsker ikke å vise noe til verden som vanærer Gud, men litt røff estetikk må man tåle.
I Romerbrevet 14,6 sier Paulus: «Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren», og at enhver må være fullt overbevist om sitt syn. Paulus konkluderer i vers 19 at vi uansett burde “strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet».
Jeg vet godt at ekstreme eller groteske uttrykk kan virke provoserende og jeg ønsker å vise respekt for mine kristne brødre og søstre. Derfor velger jeg ofte å tone ned stilen når vi er en større gjeng samlet. Altså tror jeg at klesvalg er en anledning til ære Gud etter din egen samvittighet og Den hellige ånds overbevisning – men la alt tjene til å bygge opp.
Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige (Kol 3,12)
Silje (24) Innholdsprodusent for NMSU og voluntør gjennom NMSU crew i Paris
For meg har klær og mote alltid vært en interesse, og er det en ting jeg virkelig digger så er det GJENBRUK! Jeg elsker å gå på skattejakt i bruktbutikker, markeder og gjennom apper som Tise og Finn. Dette er jo bra for både planeten, lommeboka og en rekke prosjekter som gjenbruksbutikkene ofte gir overskuddet til!
For meg er det utrolig viktig å ha et bevisst forhold til eget forbruk. Derfor ønsket jeg å være med å starte prosjektet #grådighetsbekjemper. (Klikk her for å se mer av prosjektet på Instagram)
Omtrent ti prosent av klodens totale CO2 utslipp kommer fra klesindustrien, og dette er noe vi som forbrukere kan gjøre noe med!
Det å være en grådighetsbekjemper handler om å ta bevisste valg for å prøve å bekjempe grådigheten i samfunnet vårt, og noe vi snakker mye om er bruk-og-kast-mentaliteten. Det er lett å tenke at man hele tiden må ha noe nytt, og da spesielt når det kommer til klær. Jeg velger bevisst å begrense antall plagg jeg handler, og så langt det lar seg gjøre kjøper jeg bare brukt.
Jeg er også opptatt av at garderoben min skal bestå av klær av kvalitet som holder lenge. Jeg velger derfor bort syntetiske plaststoffer som polyester, nylon, akryl og polyamid, og ønsker heller klær som består av naturfiber som ull, bomull, lin, bambus, og silke.
I det store bildet er det lett å tenke at sitt bidrag er lite og ubetydelig. Men om vi som forbrukere sammen endrer måten vi handler på, vil det gjøre en forskjell.
La oss sammen bekjempe grådighet, og ta vare på Guds skaperverk!
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? (Matt 6,25)
TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)
- Les og mediter over disse versene:
- 1 Peter 3,3-4
- Kolosserne 3,12
- Matteus 6,25
- Hva sier disse versene om klær og utseendet?
- Er det ting du bør ta tak i, i forhold til dine egne holdninger rundt klærne du eller andre har på kroppen?
