Det er ingen selvfølge at vi skal fullføre det løpet Gud har for oss. Derfor trenger vi å lære av de eksemplene vi finner i Bibelen, enten de er gode eller dårlige.
For en stund tilbake møtte jeg noen gamle venner. Vi var alle i slutten av 20-årene sist vi møttes, og da var de ivrige etterfølgere av Jesus. Da var de forbilder i å være rause mot andre, og de var ivrige i å be og dele evangeliet med andre.
Når jeg møtte dem nå var de opptatt av etterutdanning, barnebarn, og ovale weekender hvor de reiste til ulike storbyer i Europa. Da de hørte at jeg arbeidet fulltid for å utbre Guds rike, ble de stille og litt flaue. De innrømmet at engasjementet for Jesus hadde druknet i alle prosjektene de hadde.
Startet godt – fullførte dårlig
I samme periode som jeg møtte dem leste jeg Krønikebøkene i Det gamle testamentet, og pussig nok var det lett å kjenne igjen det samme hos noen av kongene omtalt i de bøkene.
Vi må være våkne.
I Krønikebøkene oppsummeres livshistoriene til kongene i Israel. Mange av kongene begynte sin regjeringstid godt, men avsluttet dårlig.
Les også: Der visjonen er uklar blir prisen for høy (Per Arne Gjerde)
Slik var blant annet Salomo, den klokeste kongen av dem alle. Han ble berømt langt utenfor Israels grenser for sin visdom og gode styre. Salomos regjeringstid var en blomstringstid for Israel, men avslutningen var elendig. Han manglet dømmekraft midt i all sin visdom, og avsluttet sitt liv med å vende seg bort fra Gud (1 Kong 11,4). Og det ødela både for ham, familien og landet.
Videre nevnes også andre konger som begynte bra, men som ikke fullførte helhjertet, slik som Rehabeham, Asa, Joasj og Ussia.
Josjafat opplevde Guds mirakuløse inngripen da han var hjelpeløs mot mektige fiender. Han søkte Gud sammen med resten av folket. De ba, fastet og søkte Gud, og erfaringen av et mirakuløst bønnesvar utløste en tid med velsignelse, glede og fred for nasjonen (2 Krøn 20). Men på slutten av livet stolte Josjafat mer på mennesker enn på Gud og led nederlag. Til og med han sviktet mot slutten.
Å vandre ydmykt med Gud er nøkkelen.
Kong Ussia startet bra som konge. Han hadde gode profeter rundt seg som talte Guds ord til ham, og han søkte Gud selv. Han hadde stor framgang, vant kriger og ble mektig og høy på seg selv. Da sluttet han å frykte Gud, han avviste sine rådgivere og han la ikke bånd på seg selv, men tillot seg det meste. Til og med å overta tjenesten til prestene. Dette førte til Ussias undergang.
Les også: Du er ikke sterkere enn fundamentet ditt (Kjartan Ørnes)
Det er ingen selvfølge for noen av oss at vi skal fullføre godt. Paulus skriver om at vi må være våkne, og at den som tror han står må passe seg så han ikke faller (1 Kor 10, 12). Mot slutten av sitt liv sa Paulus at han hadde fullført løpet og bevart troen, og han oppfordret Timoteus om å gjøre det samme (2 Tim 4,5-7). Den samme oppfordringen gjelder oss.
Hvordan fullføre godt
Når tempelet ble innviet i Andre Krønikebok, sa Gud til Salomo at det ville komme en tid der folket ville vende seg bort fra ham. Som en konsekvens ville de oppleve tørke, skadedyr og sykdommer. Men hvis de ydmyket seg, søkte Gud og omvendte seg fra sine egne veier, ville Gud gripe inn med tilgivelse og velsignelse for hele landet (2 Krøn 7).
Les også: Åndsfylt og jordnær (Terje Dahle)
Å vandre ydmykt med Gud er altså nøkkelen. Når Jesus begynte sin forkynnelse i Bergprekenen, la han vekt på hungeren etter Gud, det å leve ydmykt og være barmhjertig. De som preges av dette, representerer Gud på en sterk måte (Matt 5, 1-16).
Gudsfrykt er en hjelp til å holde seg på sporet.
Å vandre ydmykt med Gud betyr å akseptere de grensene Gud har satt for oss. Da lever vi i en sunn form for gudsfrykt, selve nøkkelen til både kunnskap og visdom (Ord 1,7; 9,10).
Kong Ussias seier og framgang ble starten på slutten fordi han ble stolt og egenrådig. Mange ledere, inkludert kristne ledere, har gått i Ussias fotspor og har mistet framgangen og velsignelsen som ga dem seier.
La oss fullføre godt det løpet Gud har satt foran oss.
Gudsfrykt gjør oss ydmyke. Det gjør at vi innser at vi trenger Herren og vi trenger gode folk rundt oss. Det gjelder både i gode og i dårlige tider, også når vi helst vil være i fred fra andre. Også når vi ønsker å gi opp, enten det handler om skuffelser eller fristelser, er gudsfrykt en hjelp til å holde seg på sporet i alle livets faser.
Les også: De fire viktigste områdene for omvendelse (Terje Dahle)
Enten vi lykkes eller mislykkes, lever vi for Gud og ikke oss selv. Da vil vi vandre ydmykt så vi verken tar oss til rette eller går utover vårt mål av tro, og bevarer hjertet for Gud livet ut.
La oss fullføre godt det løpet Gud har satt foran oss. Og fullføre løpet sammen.
