Spiritisme og reinkarnasjon på Netflix

Januar 2021 lanserte Netflix en dokumentarserie på seks episoder med tittelen «Livet etter døden». Episodene handler om nær døden-opplevelser, spiritistiske medier, kommunikasjon med døde, gjenferd og reinkarnasjon.

Dokumentarserien trekker inn parapsykologisk forskning og mange historier om hva folk har opplevd, og setter dem i en slags nyåndelig og alternativ forståelse av verden.

Jeg har sett serien, og ønsker å kommentere den ut fra den virkelighetsforståelsen Bibelen gir oss.

(Ønsker å du å se serien før du leser min kommentar, er det lurt å stoppe her.)

Enkelte sekvenser i serien utfordrer et materialistisk syn på livet. Altså hos dem som tror at Gud og åndelige krefter ikke finnes, men kun det fysiske og materielle som naturvitenskapen kan dokumentere. Noen av de hendelsene i serien er såpass troverdige at det er vanskelig å forene med materialismen. Mye annet i serien virker tvilsomt, spør du meg.

Les også: Dilemmaet med de sekulæres livssyn (Børge Bentsen)

Serien deler Bibelens grunnleggende syn på at virkeligheten er mer enn de fysiske realitetene vi kan måle og forske på. Og samtidig at vi må forstå hva nyåndelighet er for noe i lys av Guds ord, så vi både tar vare oss selv og kan hjelpe andre.

Spiritistiske medier – svindel eller faktiske evner?

Spiritistiske medier er altså slike som kontakter avdøde mennesker. Det foregår i såkalte seanser. Netflix-serien gir et nærgående innblikk i hvordan det foregår.

Spiritistiske medier er i stand til å google, de også.

Fenomenet beskrives også i Bibelen. I Første Samuelsbok 28,3-25 fortelles det om at kong Saul hadde jaget ut alle spiritistiske medier fra Israel. Men når filisterne truet til krig, og Herren ikke ville tale til han, oppsøkte Saul (i forkledning) et medium for å mane fram profeten Samuel fra de døde. Det første hun formidler fra den avdøde Samuel er:

Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? (1 Sam 28,15)

For å gjøre det klart: Samuel var i dødsriket. Han ville være i fred.

Denne respekten for de døde savner jeg i Netflix-serien. I serien ser jeg spiritistiske medier som driver en spekulativ business rettet mot sørgende i en sårbar livssituasjon. De forespeiles kontakt med sine avdøde familiemedlemmer, et tilbud som kan virke fristende midt i savnet og sorgen. I stedet for å forsone seg med dødsfallet, dras de inn i et økonomisk og emosjonelt avhengighetsforhold til det de hevder å kunne formidle.

Bibelteksten hjelper oss til å gjennomskue hva spiritistiske medier driver med

Den avdøde profetens avvisende hilsen til Saul står i skarp kontrast til alle de positive hilsningene mediene leverer til kundene sine. Mediene forstår og leverer hva de sørgende helst ønsker å høre. Bibelteksten hjelper oss altså å gjennomskue hva de spiritistiske mediene driver med.

Heldigvis antydes det i serien: Spiritistiske medier er i stand til å google, de også. Og serien viser at når du er midt oppi det, er det vanskelig å vurdere om du blir lurt eller ikke.

Uansett om det er svindel eller faktiske evner de har: Respekter dem som medmennesker. Og hold deg unna det de driver med.

Les også: Lær deg å si nei (Arne Olav Røe)

Reinkarnasjon eller åndskrefter?

Siste episode i serien handler om reinkarnasjon. Og de historiene som fortelles er vanskelig å avfeie som rent oppspinn. Men jeg stiller spørsmålstegn ved følgende: Hvorfor i all verden tolker filmskaperne hendelsene som reinkarnasjon?

Reinkarnasjon betyr at sjelen gjenfødes i et annet legeme. Det er en kjent forestilling innen hinduismen og buddhismen, men Bibelen avviser dette (se Hebr 9,27).

Respekter spiritistiske medier som medmennesker

Men det vi møter i serien er personer som – i tillegg til sitt eget naturlige sjelsliv – har minner fra en annen persons liv. Omtrent som en ekstern åndskraft (eller hva man skal kalle det) hos de aktuelle personene. De erfarer drømmer og forestillinger, til dels plagsomme og ubehagelige, fra hendelser i en annens liv.

Kan det heller være snakk om åndskrefter som har funnet en ny kropp å bo i? Jeg vet ikke.

Bibelen sier i alle fall en del om demoniske åndskrefter. Og det finnes mange historier fra mennesker oppvokst utenfor Vest-Europa som har mer erfaring med slike plagsomme krefter.

Dette er et område jeg ikke syns det er lett å bli klok på. Jeg må innrømme jeg blir reservert ved snakk om demoner. Og når jeg hører om pågående predikanter eller selvlærte eksperter som ser demoner nærmest overalt, blir jeg enda mer skeptisk. Jeg syns det er enklere å forholde seg til legevitenskapen, som jobber systematisk og kunnskapsbasert med diagnoser og behandling.

Lytt til Bibelkvarteret: Gud over det ufattelige (Håvard Kjøllesdal) 

Men når jeg snakker med troverdige og jordnære mennesker (uten skjulte agendaer) som har førstehånds erfaringer med demoniske krefter, kan jeg ikke bare avvise det for å frede min «vanntette» forklaring av hvordan verden henger sammen. At det finnes slike krefter må derfor få plass i mitt verdensbilde, uten at den sunne skepsisen må legges bort.

Mye kan sikkert sies om dette. Framfor å gå seg vill i årsakssammenhenger, er det én ting som evangeliene lyser ut av evangeliene:

Jesus Kristus kom for å sette mennesker fri fra undertrykkende krefter. Uansett hva årsaken bak er.

Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere. (Luk 11,20)

Det trenger vi å snakke mer om. Kanskje det er noe Netflix kan vurdere i sesong 2?