Større himmel over jobben

Det er ikke alle gitt å være en William Wilberforce, Hans Nielsen Hauge eller en Florence Nightingale. Det er likevel ofte nettopp slike historier unge kristne får høre, når vi snakker om kristnes samfunnsengasjement.
Dette kan gjøre fallhøyden stor dersom vi ikke klarer å leve opp til sterke kallsopplevelser eller selvpålagte idealer. På samme måte kan – og er – fallhøyden for mange stor etter endt DTS eller bibelskole.
Kan vi sammen knekke koden på hvordan et integrert liv hvor etterfølgelsen av Jesus på søndagen henger sammen med studie- og arbeidsliv i hverdagen for oss alle bedre kan se ut fremover, tror jeg både arbeidslivet og menighetslivet blir mer meningsfullt for mange. Det vil også være et bidrag til å snu de grelle trendene om frafall blant unge som er oppvokst i menighet.
Vi mister hele 60-70% av barn oppvokst i kristne familier fra våre menighetsfellesskap
Undersøkelser fra både USA og Storbritannia peker nemlig på at vi mister hele 60-70% av barn oppvokst i kristne familier fra våre menighetsfellesskap. En av hovedgrunnene er manglende sammenheng mellom menighetslivet på søndagen og livet resten av uken.
Dorothy Sayers, en kjent britisk krimforfatter, men også pionér innenfor det som etter hvert er blitt en «tro- og arbeidsbevegelse», skrev i 1942:
«Kirken har på det sterkeste vis mistet grepet om vår tid i sin måte å håndtere tekning omkring våre sekulære yrker. Den har tillatt arbeid og tro å bli to adskilte områder, og er overrasket over at arbeidet, som et resultat, er overgitt til selviske og destruktive mål. I tillegg har storparten av verdens utdannede arbeidstakere blitt ikke-religiøse eller i det minste ikke interesserte i tro. Men er det virkelig overraskende? Hvordan kan noen som helst forbli interesserte i en tro som ikke synes å ha noe å gjøre med ni tideler av livet?»
Selv om hun var en sterk forsvarer av kirken, var denne Oxford-utdannede tenkeren også klar på å utfordre hvor hun mente det var behov for det.
Sjekk ut «Tre:enig?» spalten: Slik tar jeg med troen på arbeidsplassen
Kalt til å være medskapere
En av dem som i senere år har bidratt til å fremme denne type helhetstenkning, er den reformerte pastoren Tim Keller i New York. I 2014 utgav Keller boken «Every Good Endeavor». I den går han nærmere innpå det som kalles arbeidets teologi. Her summerer han blant annet opp hvordan kristne, fra ulike ståsted, ser på arbeid knyttet til troen.
Tidlig i boken introduserer Keller det teologer kaller for skapelses- eller kulturmandatet i Første Mosebok 1,28:
Gud velsignet dem og sa til dem: ‘Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden’.
Dette betyr at vi er kalt til å være medskapere med Gud og til å gjøre det på en måte som bidrar til at alle typer mennesker får bedre liv, bedre trivsel og muligheter for å blomstre: «Når vi bringer struktur ut av kaos, når vi bringer frem et kreativt potensial, når vi utvider og avdekker skapelsen utover det den var da vi fant den, følger vi Guds mønster av kreativ kulturell utvikling», skriver Keller.
Vi er kalt til å være medskapere med Gud og til å gjøre det på en måte som bidrar til at alle typer mennesker får bedre liv
En av mine venner hjemme i Norge som har arbeidet mest med disse spørsmålene i eget liv, er i slutten av 20-årene, arbeider som journalist i et større mediehus og har vært aktiv i menighetsliv gjennom hele livet.
– Det vanskelige spørsmålet jeg mener enhver må spørre seg er: Hvorfor jobber jeg med det jeg jobber med?
Les også: Hva lærer vi om arbeidsliv og karriere i Daniels bok? (Sindre Hauan)
Gjør vi hver dag til en gudstjeneste og søker hans ledelse for hvordan vi bruker våre krefter, tror jeg vi setter oss selv i en posisjon til å kunne være hans redskap. Det er på den måten vi vil se Guds rike vokse.
– Jeg mener vi blir mer lik den vi er skapt til å være, når vi bruker hverdagen til å gjøre verden mer lik det den er skapt til å være, legger han til.
Kalt til å formidle et integrert budskap
Keller mener dette må få betydning for hvordan pastorer formidler evangeliet. Han skriver blant annet: «Svært mange pastorer tror at investorer eller entreprenører kun er ute etter å tjene penger uten å ta hensyn til fellesskapets beste. Dersom pastorer ikke ser på næringsvirke som en måte å kultivere skaperverket på så vil de neppe heller støtte, være takknemlig for og på en god måte kunne lede mange i sin forsamling.»
Sentralt for Keller, slik det også var for Martin Luther, er tanken om arbeidets egenverdi. Fordi arbeidet er en gudgitt måte å forsørge oss selv og våre familier, skape struktur og bidra til menneskets velstand og blomstring, er ikke arbeidet mindre verdt enn eksplisitte «åndelige» øvelser som eksempelvis lovsang eller bønn.
Lytt til Sennep-podden: Spennende jobb eller leve menighet? Ja takk begge deler! – Med Jeron Joseph
Keller peker også på Guds design for arbeidet. Det gjør blant annet at vi som Guds etterfølgere kan se på arbeid på en annen måte enn våre omgivelser, som ofte graderer verdien mellom forskjellige yrkesgrupper eller typer arbeid.
Det handler likevel ikke bare om å løfte arbeidets verdi. I boken tar han også opp utfordringen det er å ikke gjøre arbeidet viktigere enn det skal være. I vår tid med så sterkt fokus på prestasjoner og suksess er det lett for mange av oss å falle for fristelsen til å jobbe for mye eller å legge for mye av identiteten vår i hvordan vi lykkes i vårt arbeid:
I vår tid med så sterkt fokus på prestasjoner og suksess er det lett for mange av oss å falle for fristelsen til å jobbe for mye
– En av hovedgrunnene til at arbeidet blir både fruktløst og meningsløst, er den kraftfulle tendensen i menneskets hjerte til å gjøre arbeid og dets medfølgende frynsegoder til basis for mening og identitet. (…) Selv de mest kjærlige og moralsk vakre mennesker faller for fristelsen til å bygge etter motiver som egeninteresse, frykt eller søken etter ære.
– Hvis vi ser på oss selv som elskede – hvor verdifulle vi er for Gud – vil arbeidet kunne bli mye mindre selvisk orientert. Da blir vår innflytelse, CV, penger og makt ting som kan brukes, til og med mistes – uten at det gjør oss noe. Vi er virkelig frie, skriver Keller.
Mark Greene, leder av The London Institute for Contemporary Christianity, skriver forordet til boken «Work – Theological Foundations and Practical Implications» som kom ut i Storbritannia vinteren 2018. Han tar vel så hardt i som Sayers når han skriver:
Det er en feilaktig teologi som har ledet oss hit hvor en global kirke ikke på en dynamisk måte er overgitt til den helhetlige bibelske visjonen for disippelliv slik vi ser det fra Første Mosebok til Åpenbaringen
Han mener mange kjente kristenledere tydelig har definert en større tenkning om disse de siste tiårene. Kjente navn som John Stott og Billy Graham er blant disse. Spesielt Lausanne-bevegelsen har gjort dette tydelig, nå sist gjennom Cape Town Commitment fra 2010.
Utfordringen ligger i det følgende, sier Greene:
«Deres større og mer helhetlige visjon for evangelisk handling i og gjennom hele livet har ennå ikke funnet et vesentlig og dynamisk uttrykk i den globale kirke. (…) Kreftene som står opp mot et slikt seismisk skifte i tanke og handling er formidable og har dype røtter i kirkesamfunns kulturer, bibelskoler, i hermeneutikk og prekenlære, i teologiske fakultet og i kristne forlag, salme- og lovsangstradisjon og i våre modeller for disippelskap gjennom 200 år. Dette lar seg ikke enkelt bevege.»
Dette til tross; en bevegelse er tydelig i gang på tvers av teologiske tradisjoner og kirkesamfunn. På engelsk finnes det en voksende mengde bøker og annet undervisningsmateriale tilgjengelig.
Faren er at menighetsledere, med gode intensjoner og et ønske om å bygge voksende menigheter, legger press på mennesker på en slik måte at de neglisjerer sitt hverdagslige kall eller ser dette som mindre åndelig, for heller å bruke tid på kirkelige aktiviteter.
Faren er at menighetsledere […] legger press på mennesker på en slik måte at de neglisjerer sitt hverdagslige kall
Hjelp til å definere kall
I vår tid er det å håpe at det ikke skjer i like stor grad. I vårt møte med hundrevis av unge, spesielt gjennom Skaperkrafts ledertreningsprogram som jeg sammen med min kone Linn og andre gode venner fikk bygge opp, forsøker vi alltid å hjelpe dem til å finne klarhet i hvor kallet de kjenner på, skal leves. Det samme gjør vi nå i Europa gjennom vårt nystartede Zebr School of Entrepreneurial Leadership. Behovet for å koble tro og arbeid blant unge voksne er like stort ute i Europa.
Har du hørt Bibelkvarter-serien om lederskap? #1 Alt starter hos Gud (Terje Dahle)
For noen er det som pastorer eller menighetsplantere. Da forsøker vi å oppmuntre dem til å følge det kallet og tenker og ber sammen med dem om hvordan veien videre kan se ut.
Noen har feiltolket sin opplevelse av kall og er på feil hylle. Da har vi sett hvor frigjørende det er å få nye perspektiv og oppdage at det for dem primært er utenfor kirkens fire vegger tjenesten skal være.
For langt på vei de fleste, handler det om å se at de ønskene de har om både å fortsette å elske og tjene Gud, men også bruke sine gaver for samfunnets beste, nettopp er gudgitt og kan forstås som et kall.
Det er lett for en kristen leder som er avhengig av frivillige, å holde på en ressursperson for lenge.
Engasjement handler også om faser. Det er lett for en kristen leder som er avhengig av frivillige, å holde på en ressursperson for lenge. Kanskje skulle vedkommende heller få bygge videre på sin ledererfaring fra menigheten og ta steget inn i et nytt samfunnsområde. Det å ha vært leder i menighets eller kristen organisasjon gir en unik erfaring, spesielt i det å lede andre. På denne måten kan vi som kirke og som bevegelse bidra til å trene opp dyktige ledere som forandrer samfunn.
Teksten, som også har vært publisert i Mot Målet 3/2022, er et bearbeidet utdrag fra boken «Samfunnsbygger – kirken ut av isolasjon», skrevet av Hermund Haaland og utgitt på Frekk Forlag i 2019 i samarbeid med pinsebevegelsens lederkonferanse Led19. Boken gis ut på nytt og i europeisk versjon på engelsk på Prokla Media i samarbeid med Ungdom i Oppdrag til høsten.
Kilder brukt i teksten
- Sayers, D. (1942): Why work
- Keller, T. (2014), Every Good Endeavor
- Green, M. (2018), Good News for Work i i Loftin, R. og Dimsdale, T. (2018), Work – Theological Foundations and Practical Implications