Stressa? Slik lever du med lave skuldre

Arne_Olav_Roe_portrettbilde

Vi blir vel alle stressa en gang iblant. Livet kan overvelde oss, uka være for full, eller utfordringene større enn vi er sikre på at vi kan håndtere. Å kjenne på litt stress av og til er verken unaturlig eller farlig. Men vi er ikke kalt til å leve et liv i stadig eller kontinuerlig stress. Så hvorfor blir vi stresset, og hvordan kan vi komme ut av det? Har Guds ord noe å si om dette?

Lytt til Sennep-podden: #85 – Vær tilgjengelig offline – om skjerm og mediebruk – Med Jarle Haugland (Siri Schnell Juvik)

I begynnelsen av 2. Mosebok leser vi om hvordan israelittene jobbet hardt som slaver i Egypt. De arbeidet fra morgen til kveld med å lage murstein til faraos prosjekter og byggverk. Ingenting av det de jobbet for og slet med kom dem selv til gode, og de kunne ikke selv bestemme hva de skulle gjøre eller hvordan det skulle gjøres. 

Vi kjenner historien om hvordan Gud hørte deres klagerop, sendte Moses og ledet dem gjennom ørkenen i førti år før de kom inn i det landet Gud hadde forberedt for dem. Men selv om det var et godt land Gud ga dem, betydde ikke det at det ikke var noe å gjøre. Det skulle ryddes, dyrkes, høstes og bygges. De jobbet antakelig hardt der også. Men den store forskjellen var at de var frie. 

Stress er ikke det samme som å ha det travelt

De kunne selv bestemme hvordan hus de ville bygge, og de kunne selv bo i dem. De kunne dyrke maten de likte, og de kunne tjene sin Gud og holde sabbaten. Det var ikke lenger andre som drev dem. Det de gjorde, gjorde de for Gud, og for det landet han hadde gitt dem. 

Denne friheten har Gud også kalt oss til. Å komme inn i hans løfter og hvile betyr ikke at vi for all fremtid skal sitte på sofaen. Heldigvis. Vi er Guds medarbeidere og får være med i det han gjør på jorda, enten det er å oppdra barn, bygge veier, lede menigheter eller produsere mat. Arbeid er en del av livet.

Les også: Derfor mister vi ikke motet i urolige tider (Terje Dahle)

Stress er ikke det samme som å ha det travelt, eller å være sliten. Livet er fullt i perioder og det kan være mye å gjøre. Å bli sliten av og til er en del av å være menneske. Men, man kan ha mye å gjøre, og til og med oppleve å bli sliten, uten å være stresset. Det er hamsterhjulfølelsen av å ikke kunne bremse, ikke kunne ta en pause eller hoppe av, å ikke ha noe valg, som er stressende. Det er som israelittenes slavedrivere i Egypt som alltid presset dem til å fortsette, ingen hvile, ingen glede. 

Men Gud er vår Herre, og han er ingen slavedriver. Han har gitt oss barnekårets ånd. Han har til og med pålagt oss å hvile. Han gir oss rytmer for at vi ikke skal bli stresset og utbrent. Å komme inn i det livet han gir oss, er å komme ut av slaveriet. Det er ikke lenger noen andre som kan bestemme hvordan vi skal leve livene våre eller tvinge oss til å bare jobbe på. Sammen med Gud kan vi selv sette opp sunne grenser og rammer. 

Han har til og med pålagt oss å hvile

Når kalenderen er for full, skuldrene blir høye og jeg begynner å klage over at livet er stress, spør ofte mannen min «Hvem var det som planla alt dette?» Og i stor grad var det jo selvfølgelig meg selv. Noen ting må man, og av og til oppstår det situasjoner man bare må stå i. Men mye av det vi fyller ukene med er i bunn og grunn ting vi selv har valgt

I historien om Marta og Maria, er Marta fullt opptatt med å gjøre alt fint og flott for Jesus. Selv om intensjonen var god nok, var det ikke noe Jesus hadde bedt henne om å gjøre. Denne dagen hadde han tenkt at de to søstrene skulle få sitte ned og lytte til ham. Vi vet ikke hva som fikk Marta til å tenke at hun måtte ordne og fikse alt. Men det at hun blir skuffet og sur over at Maria ikke hjelper til, er en indikasjon på at det ikke var Jesu sin gode stemme som fikk henne til å gjøre det. Når vi stresser i vei og blir slitne av egne planer og ambisjoner, er det lett å synes synd på oss selv og at andre også burde stå på litt mer. 

Når vi stresser i vei og blir slitne av egne planer og ambisjoner, er det lett å synes synd på oss selv

Vi er ikke kalt til å slave under verken egne, andres eller samfunnets forventninger. Motgiften til stress er å daglig la oss definere av Faderens stemme som forteller oss hvem vi er og hva han forventer av oss. Det er å finne ut hvilke stemmer det er som driver oss, og si nei til de som ikke fører til liv. 

Er det noe jeg holder på med bare for å bevise at jeg er god nok, vil det å se hvilken verdi Gud setter på meg, hjelpe meg til å slippe taket. Holder jeg liv i relasjoner eller aktiviteter kun for ikke å skuffe andre, er det verdt å spørre Gud om hans perspektiv. Å leve i Guds frihet, handler om å tørre å ikke leve opp til alt vi tror andre forventer av oss, men å tro at Gud har det beste for oss. 

Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk (Gal 5,1)

Hørt siste Alvorspraten? #67 – De syv dødssyndene: VREDE og banning (Kjartan, Jon og Miriam)