Er du en av dem som sliter med å forstå Jobs bok? Hovedpersonen slet også med å forstå det som skjedde med han.

Hvorfor møter vi egentlig lidelse? Sykdom. Tidlig død. Ulykker. Naturkatastrofer. Hvor er Gud når jeg opplever sånt? Bryr han seg ikke om meg? Hvorfor skal jeg tro på ham hvis han ikke vil hjelpe meg når jeg trenger ham som mest? Opplever jeg lidelse fordi jeg har gjort noe galt? Er sykdom og motgang Guds straff for min sløvhet og synd?

Jobs bok i Det gamle testamentet tar for seg disse spørsmålene på en elegant og samtidig frustrerende måte. Elegant, fordi boka er et litterært mesterverk. Poesien er flere tusen år gammel, men holder fortsatt verdensklasse. Du trenger ikke være kristen for å innrømme det.

Hadde Job levd i dag, ville han garantert vært opptatt av miljøvern og bistand.

Samtidig er Jobs bok frustrerende. Den serverer ikke fasiten ferdigtygd på et fat. Vi blir nødt til å tenke sjæl.

Her er persongalleriet:

  • Job: En upåklagelig og rettskaffen mann fra landet Us (ikke USA). Hadde Job levd i dag, ville han garantert vært opptatt av miljøvern og bistand. Job har alt på stell, lever rett og gudfryktig. Så rammes han av trippel ulykke. Barna blir drept + fattigdom + sykdom. Ikke rart Job blir deprimert og suicidal.
  • Gud og Satan: Samtalen i himmelen mellom disse to hjelper oss å tolke det som skjer. Satan utfordrer Gud ved å stille spørsmål ved Jobs gudstro. Han mener den hviler på at Job lykkes i livet. Gud gjør en deal med Satan: Han tillater at Job rammes av en serie med ulykker. Gud stoler på at Job vil bevare troen, tross all motgangen.
  • Elifas, Bildad og Sofar: De tre vennene til Job kommer for å trøste ham i motgangen. Trolig var de vismenn i toppklasse på den tiden; talene deres er både filosofiske og poetiske.
  • Elihu: En yngre vismann som kommer inn mot slutten av boka. Vi kommer tilbake til ham.
Jobs venner har det jeg kaller en brusautomat-teologi. Det du gjør, avgjør hva Gud gir tilbake.

Job og de tre vennene er veldig opptatt av å finne forklaringen på lidelsen. Vennene er sikre på at Job har syndet, siden Gud straffer han. Job er helt uenig, han har jo levd så moralsk og rettferdig som mulig!

Gud hører bønn, griper inn og velsigner. Selv om vi ikke fortjener det. Det kalles nåde.

Jobs venner har det jeg kaller en brusautomat-teologi. Det du gjør, avgjør hva Gud gir tilbake. Synder du, straffer Gud deg tilbake. Det er ikke bare Jobs venner som tenker slik. Ideen om karma i buddhismen fungerer på samme måte: Du får det du fortjener. Gud reduseres til et resultat av våre handlinger, på godt og ondt. Spørsmålet er: Tenker vi på samme måte om Gud i dag? Tror vi på en Gud som bare reagerer på alt vi gjør?

Elihu avslører og refser denne tankegangen. Kort oppsummert påpeker Elihu at:

  • Gud er ikke avhengig av noe som helst fra oss, men våre medmennesker er det (35,6-8).
  • Gud hører og ser oss, så bare vær rolig: Han vil svare oss (35,14).
  • Gud er mye større enn vi kan forstå (36,26ff).
Den som tror at Gud lar seg redusere til et redskap for våre ambisjoner, vil bli skuffet.

Til slutt svarer Gud selv på Jobs kritikk. Gud legger seg ikke flat og beklager, slik ledere gjør nå til dags. Tvert imot, Gud utfordrer Job tilbake: Hva vet egentlig du? Kjenner du meg godt nok til å stille meg til veggs på denne måten? Har du tenkt over muligheten for at verden kanskje er større enn det som foregår i din egen lille sirkel?

Den som tror at Gud lar seg redusere til et redskap for våre ambisjoner, vil bli skuffet. Dette er kanskje dårlig nytt hvis du befinner deg et sted i livet hvor du er opptatt med å virkeliggjøre dine drømmer for livet ditt. Sorry, men Gud tilpasser seg ikke vår selvopptatthet. Han har skapt universet for å gjøre Jesus stor. Når våre liv formes etter hans drøm for verden, da faller brikkene lettere på plass. Da blir det lettere å møte både motgang og medgang, fordi vi tror på en Gud som er større enn våre opp- og nedturer. En Gud som er større enn alle ubesvarte spørsmål (dem kan det være mange av). Som lengter etter vår tro og tillit, selv når livet byr på store problemer. En tillit som gjør Satans anklager til skamme.

Sorry, men Gud tilpasser seg ikke vår selvopptatthet.

Sist, men ikke minst: Vår Gud er en Gud som hører bønn, som griper inn og velsigner. Selv om vi ikke fortjener det. Det er dette som kalles nåde. Det er det motsatte av brusautomat-teologien jeg nevnte innledningsvis. Den foreslår jeg at vi stapper inn i panteautomaten neste gang vi er på butikken. Nåden, derimot, beholder vi.