THE SEND – ta hele landet i bruk

For en god del år siden traska jeg gjennom Berlins gater. Jeg skulle følge opp noen misjonærer der og hadde litt tid på dagtid å slå i hjel. Mens jeg gikk i gatene bad jeg for Berlin. Jeg gikk forbi høyblokk etter høyblokk.

Noen av ungdommene som hang på utsiden fikk jeg prata litt med. Når jeg spurte om hva de drømte om for framtida forstod de ikke helt hva jeg mente. De skulle bli «NAVere». De bar ikke på håp og tro for hva livet skulle gi dem, og hva de skulle bidra med.

Lytt til Sennep-podden: #64 Spennende jobb eller leve menighet? Ja takk begge deler! Med Jeron Joseph (Siri Schnell Juvik)

Jeg starta å tenke på hvor mange mennesker som bodde i hver av disse. Og hvor mange som kjente Jesus i hver blokk. Hvor mange som kanskje levde uten et tydelig håp.

Senere disse dagene lærte jeg at dette området huset omtrent hundre tusen mennesker. Bydelen lå langt øst i Berlin og hadde en eneste aktiv protestantisk kirke. Den var på under hundre medlemmer. Det berørte meg. For egentlig hadde nok hver eneste høyblokk trengt en levende kirke.

Egentlig hadde nok hver eneste høyblokk trengt en levende kirke

Noen år senere hadde jeg og mannen min besøk av ei ung dame fra Montenegro. Ho fortalte om hvordan ho hadde starta og ledet den eneste kristne ungdomsgruppa i landet. Riktignok er ikke befolkningen i landet større enn vår hovedstad, Oslo.

Men bare en eneste ungdomsgruppe i hele landet?

Det er jo ikke nok!

Totalt visste hun om noen titalls lokale kristne. Vi kunne planta mange menigheter der.

I vårt eget land er selvsagt situasjonen en litt annen. I byen jeg bor i er det flere titalls menigheter og mange ungdomsgrupper. Slik er det i mange norske byer.

Les også: Forvandle byer og nasjoner – gjelder det meg? (Marte Kjøllesdal)

Allikevel når de eksisterende menighetene kanskje bare ut til 10 % av folket, og 3-4 % går jevnlig til gudstjeneste. Så det er fortsatt rom for menigheter og tjenester som søker å nå nye grupper mennesker med evangeliet. Men kanskje enda viktigere er det å plante i områder av landet der det er lite arbeid i dag.

Ei dame jeg kjenner (og som kjenner godt til at vi er kristne) gikk forbi hagen vår på 17. mai et år. Hagen var full av ungdommer som grilla, leka og bråka. Ho stod og studerte situasjonen litt før ho på klingende nordnorsk sa: «Er alle disse ungdommene kristne»?

De aller fleste menigheter plantes der det finnes mange menigheter fra før

Ho hadde nok aldri sett så mange unge mennesker med kristen tro før. Der ho vokste opp var det ikke et like blomstrende ungdomsarbeid.

Sendt Norge fikk ifjor Nordic Navigation til å levere en undersøkelse på menighetsplanting i Norge. Den viser klart at de aller fleste menigheter plantes der det finnes mange menigheter fra før. Rogaland og Agder topper statistikken.

Derimot har Oslo og Viken fylke desidert flest innbyggere pr kirke. 71 kommuner i Norge har kun én kirke, og mange av de ligger i Nord-Norge.

25. juni arrangerer vi THE SEND. En dag som er ment for å mobilisere oss til misjon og handling. I etterkant håper vi at noe av resultatet er oppstart av nye ungdomsarbeid og menigheter.

Det handler om å elske mennesker så høyt at jeg øser ut av mitt eget liv

Tenk om vi de neste årene kunne se en ny trend. At mennesker med visjon og tro, men også oppfølging og støtte flytta for å bygge og bo i områder der det er lite kristent arbeid i dag. De kunne fylle fastlegestillinger og lærerjobber, starte huskirker, søndagskoler og ungdomsgrupper.

I Første Tessalonikerbrev skriver Paulus om hvordan han ikke bare gav de evangeliet. Men han gav de sitt liv.

Når vi starta å plante kirke i Skien snakka vi mye om hvordan vi ikke skulle plante en kirke, men vi skulle plante livene våre.

Å pionere handler ikke først og fremst om å strukturere fram et nytt arbeid på en profesjonell måte. Det handler om å elske mennesker så høyt at jeg øser ut av mitt eget liv. Det handler om å elske mennesker på en sånn måte at vi tør å komme nær og dele hverdag og tro. Og det handler om å elske mennesker slik at jeg velger å høre til på det stedet jeg blir sendt, så det ikke blir meg og dem, og oss og de. Men vi blir del av et felles vi. For det er det som er misjon, en inkarnert livsstil.

Tenk om vi kunne se en bevegelse av mennesker som valgte å plante livene sine på steder der det fantes få kristne.

Tenk om barna i denne bygda fikk kristne elever i klassen

Hva ville skjedd med et lite bygdesamfunn dersom det kom noen familier og enkeltpersoner som slo seg ned, tjente samfunnet med alt de hadde av ressurser, bygde vennskap og relasjoner, og slik fikk modellert hvem Jesus er?

Tenk om barna i denne bygda fikk kristne elever i klassen, bygda fikk en kristen politiker eller lærer og kanskje sin første søndagsskole?

Jeg tror at Gud er virksom og nær overalt. Det er ikke slik at vi må komme oss i gang med pionerarbeid, fordi Gud ikke er aktiv der fra før. Jeg tror heller motsatt, han inviterer oss til steder og mennesker der han har bestemt seg for å gjøre mye – og han vil ha oss med.

Les også: Lev slik at du sover godt om natta (Arne Olav Røe)

Gud er heldigvis mer aktiv enn oss. Men jeg tror vi lever i en tid der Gud (og ikke bare Senterpartiet) ber oss ta hele landet i bruk. Tenk hva som kan skje! For en spennende reise!