Tiende – en velsignelse og utfordring

Dypest sett handler tienden om tro og overgivelse til Gud. Hvert sekund holder han oss oppe ved kraften i sitt ord (Hebr 1,3). Det er Herrens velsignelse som gjør rik, menneskets strev legger ingenting til (Ord 10,22). Det er fjernt fra Bibelens verdensbilde å tenke at vi har gjort oss fortjent til pengene våre kun ved vår egen innsats. Vårt arbeid og initiativ trengs absolutt, men Bibelen lærer oss at det er Guds verk at vi er i stand til det.

Dypest sett handler tienden om tro og overgivelse til Gud.

På den andre siden gjør latskap oss fattige (Ord 24,30-34). Vi må arbeide for å ha noe å gi i det hele tatt (Ef 4,28). Men kreftene og mulighetene for å arbeide er gitt oss av Gud. Det er i seg selv en velsignelse.

Abraham og Melkisedek

Hvor skal vi finne vår trygghet i livet? Abraham er et forbilde i det å stole på Gud. I konflikten med de fem kanaanerkongene vant Abraham tilbake alt som var stjålet, og frigjorde krigsfangene (1 Mos 14,14-16). Ved hjemkomsten møtte han på en ved navnet Melkisedek. Han var konge i Salem og prest for den høyeste Gud og kongen i den syndige byen Sodoma (1 Mos 14,17-20). Melkisedek møtte Abraham med brød og vin og velsignelse fra Gud.

Tienden som Abraham ga, er dypest sett rettet mot han som er fredens og rettferdighetens konge: Jesus.

Kongen i Sodoma, som Abraham hadde hjulpet, møtte deretter Abraham med et tilbud om å få beholde alt som var stjålet, bare han fikk tilbake folkene sine. Men Abraham avviste muligheten til å utnytte situasjonen i møte med den svekkete sodomerkongen. Abraham sa: “Jeg setter min lit til den høyeste Gud, han som bar fram himmel og jord.” (1 Mos 14,17-24), noe Abraham viste ved å gi Melkisedek tienden av alt.

I Hebreerbrevet trekkes det en sammenheng mellom Melkisedek og Jesus. Det indikerer at tienden som Abraham ga, er dypest sett rettet mot han som er fredens og rettferdighetens konge: Jesus.

Hørt Alvorspraten? #57 Likekjønnet ekteskap og Åses forventninger til bryllupsnatten (Kjartan, Reza og Miriam)

Tienden er å søke Gud først

Med stor rikdom følger lett korrupsjon, falskhet, bestikkelser, maktmisbruk og annen urett, fordi hjertet så lett fanges av kjærlighet til penger og lysten til alt mulig (1 Tim 6,9). Men Gud vil at vi søker hans rike og hans rettferdighet først, så skal han gi oss alt det andre i tillegg. Tør vi å stole på det?

Skal vi forvalte på en god måte, må vi sette Gud først.

Gud vil at vi skal lære å bli gode forvaltere, altså ta vare på det som egentlig er Gud sitt. Men skal vi forvalte på en god måte, må vi sette Gud først. Det gjør vi ved å gi ham det som egentlig er hans (tienden), før vi forvalter våre egne penger og eiendeler. Forøvrig forvalter mange av oss også det som tilhører andre, litt avhengig av hvilke jobber vi har.

Gud vil vi skal ha rikelig av alt vi trenger. Han evner å besørge oss alt vi evner å ta hånd om. Det er derfor Jesus sier:

Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier? Og dersom dere ikke har vist troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe dere selv kan eie? (Luk 16,10-12).

Til slutt vil jeg framheve tre områder der tiendeprinsippet kommer til uttrykk.

En hjelp til å stole på Gud og leve overgitt til ham

Å betale tienden til menigheten er en praktisk hjelp til å tenke på Guds rike før våre egne behov, i tro til at Gud gir oss alt det andre i tillegg. I møte med økonomiske bekymringer kan vi lett tenke at vi ikke har råd til å betale tienden.

Det er lett å tenke at de hundrelappene i tiende da jeg studerte og bare hadde en liten kveldsjobb var greit. Men med en høy årsinntekt og noen tusen i tiende, er det lett å tenke at vi trenger de tusenlappene til andre ting.

Er det slik at jo mer vi har, desto mindre avhengig av Gud blir vi?

Er det slik at jo mer vi har, desto mindre avhengig av Gud blir vi? Gjelder hans løfte om å gi oss det vi trenger bare når vi tjener lite? Eller gjør vi oss avhengige av ting vi egentlig trenger, og uavhengige av han som faktisk eier alt?

En hjelp til å leve raust og høste velsignelse

Vi skal elske Herren av hele vårt hjerte. Kjærligheten gir. Gud elsket så høyt at han gav det beste han hadde, sin egen sønn. Ved hans nåde blir også vi rause givere (Joh 3,16; 2 Kor 8,1-5).

Milliardæren Trond Mohn, en av Norges rikeste menn, har gitt hundrevis av millioner til ungdom, idrett, sykehus, forskning og mye annet. På NRK-programmet Torp sa han: “Det er en velsignelse å gi”. Tenk å oppdage det! Desto mer vi har, desto mer ansvar hviler det på oss når det gjelder andres behov.

Les siste Tre:Enig? Kan kristne bruke penger på dyre ferier og merkevarer?

Men det er ikke bare gleden over å bety noe for andre som velsigner oss, også erfaringen av å bli velsignet tilbake av Gud.

Jeg og familien har utallige historier om økonomiske under, overnaturlig (guddommelig) forsørging og Guds inngripen. Som ikke bare har gitt oss det vi trengte, men langt mer enn det vi både hadde tro for å be om.

Gud har sagt i sitt ord: “Kom med hele tienden og prøv meg på denne måten, så skal jeg øse velsignelse ut over dere i rikt mål” (Mal 3,10-11). Det gjør at både tienden kan øke og vi kan høste mer både av den og andre såkorn. Å så for å kunne høste gjelder både tienden og andre ting.

Mat i Guds hus

Tienden er også Guds prinsipp for at menigheten skal ha det den trenger for å fullføre oppdraget Jesus gav.

Veldig mye av det vi som menigheter driver med krever penger. Hjelp til fattige, trykking av bibler og litteratur, utsending av misjonærer, lønn av arbeidere, reising i tjenesten, osv. Alt dette kan vi gjøre fordi det er økonomiske midler å ta av i Guds hus.

Veldig mye av det vi som menigheter driver med krever penger.

Loven i Det gamle testamentet regulerte dette med tiende, slik at levittene, prestene og alle som gjorde tjeneste i Tabernaklet og i Templet kunne utføre tjenesten sin. I Nehemjas bok ser vi hvordan det gikk når en fiende overtok lagerrommene for tienden. Det var ingen mat å gi, ingen prester til å gjøre tjeneste og alt stoppet opp (Neh 13,1ff)

Paulus sier at på samme måten har Herren fastsatt at de som forkynner evangeliet skal leve av det (1 Kor 9,13-14). Dette ansvaret er det også en velsignelse at vi kan bære sammen.

Lederne i menigheten er satt til å forvalte disse pengene på vegne av Gud slik at de økonomiske midlene i hans hus rekker til det Gud vil.

Lytt til Bibelkvarteret: Ting å vite om tienden (Per Arne Gjerde)

Disse tiendemidlene omtales som “mat i Guds hus” (Mal 3,10). Maten kan både være fysisk mat for de som sulter, eller det kan være åndelig mat i form av Guds ord.

Når Jesus sa at Herrens ånd hadde salvet ham til å forkynne et gledens budskap for de fattige (Luk 4,18), tror jeg han mente åndelig fattigdom så vel som materiell fattigdom. Å bruke tienden rett handler derfor om å gi de gode nyhetene til mennesker.