Tre minnerike julefeiringer
Terje, Tone og Solveig deler tre julevitnesbyrd.
Tre:enig?
Tre:enig? er vår spalte på Sennep.net hvor vi spør tre personer i ulike livssituasjoner hvordan de takler en gitt problemstilling eller spørsmål.
Terje, leder i Kristent Nettverk
Kona mi jobbet senvakt, og ungene feiret jul andre steder. Men å være frivillig medarbeider hos Frelsesarmeen skulle bli en julaften jeg aldri vil glemme.
Sent på kvelden kjørte jeg “Kåre” hjem til en tom leilighet på Byåsen i Trondheim. Vi hadde vært sammen og feiret jul i Frelsesarmeen denne kvelden. Han hadde levd over 20 år lengre enn meg, og på en slik spesiell kveld hadde mye på hjertet. Det startet lystig med sjømannslivet som ungdom. Så ble samtalen mer alvorlig når han delte om det å bli enkemann uten barn. Vi avsluttet samtalen med å snakke om hvor viktig det er å ha noen som bryr seg.
Like før jeg kjørte Kåre hjem, kom “Robert” bort til meg for å si takk for laget. I november hadde kona tatt med seg de to barna og dratt hjem til “Viken”. Hun ville ikke leve sammen med ham mer. Etterpå ville ikke Robert leve sammen med noen, aller minst med seg selv. Før jul hadde han proviantert rikelig for å kunne drikke seg gjennom jula. Om morgenen julaften hadde han hatt whisky flaske i ene hånden og nummeret til Frelsesarmeen i den andre hånda. Han valgte å ringe, og vi gikk rundt juletreet sammen og sang «Deilig er jorden» midt i alt kaoset.
Den kvelden møtte jeg blant annet studenter fra Kina, gateselgere fra Romania, pensjonister fra Norge, folk som meg selv som er mennesker. Mennesker som er skapt av Gud med en lengsel etter mening og håp. Jeg fikk delt ord om håp gjennom Jesu liv med dem, og opplevde å få mer enn jeg ga. Jeg fikk erfare en julekveld med glede, tro og håp, og var takknemlig da jeg hentet Lise, som hadde jobbet senvakt.
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel. (Jesaja 7,14)
Tone, misjonær for MWBPI på Filippinene
Første jula jeg hadde på Filippinene var spesiell. Da oppdaget jeg at opplevelsen av adventstid og jul har veldig mye med lukter å gjøre.
I Norge så er det lukten av klementiner, nellik, gran, stearinlys, pinnekjøtt og svineribbe. I og med at det ikke er noe av det på Filippinene, og at fokuset vårt før jul var å hjelpe de fattige med mat til jul, så ble det ikke mye anledning til å savne ting fra Norge.
Jul er familietid. Å være langt borte fra sine egne kan være ensomt. Men det å se alle de takknemlige familiene som fikk julekurver med mye god mat til jul, veide opp for savnet av min egen familie.
Jul på Filippinene er også en tid hvor det er viktig for familien å samles. Om det lot seg gjøre, så la vi til rette slik at de barna på barnehjemmet som hadde mulighet for å være sammen med familien sin, fikk noen dager sammen med dem. Selv om barna kom fra fattige og elendige forhold, så valgte de familien fremfor å ha det fint på barnehjemmet.
Jeg er takknemlig til Gud for alle opplevelsene Han har gitt meg i årene på Filippinene.
Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. (Gal 4,4-5)
Solveig, pensjonist og pioner
Eg har alltid vore glad i å feira jul! Å tenkja på at Jesus, vår frelsar, kom til jord, fyller meg med stor glede.
Jula er ei høgtid der vi skaper tradisjonar. Ein av våre tradisjonar har vore å ha ein open heim. Når vi oppdagar at nokon var einsame, åleine eller trong nokon å vera i lag med på julaftan, inviterer vi dei til å vera i lag med oss.
Ei jul på 1980-talet fekk vi høyra at ein nyfrelst mann i femtiåra trong ein plass å vera julaftan. Han hadde hatt alkoholproblem og var separert frå kona si. Med glede inviterte vi han til oss for å feira jul saman. Alle barna var heime. Det var minstejenta på 9, fire tenåringar og eldstemann på 21.
Og for ein julekveld det blei! Det var julemiddag og julebrus, og gjesten vår sin første jul utan alkohol. Vi las juleevangeliet, song og takka. Det var fest og glede. Gjesten vår samtalte med alle, vi hadde det så gildt saman med gåver og smil. Vi var alle glade for å dela julaftan med han.
Seinare kom han tilbake til dette juleminnet og fortalde ofte kor mykje det hadde betydd for han å vera hos oss og oppleva harmoni, fred og glede og at vi brydde oss.
Han vart bevart hos Jesus og ekteskapet vart gjenreist. Han er heime hos Herren no.
Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager. (Mika 5,1)
TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)
- Les og mediter over disse versene:
- Jesaja 7,14
- Galaterne 4,4-5
- Mika 5,1
- Hva sier disse versene om Jesu fødsel, og hva betyr det for oss?
- Hvordan kan vi sette fokus på Jesus i jula? Er det noe i disse vitnesbyrdene du blir inspirert til å gjøre selv?
