Tro til Gud er langsiktig og involverer barna
Når vi innser at Gud arbeider over flere generasjoner, forstår vi at barn og unge bør ha en avgjørende plass i menigheten og i arbeidet med å utbre Guds rike.
I løpet av alle årene jeg har tilhørt kristne miljøer, har jeg lagt merke til en tendens: Vi snakker ofte om tro som noe kortsiktig.
«Jeg har tro for å ta den utdannelsen»
«Jeg har tro for å flytte til det stedet»
«Jeg har tro for å søke på den jobben»
Det er ingenting galt ved dette. Men om håpet vårt og forventningene våre bare kretser rundt hva som vil skje de neste 3-5 årene, mister vi et vesentlig perspektiv.
Marie Monsens historie
I så måte er Marie Monsens historie verdt å tenke over. Hun var en norsk misjonær og pionerkvinne. Hun var født i Bergen i 1878, giftet seg aldri, og hun reiste til Kina som misjonær i perioden 1901-1932. Der opplevde hun stor vekkelse, borgerkrig og farefulle reiser. En gang ble hun faktisk tatt til fange av sjørøvere.
«Å leve i Guds kall betyr å leve for noe større enn vi selv kan høste fruktene av.»
I 1932 reiste hun hjem til Norge for godt. Hun lot seg døpe med troendes dåp, og ble derfor ikke lenger spurt om å forkynne hos sin misjonsorganisasjon NLM. Og i 1949 ble alle vestlige misjonærer kastet ut av det kommunistiske Kina, og myndighetene tok kontroll over kirkene.
Så når Marie Monsen døde i 1962, var det lite ved hennes livslange innsats hun selv kunne se fruktene av.
Men flere tiår etter hennes død, kunne likevel kristne fra den kinesiske husmenighetsbevegelsen fortelle om hva hun har betydd. Mange millioner kristne i Kina regner henne som sin åndelige mor.
Da Broder Yun i 2002 utga boken Den himmelske mannen, æret han Marie Monsen i starten av boka for hennes bidrag til den store vekkelsen Kina har erfart i moderne tid.
Marie Monsens historie taler derfor til mange lenge etter hennes død.
En tro som overlever våre år på jorden
I Hebreerne kapittel 11 møter vi en annen type tro enn den kortsiktige.
I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det (vers 13)
Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. (vers 39)
Siden disse trosheltene ikke fikk det som var lovet, betydde det at både dem og Gud mislyktes?
På ingen måte.
Bibelhistoriens store troshelter levde i en tro om en framtid de ikke levde lenge nok til å se realisert. De trodde Gud ville gjøre noe blant dem som var så stort og omfattende at det ville kreve flere generasjoners tålmodige arbeid.
Å leve i Guds kall kan bety å arbeide mot noe som foregår lenger enn vår egen levetid. Noe som vi ikke nødvendigvis vil se alle fruktene av mens vi lever. Men hvor vi hilser velkomment fortsettelsen av det Gud gjør blant oss, selv etter våre dager er over.
«Det betyr å sørge for at neste generasjon kristne skal kunne bygge videre på innsatsen vi legger ned, og ha et bedre utgangspunkt enn det vi fikk overgitt fra forrige generasjon.»
Å leve i Guds kall betyr å leve for noe større enn vi selv kan høste fruktene av.
Det betyr å sørge for at neste generasjon kristne skal kunne bygge videre på innsatsen vi legger ned, og ha et bedre utgangspunkt enn det vi fikk overgitt fra forrige generasjon.
Når vi forstår Gud arbeider over flere generasjoner, forstår vi at barn og unge bør ha en avgjørende plass i menigheten og i arbeidet med å utbre Guds rike.
Jesus om barna
Når Jesus underviser om menigheten i sin tale i Matteus kapittel 18, trekker han fram barna ved flere anledninger. Jesus oppfordrer oss til å:
- Vende om og bli som barn (vers 3)
- Gjøre seg selv liten som et barn (vers 4)
- Ta imot et barn (vers 5)
- Ikke forføre et barn (vers 6)
- Ikke forakte et barn (vers 10)
- Ikke la et barn ødelegges eller gå fortapt (vers 14)
Vi kan sammenfatte det Jesus sier om barna til tre lærdommer:
1 Vi kan lære av barns enkelhet, tillit og bekymringsløshet
Det er fort gjort å tenke at det er noe voksent og ansvarlig ved å bekymre seg. Da har man på en måte vist at man har tenkt over hvor mye som faktisk kan gå galt, og hevet seg over bekymringsløse, ugjennomtenkte og naive personer.
Et slikt ideal er Jesus helt avvisende til. Han vil at vi skal lære oss å ha full tillit til Gud. I stedet skal vi kaste alle bekymringer på Herren, og la hans fred fylle hjertene våre (Matt 6,25; Fil 4,6; 1 Pet 5,7).
Barns evne til å være tillitsfulle, ydmyke og se seg selv som avhengige av andre er et forbilde på hvordan vi alle trenger å leve i forholdet vårt til Gud.
2 Vi tar imot alle barn i tro til Gud
Det er fort gjort å forakte barn og avskrive dem når det gjelder tro. De kan være umodne, barnslige, urolige og gjøre mye rart. På Jesu tid hadde barn begrenset sosial verdi. Slike oppfatninger eksisterer også mange steder den dag i dag.
Men Jesus snur også dette på hodet. De som tar imot et lite barn, tar imot Jesus selv. Framfor å vente på at barn blir voksne, kan vi allerede mens de er små inkludere dem i menighetens familiepregete liv, og lære dem å følge Jesus.
3 Vi behandler dem med respekt og trofasthet
Jesus bruker uvanlig kraftige ord for å advare oss mot å lokke barna til fall (Matt 18,6-8). Ingen andre steder i evangeliet bruker Jesus så sterke uttrykk for å understreke alvoret. Det at barn er tillitsfulle og stoler på voksne tillitspersoner, skal ingen voksne bruke for å utnytte eller misbruke dem på noen som helst måte. Ingen må heller utnytte barn for å få dekket egne behov for bekreftelse og det å bli likt. Barn trenger derfor trygge voksenpersoner med selvinnsikt og dømmekraft, og det må være retningsgivende for menighetens arbeid med barn og unge, og ellers i samfunnet.
Det siste Jesus understreker, er at Gud ikke vil at en eneste en av barna skal ødelegges eller gå fortapt. Han setter dette i sammenheng med lignelsen om de 99 sauene, og gleden over å finne den ene som var borte.
Alt som Jesus sier rundt barnas plass i sin menighet peker i samme retning:
- De er viktige for Gud
- De må behandles med respekt og ivaretas på en god måte
- De må inkluderes i menighetens familieliv
- De må få mulighet til å lære å følge Jesus og ved det bli sunne og modne mennesker som bryr seg om andre
- Når de selv blir voksne, skal de ha erfaring med hvordan man gir evangeliet om Guds rike videre til neste generasjon igjen
Tro knyttes alltid til Gud, og han jobber med et større tidsperspektiv og med mange flere mennesker enn vi klarer å ha oversikt over. Samtidig involverer han mennesker i det han gjør.
Derfor må vi tenke som mange bønder tenker om gårdsbrukene sine: Man må ta med neste generasjon i alt skal som gjøres, og etterlate det i bedre stand enn man overtok.
Mer fra Arne Olav: En integrert tro – å vandre for Guds ansikt
