Som 17-åring begynte jeg å være aktiv i kristne miljøer i Trondheim. Jeg følte meg ganske annerledes enn de andre. I møte med mennesker med sterk overbevisning og nådegaver, hadde jeg liten tro på at jeg hadde noe å komme med. For meg var det en befrielse å oppdage hva inkarnasjonen betyr i praksis.
Hver jul feirer vi at Gud ble menneske, den såkalte inkarnasjonen. Jesu fødsel var en engangshendelse for 2000 år siden. Men inkarnasjonen var aldri ment til å stoppe med han. Han var bare startskuddet for noe nytt. At inkarnasjonen skulle skje i oss alle.
Hvorfor har inkarnasjonen noe med oss å gjøre?
For det første handler det om en dyp forandring i oss til det bedre. Hvor Den hellige ånd former deg og meg til å bli mer lik det mest ekte og sanne mennesket som har levd – Jesus Kristus (2 Kor 3,18). Pussig nok blir jeg enda mer meg selv også i samme slengen. Når jeg ber gjør Guds ånd noe med meg, med mine verdier, holdninger og dømmekraft. Når jeg leser Bibelen og åpner meg for det som står der, blir det etter hvert en naturlig del av hvem jeg er (Hebr 4,2). Ordet blir menneske, også i meg (Joh 1,1). Det Gud sier blir noe jeg selv sier, med min egen dialekt. Som jeg står inne for, uten å skylde på noen andre.
For det andre betyr det at jeg kan ikke fortsette å leve som før. Når Gud blir en del av livet mitt, kaster han gradvis lys over hva jeg trenger å ta et oppgjør med i mitt eget liv (Rom 2,4). Ikke på en fordømmende måte som får meg til å føle meg liten, men hans kjærlighet og nåde hjelper meg ut av det jeg innerst inne vet ikke er rett og bra.
For det tredje starter inkarnasjonen med dåpen. Der blir vi en del av det som skjedde med Jesus Kristus, Guds sønn. Vi dør fra vårt ego slik Jesus gjorde på korset, og blir reist opp til et nytt liv slik Jesus ble. Vi mottar Den hellige ånd, slik Jesus også gjorde. Dåpen i vann og Ånd, uansett hvor banalt dette ser ut, er en nødvendig start på dette nye livet fra Gud.
Bibelen sier mye om tilgivelse, overbærenhet og det å rydde opp i uenigheter og oppførsel man reagerer på.
For det fjerde bringer inkarnasjonen meg nærmere andre mennesker, som Gud også har skapt. I alle årene jeg har vært en kristen, har jeg møtt svært mange forskjellige personligheter. Og de har møtt meg. Noen blir nære venner, noen bekjente, andre er mer krevende å forholde seg til. Selv om det er vanskelig å innse noen ganger, handler det både om hvordan jeg er som person, og hvordan de andre er. Derfor er det lett å forstå at Bibelen sier mye om tilgivelse, overbærenhet og det å rydde opp i uenigheter og oppførsel man reagerer på. Akkurat som i en vanlig familie. Det er en av grunnene til at Bibelen bruker familiebegrepet om menigheten, stedet for å erfare ekte kjærlighet og trofasthet.
For det femte handler det om at Gud har tenkt at vi skal fortsette å være mennesker med forskjellige personligheter og preferanser. Jesus var jo også et vanlig menneske som oss. Alle forkynnerne du frykter eller ser opp til er også vanlige mennesker.
Å være Jesu etterfølger handler om å stå for de valgene du selv tar i lys av det Jesus har sagt.
Inkarnasjonen er altså ment å gjøre oss til ekte, sanne, varme, ærlige, ydmyke, pålitelige, takknemlige og omsorgsfulle mennesker. Med beina plantet på jorda. Slike kristne som de fleste nordmenn liker. Men å følge Jesus er å leve for Gud. Vi har en drivkraft, retning og mening i livet mange sekulære nordmenn har problemer med å forstå. Bare hør hva Jesus sier:
Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det. (Luk 9,23-24)
Oppfordrer Jesus oss her til å ikke stole på vår egen dømmekraft? Lukke øynene og la seg passivt ledes av andre? Tvert imot. Hver enkelt må selv velge frivillig å overgi seg til Jesus. Det betyr ikke at noen skal fortrenge sin kritiske sans eller presses til å handle på tvers av sin egen tro og samvittighet. Å være Jesu etterfølger handler om å stå for de valgene du selv tar i lys av det Jesus har sagt. Å opp for det som er viktig, rett og sant, også når det koster noe.
Det fins ikke noe bedre alternativ enn å være seg selv i lys av det Jesus har gjort.
Det fins ikke noe bedre alternativ enn å være seg selv i lys av det Jesus har gjort for oss og med oss. Hans tilgivelse og nåde er sterk nok til at vi kan leve i lyset, søke Gud sammen og være åpne om personlige prosesser med brødre og søstre (1 Joh 1,7). Dette har vært avgjørende for meg for å leve som et helt menneske og samtidig følge Jesus, uten å måtte lage meg en fasade eller å si og gjøre det samme som alle rundt meg.
Det er snart 20 år siden jeg tok valget om å følge Jesus. For meg er det befriende å forstå at det er plass i Guds rike til en som meg, en historieinteressert fotballnerd og småbarnspappa fra Trøndelag. Eller til deg, hvem du måtte være.
Inkarnasjonens mål er å gjøre oss alle til levende bevis på at Gud og menneskeheten har funnet hverandre. Her er vi underveis alle sammen, men utfordringene våre kan være ulike:
- Ikke gjem deg i frykt for hva andre mener. Ikke vær en passiv og stille tilskuer til det som skjer. La andre få se og høre hva Gud har lagt ned i deg. By på deg selv.
- Ikke åndeliggjør alt du føler. Det skaper bare avstand. Bli et ekte og sant menneske. Det gjør det lettere å bygge ekte vennskap.
- Ikke avskriv bønn, profeti og tungetale som noe svermeriske greier. Det meste av det Gud gjør har en svært så menneskelig innpakning, uten at det svekker kraften i det han gjør. Han inviterer også deg til å ta del i dette. På tross av din gudegitte skepsis.
«Når jeg leser Bibelen og ÅPNER MEG for det som står der, blir dette etter hvert en naturlig del av hvem jeg er.» Fantastisk viktig sannhet til inspirasjon og oppmuntring. Veldig god artikkel!
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding 🙂