Jeg har levd under fordømmelse. Gud har ikke dømt meg, men jeg har dømt meg selv, og tenkt at Jesus fortjener så mye bedre enn det jeg klarer å prestere.
Det engelske ordet for å fordømme betyr blant annet å ubrukeliggjøre. På norsk er dette oversatt til kondemnere. Når et forsikringsselskap kondemnerer en bil erklærer de at den er ubrukelig og ikke verdt å reparere. Jeg har altså, uten å vite det, erklært at jeg er ubrukelig for Gud.
Heldigvis har ikke dette rotfeste i Bibelen. Tvert imot, faktisk. Paulus sier:
Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus. (Rom 8,1)
Da jeg virkelig skjønte hva disse ordene innebar, forandret det livet mitt.
Jeg liker å trekke paralleller til filmen «Løvenes Konge». De fleste kjenner historien: Løveungen Simba, kronprins av Løveriket, blir vitne til sin egen fars død. Dødsfallet var planlagt av hans onkel, Scar, som lurer Simba til å tro at det hele var hans feil. Han ber Simba dra sin vei og aldri komme tilbake. Det gjør Simba, og hele oppveksten lever han under fordømmelsen av å ha drept sin egen far.
En dag får han et møte med fortiden. Faren hans taler til ham fra himmelen, og sier: Husk hvem du er. Det gjør at Simba vender tilbake til løveriket og tar opp kampen mot Scar og hyenene som har ødelagt landet mens han var borte.
Din renhet og hellighet kommer ikke av ditt eget strev, men av at Jesus døde på korset for dine synder.
Vi kan lære mye av denne historien: Simba var prins, vi er kongssønner og kongsdøtre av den levende Gud. Simba hadde Scar som fiende, vi har Satan. Han prøver konstant å ødelegge for oss, og en av våpnene hans er fordømmelse. Han minner oss på alt vi har gjort galt og lurer oss til å tro at vi ikke er verdige til å være Guds barn.
Vet du hva dette gjør med oss? Det driver oss lengre bort fra Gud. Akkurat som Adam og Eva i hagen; da de skjønte at de var nakne prøvde de å gjemme seg for Gud. Når man har gjort en feil er det så lett å holde det for seg selv og gjemme seg bort.
Vi er kalt til å være Jesus på jorda.
Problemet da er at vi ikke får levd i det Gud har kalt oss til. Simba var kalt til å være tronarving, og vokte Løveriket etter faren sin. Vi er kalt til å være Jesus på jorda. Hør hva Jesus sier i Markus kapittel 16,17-18:
Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. om de drikker dødelig gift skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.
Det er store ting Jesus lover oss her. Dette krever imidlertid at vi har tro, både på Jesus og på oss selv. Hvis vi tillater oss å leve under fordømmelse får vi ikke gjort noe som helst. På samme måte som at man ikke kan bli frelst av å gjøre gode gjerninger, kan vi ikke miste frelsen av å gjøre en synd.
Les også: Ikke undervurder vitnesbyrdet ditt (Marte Askeland Skjelvik)
Din renhet og hellighet kommer ikke av ditt eget strev, men av at Jesus døde på korset for dine synder. Det er Han alt handler om. Når du tror på Jesus blir alle dine synder vasket bort. De finnes ikke mer.
Du kan reise deg igjen og fortsette å tjene Gud, vel vitende om at ingen kan ta fra deg rettferdigheten du har i Kristus.
Hva da med de syndene vi enda ikke har gjort? Jo, Jesus tok de også. Det er vanskelig å forstå. Selv har jeg tenkt at jeg har brukt opp sjansene mine. At Gud umulig kan fortsette å tilgi meg.
Men det er en løgn fra djevelen. Og når jeg tror på den løgnen mister jeg frimodigheten, og eliminerer meg selv slik at jeg ikke lengre er tilgjengelig når Gud vil bruke meg; Jeg tør ikke be for syke fordi jeg er usikker på om Gud vil helbrede gjennom meg. Jeg tør ikke dele Guds ord fordi en vond klump i magen forteller meg at jeg er en hykler; hvordan kan jeg undervise andre når jeg ikke er feilfri selv?
Les også: Å leve rent i en seksualisert kultur (Sunniva Ørnes)
Vi er mennesker. Vi er ikke perfekte. Men det visste Jesus da han døde på korset. Han visste at vi aldri ville bli perfekte. Det var også derfor han døde. Han ville ha oss likevel.
Og nei, man skal ikke bruke friheten i Kristus som et påskudd for å gjøre synd. Men når man virkelig får oppleve denne friheten vil man tjene Gud ut av kjærlighet og ikke frykt. Det blir ikke lengre noe du gjør for å se bra ut i andres øyne, eller for å få status i det kristne miljøet, du gjør det for Gud.
Les også: Generasjon prestasjon (Kristine Sandvik Krogsgård)
Samtidig vet du at det ikke er noen fordømmelse hvis du gjør en synd. Du kan reise deg igjen og fortsette å tjene Gud, vel vitende om at ingen kan ta fra deg rettferdigheten du har i Kristus. Den er din, gitt til deg av Jesus, ikke fordi du fortjener det, men fordi Jesus elsker deg.
